Stor hall, bittelite skritt

Ny ombrukshall for byggevarer åpnet i Oslo. Hva har det å si for regionens arkitekter? 

Ny ombrukshall for byggevarer åpnet i Oslo. Hva har det å si for regionens arkitekter? 

Bilde fra åpning av ny ombrukshall i Oslo

Statsbyggs direktør for bærekraft og spesialfag, Anders Fylling (t.v.), daglig leder Emil Rygh i Sirkulær Ressurssentral, statssekretær Nancy Anti (Sp) i Kommunal- og distriktsdepartementet og byråd for næring og eierskap i Oslo kommune, Rina Mariann Hansen, under åpning av Sirkulær ressurssentral på Økern i Oslo, tirsdag 14. mars. 

Foto: Statsbygg
>

Tirsdag morgen åpnet Sirkulær ressursentral på Økern i Oslo. Her tilbys, både fysisk og på nett, brukte byggevarer, samt midlertidig lagringsplass av brukte byggevarer i påvente av byggestart. 

– Dette er et av Europas største byggevarehus for brukte byggevarer og overskuddsvarer. Vårt mål er ta imot og selge varer som normalt ville blitt avfall til konkurransedyktige priser, sa Emil Andresen Rygh, daglig leder i Sirkulær Ressurssentral, til Arkitektur tirsdag

Hallen, donert av Statsbygg, har allerede fått tilnavnet «byggebransjens Fretex». Men hva vil det nye tilbudet ha å si for Oslo-regionens arkitekter? 

Et bittelite skritt

Åshild Wangensteen Bjørvik, arkitekt og daglig leder i Mad, var tilstede på åpningen av Sirkulær ressurssentral tirsdag. Mad er blitt kjent for godt ombruk, blant annet gjennom prosjektet Kristian August gate 13 i Oslo sentrum.

Hun mener etableringen av ressurssentralen er veldig viktig for byggebransjen i Oslo-området. 

– Det er fint og på høy tid at det åpnes en slik sentral i Oslo. Det er også bra at den ligger så sentralt til i byen, siden det er her materialene finnes, og at vi dermed får minst mulig transport.

For Mad-lederen er imidlertid dette kun første skritt på veien mot et større system for å utnytte og gjenbruke ressursene i norske byer. 

– Skal man få til ombruk i stor skala trenger man en infrastruktur som er tilrettelagt på et samfunnsnivå – på samme måte som vei, vann og internett. Skal vi bedrive den grad av «urban mining», urban ressursutnyttelse, som kreves i fremtiden, må felleskapet ta ansvar for tilrettelegging. Ressurssentralen, med en del offentlig aktører som samarbeidspartnere, er et bittelite skritt i riktig retning. 

– Hvorfor bittelite? 

– Fordi det trengs mye mer, i større skala og over hele Norge. Det er fundamentale endringer som må skje, hvor vi skal bort fra den lineære bruk-og-kast-linjen og over til en sirkulær bransje. Vi må ha høyere kvalitet på alle byggematerialer, og vi trenger mer industrialisering og infrastruktur. Da må det enda mer grunnleggende initiativer til enn dette. 

– Må bli enklere

Konkret håper Wangensteen Bjørvik at den nye ombrukssentralen også er første skritt mot at flere aktører tenker ombruk tidlig i planleggingen av nye prosjekter. 

– I dag er det konsulentene, og de aller modigste gründerne, som er pådrivere i ombruksbransjenJeg drømmer om at det i fremtiden er utbyggere og entreprenørene som kommer til å drive dette videre. At vi på et tidspunkt kommer dit at vi tegner byggene som vi alltid har gjort, men at vi i anbudet ber om å få mest mulig av dette utført med ombruk. Det krever en stor endring i verdikjeden, men det må bli så enkelt som mulig for at vi skal lykkes. 

– Dere i Mad er kjent som nærmest best i klassen på ombruk, blant annet med KA13-bygget. Hvordan går det med ombruksarbeidet deres i dag? 

– Vi jobber så mye vi kan med ombruk. Stort sett klarer vi å overbevise byggeier til å ikke å rive, og ta vare på de ressursene og kvalitetene som finnes. Med den nye sentralen håper vi det kan bli enklere og rimeligere for byggeierne å si ja til mye mer ombruk. Det er en av grunnen til at den nye ressurssentralen er en veldig bra nyhet. 

>
Bilde av Åshild Wangensteen Bjørvik, daglig leder i Mad arkitekter

Åshild Wangensteen Bjørvik, daglig leder i Mad arkitekter, men ombrukshallen i Oslo bare er et bittelite skritt på vei mot sirkulærsamfunnet. 

Foto: Mad arkitekter

Må snakke opp ombruk

Inge Hareide, partner i KIMA arkitektur, er også glad for at ressursentralen nå åpner. KIMA jobber først og fremst med transformasjon av allerede eksisterende bygninger, men ombruk er også en del av dette arbeidet. 

– Vår tanke er at transformasjon og ombruk henger sammen og egentlig er to sider av samme sak. Den største fienden til ombruk tror jeg er at vi som bransje snakker ombruket ned. Men det er opp til oss å snakke det opp, og få det til å bli kult. Det handler om å tenke som Askeladden – bry seg om ting ingen andre bryr seg om. 

– Hvordan kan denne nye ressurssentralen bli viktig for arkitektbransjen?

– Den vil være det depotet vi har trengt for å levere ting eller hente ting fra. Helt fra vårt første prosjekt Gyldendalhuset, der vi prosjekterte for ombruk av vegger og dører, husker jeg vi plukket ned ting for å kunne sette det opp igjen et annet sted. Men så havnet det i en kjeller, ble glemt og til slutt kastet. Nå unngår vi den faren, sier Hareide. 

Inge Hareide, partner i KIMA arkitektur, tror det nå er viktig at bransjen snakker opp ombruk av byggevarer. 

Ombruk inn i tidligfase

Philip Stensrud, arkitekt og fagleder i Pir II Oslo, har jobbet med Nasjonal kunnskapsarena for ombruk i byggebransjen, hvor kontoret formelt ble samarbeidspartner ved nyttår. Kunnskapsarenaen er et samarbeid mellom 20 aktører, ledet av Sirkulær ressurssentral, som «utvikler, deler og formidler kunnskap og erfaringer» i ombruksbransjen.‍ 

Stensrud mener den nye sentralen blir et nytt tyngdepunkt for ombruk i hele Oslo-regionen. 

– Det blir et sted hvor vi kan høste erfaringer og gjør det lettere å vise overfor entreprenører og oppdragsgivere mulighetene innenfor ombruk. Sentralen løser også typisk problematikk knyttet til logistikk, lagring og sertifisering. 

For Pir II merkes det at flere kunder, spesielt i det offentlige, etterspør ombruk i prosjektene. I deres nye skole- og nærmiljøprosjekt, Tårnkvartalet på Fornebu, er ombruk en sentral del av konseptet. Her er også Futurebuilt en av samarbeidspartnerne og den nye ressursssentralen kan fort bli brukt i prosjektet, forteller han. 

– Sentralen skaper en mye bedre oversikt over tilbudet av brukte byggevarer enn det vi tidligere har fått til. Dette gjør at vi i tidligfase kan ta ombruk inn som overordnet grep og også få ombruk inn i regnskap knyttet til klima og miljøavtrykk på et tidlig tidspunkt, sier Stensrud. 

>
>
>