Aktuelt / Miljø
– Vi når ikke målene om ikke hele bransjen bidrar
Ombrukssektoren er fornøyd med lovendringer og støtteordninger, men mener at myndighetene burde gå enda lenger i å støtte og kreve faktisk ombruk, viser en undersøkelse gjort av Sintef.
Ombrukssektoren er fornøyd med lovendringer og støtteordninger, men mener at myndighetene burde gå enda lenger i å støtte og kreve faktisk ombruk, viser en undersøkelse gjort av Sintef.
Ombruksentusiaster mener byggenæringen trenger både mer pisk og mer gulrot. Her er et eksempel på hvordan demonterte vinduer sikres for frakt.
Foto: Resirqel ASNorge har satt som mål at 70 prosent av avfallet i byggsektoren skal gjenbrukes eller gjenvinnes. Det vil redusere både klimautslippene og avfallsmengdene fra bransjen, og samtidig spare uttak av naturressurser.
For å oppnå målene er flere tiltak iverksatt allerede, med endringer i byggteknisk forskrift, deriblant krav om å kartlegge muligheter for ombruk når man river bygg. I tillegg er ansvaret for dokumentasjon av byggevarer flyttet fra selger til kjøper. Det er også iverksatt økonomiske støtteordninger og veiledninger for bærekraftige offentlige anskaffelser.
Men er tiltakene nok, ifølge de som jobber for mer ombruk? Det ville forskerne i Sintef-prosjektet Reuse of Building materials - a user perspective (REBUS) finne ut av, skriver Sintef i en pressemelding.
De har intervjuet diverse ansatte i rådgiverfirmaer, produksjonsfirmaer og kommuner, som alle deltar i et nettverk for ombruk av byggematerialer. Forskerne spurte dem derfor om hvordan de opplever vilkårene for ombruk i Norge, og hvordan entrepriseformer, lovendringer, veiledninger og økonomiske støtteordninger påvirker graden av ombruk.
– Finnes ildsjeler
- I dag må man være litt idealistisk for å satse på ombruk av byggevarer, sier Thale Plesser, seniorforsker i Sintef i meldingen.
Hun påpeker at det heldigvis finnes ildsjeler som går foran, og nevner ombrukssentralen på Økern i Oslo, et marked for brukte byggevarer i tillegg til restmaterialer fra byggeplasser.
- Mange kommuner er også fremoverlent, de har satt i gang flere initiativer for ombruk. I tillegg ser vi at noen lokale aktører innenfor mindre nisjer satser på ombruk, sier Plesser.
Svarene i Sintef-undersøkelsen viste at de som ble intervjuet, ser utfordringene ganske likt. De er fornøyde med de endringene som er gjort i lovverk og støtteordninger, men mener at myndighetene burde gå enda lenger i å støtte og kreve faktisk ombruk, ikke bare støtte «byråkratiet» rundt, som kartleggingsrapporter og mulighetsstudier.
Flere påpeker at ombruk av byggevarer i dag er dyrt, siden det ofte krever flere arbeidstimer enn å bygge med nye materialer.
- Vi når ikke målene om ikke hele bransjen bidrar. En omlegging krever både kompetanse, ressurser, motivasjon og minst tillit til at de andre er med på å dra lasset, sier seniorforsker i Sintef, Thale Sofie Plesser
Foto: SintefGodt system for dokumentasjon
Ønsker du å bygge med brukte materialer, er det ikke så lett å vite hvem som har akkurat de materialene du trenger. For å gjøre tilgangen enklere, foreslår deltakerne i studien at de som selger nye byggevarer, også kan selge brukte.
Deltakerne ønsker seg i tillegg en felles digital portal for ombruksvarer, på tvers av de ulike nettsidene og tilbyderne som finnes i dag. En slik portal bør også inneholde rapporter fra ombrukskartlegging og en database over donorbygg og mulige lagringssteder.
Når brukte materialer blir mer tilgjengelige, vil behovet for dokumentasjon og vedlikehold av brukte byggeprodukter øke. Da er et godt system for dokumentasjon av egenskaper helt nødvendig.
– Vi har allerede et godt system for dokumentasjon av nye byggevarer. Med noen tilpasninger kan det også brukes for brukte produkter. Blant annet er det behov for å utvikle ikke destruktive prøvings- og evalueringsmetoder for å sortere brukbare ombruksvarer fra de som ikke lengre er brukbare, sier Plesser.
– Skjer ikke uten insentiver
Hun tror det fortsatt er en stund til vi får se ombruk i virkelig stor skala.
– Det vil kreve en omstrukturering av hele byggenæringen. For at det skal skje må vi først se at de som nå går foran, lykkes, og at det går an å leve av ombruk. Nå krever det mye innsats og entusiasme, sier hun.
Derfor må ombruk fremmes, ikke bare med regelverk, men med ulike typer insentiver. Deltakerne i undersøkelsen foreslår for eksempel raskere og rimeligere byggesaksbehandling for dem som velger å bygge med brukte materialer.
– Vi når ikke målene om ikke hele bransjen bidrar. En omlegging krever både kompetanse, ressurser, motivasjon og minst tillit til at de andre er med på å dra lasset. Det nytter ikke bare å tro at næringen skal endre seg selv uten insentiver og krav utenfra, sier Plesser.
REBUS er finansiert av Forskningsrådets MILJØFORSK-program. I prosjektet deltar arkitekter, ingeniører og miljøpsykologer. Partnere er SINTEF, Høgskolen i Innlandet, Boligbygg Oslo KF, FutureBuilt og Resirqel AS, danske SBI og IVL Swedish Environmental Research Institute.
