Snur på flisene

Trenger hjelp

Norsk Byggkjeramikkforening vokste ut av et forskningsprosjekt hos Sintef i 1988. Senere trengte produsenter og leverandører å enes om bedre kvalitet på keramikkproduktene. Foreningen omtaler seg som et kunnskapssenter og har i over 30 år fremmet forskning på materialer og sammensetning på alt av fliser, naturstein og tilstøtende lim-, fuge- og membranprodukter.

I tillegg har bestandige keramikkprodukter for eksteriør og fasade blitt utviklet. 

– Hva er bærekraftsproblemene til denne bransjen i dag? 

– Medlemmene våre opplever at bærerkraftsterrenget har vært vanskelig å manøvrere i. Det har vært vanskelig å orientere seg og finne ut hvor vi som bransje starter for å bli mer bærekraftige. Vi trenger nå hjelp fra arkitektene til å finne ut hva et bærekraftig keramikkprodukt, hvilken miljøsertifisering som bør gjelde og eksempelvis livsløpsanalyser bør prioriteres foran andre vektorer. 

Bruke flisen om igjen

Om ikke nordmenn skifter bad like ofte som de skifter underbukse, så er hyppigheten på utskifting av bad en tilbakevendende «snakkis» i både bransjen og hverdagslivet.

Ifølge Tharaldsen vil imidlertid bransjen nå gjerne at badene blir stående mye lengre, men samtidig arbeide frem løsninger, sammen med arkitektene, for å øke ombruk og få til en overgang til sirkulærøkonomi. 

– Når vi bygger noe vil vi jo gjerne at det skal stå i hundre år, men vi har frem til nå aldri tenkt at produktene skal gjenbrukes. Innenfor keramikken har det derfor vært forsket på produkter som gjør at flisen faktisk kan bli stående. Med ombruksbølgen har dette snudd og da sliter keramikken, fordi det er forsket frem hvilken støp den skal sitte i for at den skal vare lengst mulig. 

– Hva gjør dere med dette? 

– Her må vi forske og innovere innenfor en sirkulær tankegang og finne opp produkter og sammensetninger som gjør ombruket lettere. Samtidig er det selvsagt det aller beste at badene blir stående så lenge som mulig.

Kan miste medlemmer

Alle medlemmer av Norsk Byggkjeramikkforening blir nå anbefalt å «kartlegge deres egen bæredyktighet og få den dokumentert. Det vil også bli et krav for fremtidige medlemmer. Dette gjøres for å skape en felles start for foreningen. 

– For å skille ut de medlemmene som virkelig vil bli grønnere, har vi innført at alle må bærekraftsrapportere driften sin. Dette kan medføre at vi mister medlemmer, og noen svelget to ganger da jeg la frem forslaget, men for oss er det viktig at alle viser til handling. Plukker man søppel alene kan man miste motet, men er man flere tusen føles det kraftigere. Derfor er det viktig at vi nå gjør dette løftet sammen som bransjeforening.

– Hva skyldes dette nye engasjementet? 

– Det handler om at vi nok var en bransje som var litt forvirret rundt hvor vi startet. Da har man litt for lenge valgt å være passiv og ikke gjort noen ting. Jeg kom tidligere fra VVS-bransjen, som hadde noe av den samme utviklingen. Det føltes håpløst, men det er også håpløst om en ikke gjør noen ting. Min oppgave nå er å veilede medlemmene til å velge gode løsninger og få dem igangsatt. 

– Hva mer trenger keramikkbransjen fra arkitektene? 

– Allerede har vi løsninger som kan tas ned og settes opp igjen, spesielt på fasader. Innendørs limer vi fremdeles stein og fliser fast. Her må både vi, arkitektene og andre komme sammen for å innovere og gjøre alt vi kan for at dette 8000 år gamle byggematerialet fortsatt skal være med oss videre.