Velsignede gamle gulvbord

Trenger du 100 år gamle dører eller teglsteiner? Da får du sannsynligvis tak i det i Materialbanken for bygningsvern i Farsund. Nå håper håndverksbedriften bak nyvinningen at konseptet kopieres andre steder i landet.

2 menn snakker sammen på et lager. Foto.

Daglig leder Erik Bjørndal og prosjektansvarlig Joakim Gitlestad i Materialbanken for bygningsvern i Farsund.

Foto: Tellus kommunikasjon

På Røssevika industriområde i Farsund kommune finnes det en «materialbank for bygningsvern». Banken drives av håndverksfirmaet Bjørndal Vedlikehold, som har jobbet med bygningsvern i mange år. Når bygg rives, enten delvis eller helt, kommer håndverkerne fra Bjørndal inn og ser hva man kan ta vare på.

Alt av gamle materialer, det meste fra hus fra før 1920, får plass i materialbanken for bygningsvern. Her tar de vare på gammelt konstruksjonsvirke, gulvbord, laftevegger, innerdører, vinduer, teglstein, skiferstein og andre bygningsdeler som har en autensitet som gjør dem verdifulle for gjenbruk ved restaurering - spesielt i bevaringsverdige miljøer.

Det hele begynte for 20 år siden, da firmaet hadde en kunde som ville ha takstein, fordi halvparten var dårlige.

– Vi tenkte, det blir for dumt å bare kaste dem? Neste gang er det kanskje det motsatte som skjer, at noen trenger gamle stein. Så vi tok vare på dem, og så har det ballet på seg og plutselig hadde vi et lager med alt mulig, sier Joakim Gitlestad, som jobber som prosjektleder i Bjørndal Vedlikehold.

Banker over hele landet

Problemet med gjenbruk av bygningsmaterialer er ofte logistikk: Å sørge for at de riktige materialene er tilgjengelig og lar seg frakte til riktig tid og sted, eller at man har et sted å oppbevare dem i mellomtiden.

– I begynnelsen hadde vi kun mulighet til å lagre materialer utendørs, og da var det mest fasadematerialer, teglstein og så videre. Men etterhvert som vi samlet inn nok til å bygge et hus for alle slags materialer.

– Vi har bygget huset kun med gjenbruksmaterialer, så vi har bygget en vegg her og en vegg der, etterhvert som vi har fått de nødvendige materialene.

Nå sitter de igjen med et bygg som kan håndtere varemassen deres. Sentralt er det at trevirke kan ligge inne i riktig temperatur, og dermed unngå å ta med skadedyr videre til nye prosjekter. Det meste av de gamle materialene brukes i deres egne restaureringsprosjekter. Resten går til privatpersoner og andre foretak.

Målet er at materialbanken skal kunne kopieres over hele landet.

– Vi har jo bare anledning til å være til stede i vårt lokalområde, eventuelt litt regionalt. Men vi har ikke sjans til å dekke områder utenfor Agder. Det burde være minst en sånn bank i hvert fylke.

4 hus på tekke med en stor plass fremfor. Foto. — Selve bygget som huser materialbanken er bygget kun med gjenbruksmaterialer, en vegg ad gangen, etter hvert som materialene kom inn.
Foto: Tellus kommunikasjon

Bærekraft i lokal kontekst

– Å demontere og ta vare på gamle bygningsdeler på må være både tid- og ressurskrevende?

– Det er ingen gullgruve. Men vi mener jo at det er gull og skatter vi samler inn, som kan brukes på nytt. Vi har et stort eierskap til bygningsvern, det har alltid vært for visjon. Vi vil fremheve viktigheten av å ta vare på både materialene og håndverkstradisjonen.

I tillegg er firmaet opptatt av byggebransjens ansvar for å gå i en mer bærekraftig retning.

– Vi tar de internasjonale forpliktelsene overfor miljøet og oversetter dem til en lokal kontekst. Dette er sånn vi kan bidra til å få redusert klimautslipp.

Politisk vilje

For å få materialbanken opp og gå har firmaet fått hjelp fra både Innovasjon Norge og lokale næringsfond.

– Vi ser at det finnes politisk vilje til dette, både på lokalt og nasjonalt plan. Gjenbruk og ombruk er et satsningsområde.

Men det er ofte i de store byene det satses, med initiativer som Resirqel, påpeker Gitlestad.

– Vi prøver å vise hvordan det går an å løse dette med små foretak i distriktene. Ofte må man opp i store volum for å tjene penger.

Derfor jobbes det nå med flere bein å stå på, som utdanningsopplegg og konsulenttjenester.

Lager med gammelt treverk og vinduer. Foto. — Det meste av materialene i banken er fra før 1920. Firmaet er opptatt av å ta vare på kulturhistorien og håndverkstradisjonen.
Foto: Tellus kommunikasjon

– Arkitekter har unik rolle

– Vi håper å få til en synergieffekt, og være et samlingspunkt og kunne tilby mer enn bare produkter, sier Gitlestad. Han forteller at materialbanken nå jobber opp mot fylkeskommunen om å få til en avtale hvor firmaet kan tilby kurs i bygningsvern til tømrerelever på videregående skole.

– Det er helt avgjørende at unge, nye tømrere lærer mer om bygningsvern, og ikke bare lærer å bygge nytt. Vi har hatt mange eldre mennesker med mye erfaring og kunnskap vi har kunnet benytte oss av, men dem blir det jo færre og færre av. Vi føler et ansvar for å ta vare håndverksarven og kulturhistorien.

Men det å ta vare på den enorme gamle bygningsmassen er et kunnskapsområde som ikke kan være forbeholdt håndverkere, mener Gitlestad. Den må også spre seg blant de som prosjekterer.

– Vi må tenke ombruk i alle ledd, og arkitekter har jo en unik rolle til å legge føringer i prosjektene de tegner, enten det er en enebolig eller store offentlige bygg. Allerede på idéplan kan man selge inn gjenbruk, og prøve å få tak i materialer. Alle ledd i byggebransjen har ansvar for å bidra.

Eikelabanker fra Nordsjøen

Skal man få nye kunder til å velge gamle materialer handler det om å selge den gode historien, mener Gitlestad. Mange som vil bygge nytt vil likevel ofte bruke enkelte gamle elementer.

– Vi har jobbet en del på de gamle presteboligene i Agder. På en av dem fikk vi mange gulvbord. Etterhvert spredte ryktet seg om velsignede gulvbord, og det var det mange som kom og ville ha, ler han.

– Det vi selger koster ofte det dobbelte av det du får hos en vanlige trevareforhandler. Da gjelder det å selge den gode historien.

Å ha et godt nettverk hjelper. Nylig ble firmaet oppringt av et offshore-selskap som lurte på om de kunne ha bruk for eikelabanker fra en oljeplattform i Nordsjøen.

– Det vil vi selvfølgelig ha. Det er noe man kan lage mye møbler og interiør av. Det er spennende når ballen begynner å rulle og folk tar kontakt. Vi må jo bruke tid og energi på å hente det, og forhandle på pris. Men vi tror vi er med og skaper bevissthet om bygningsvern.