Vil fjerne 43 trær på Gaustad

Vil hindre arbeidet fysisk

Sammen med Haug denne mandagsmorgenen sitter Brage Torvald Winnæss, som har vokst opp i området, og kameraten Even Torp Nilsen, som studerer arkitektur på Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo. 

– Det virker som det er litt andre motiver enn pasientenes og de ansattes behov og velvære som er styrende. Det er jo litt rart når man skal bygge sykehus, sier de to kameratene.

Redd Gaustadskogen har fått selskap på Lindekollen fra Naturvernforbundets lokallag i Groruddalen, Oslo Nord og Oslo Vest, Natur og ungdom, Treets venner og Skogsopprøret.

Kjersti Aspheim fra Skogsopprøret har tilbrakt natten i et rødt telt, slått opp rett ved siden av en stor inngjerdet gravemaskin.

Gjerdet inn

Fra gangstien foran Gaustad sykehus går det dype spor i landskapet fra gravemaskinen som tok seg inn på området for noen uker siden. En gressklipper fikk kjørt nøyaktig ti meter før den drepte en fugleunge og ble stanset. Et rådyr ble sperret inne på området da Sykehusbygg satte opp gjerder.

Det kvitrer overalt i de gamle trærne, og målet er i første omgang å sørge for at ingen trær blir felt midt i hekke- og yngletiden.

– I begynnelsen av juni ble området gjerdet inn, og hverken de ansatte eller nødetatene var varslet. Det politianmeldte vi, og da måtte Sykehusbygg fjerne gjerdene igjen og stoppe maskinene. Og de har ikke kommet noe lenger mens vi er her. Vår hensikt er å hindre arbeidet rent fysisk, sier Haug.

– Vi skal slå gresset

Mens Arkitektur prater med aksjonistene, kommer plutselig oppdragsgiveren gående bort til leiren. Kommunikasjonsrådgiver Bjørn Hødal fra Helse Sør-Øst og prosjektleder Lars Pettersvold fra Sykehusbygg kommer for å informere om at de har lyst til å slå gresset, noe de begrunner med å unngå spredning av frø fra uønskede arter i løsmassene som skal fraktes ut av området. 

Haug argumenterer imot logikken og mener det er fare for at de vil skade fugleunger, ekorn og annet dyreliv.

Representantene fra Helse Sør-Øst og Sykehusbygg sier de anser det som uproblematisk å slå plenen og sier de skal gå foran og sjekke at de ikke kjører på dyr. 

– Da får vi nesten gå og sette oss i enga, da, sier Haug og spør hvilke fremmede arter de skal unngå å spre ved å slå gresset.

– Dette er vikarierende argumentasjon, som så mye annet dere driver med. Dere skal forberede veibygging. Og dere vil gjøre irreversibel skade på dyre- og fugleliv og trær. Vi har klaget på deres rammetillatelse. Dere må vente til klagene er ferdig behandlet. Vet dere hva de fremmede artene heter som dere skal unngå å spre?, spør Haug.

– Jeg vet ikke hva de heter, sier Bjørn Hødal fra Helse Sør-Øst.

– Jeg vet hva de heter, men jeg har ikke noen interesse av å stå her og prate om det, sier Pettersvold fra Sykehusbygg.

Klippe gresset

Aksjonistene forteller at de krever at Helse Sør-Øst overholder §15 i Naturmangfoldloven som sier at: «Ved enhver aktivitet skal unødig skade og lidelse på viltlevende dyr og deres reir, bo eller hi unngås», samt at Plan- og bygningsloven overholdes, ved at arbeid ikke igangsettes uten tillatelse. 

– Vi har ikke fått igangsettelsestillatelse, det er riktig, men det er lov å rigge seg til og gjøre klart for arbeidet som skal gjøres, sier Hødal fra Helse Sør-Øst.

– Hvordan har dere tenkte å beskytte fuglene i gresset da? spør aktivistene.

– Vi har tenkt å klippe gresset, noe som er vanlig om sommeren, svarer Pettersvold fra Sykehusbygg. 

– Jeg skal bæres bort

Dermed beveger aksjonistene seg over til enga. En av dem som ikke vil gi seg er 92 år gamle Mimi Bing Øverlie, som har jobbet som sykepleier ved Ullevål i 47 år. 

– Jeg skal bæres bort, sier hun.

Gjennom mandagen oppholdt et titalls demonstranter seg i området. Politiet ble tilkalt, men reiste igjen. De varslet at de skulle komme tilbake til Lindekollen tirsdag morgen sammen med utbygger.

Lene Haug opplyser tirsdag ettermiddag at de gjorde det, men at Politiet ikke kunne se at aksjonistene hindret lovlig arbeid, og derfor lot de dem være på stedet.

– Miljøhensynet er ivaretatt

– Valget av denne traseen er resultat av å balansere mange hensyn. Vi skal ha et velfungerende sykehus med åpen trafikk til enhver tid, så veien må ha en viss dimensjon, og området krever gode forhold for myke trafikanter. Vi mener at denne traseen er den beste for å få veien inn til sykehuset og videre opp til de som bor i boligområdet ovenfor. Nå ønsker vi å gjøre små tiltak, som å slå gresset, for å være klare til å sette i gang, sier Hødal.

– Du sier dere balanserer hensyn. Har naturen for dårlig vern? Er det for lett å ta av den?

– Jeg tror jo at dette er et sykehus som ikke har så stort miljøavtrykk. Vi bygger jo hovedsykehuset inne på ankomsttorget til det gamle sykehuset. Miljøhensynet er ivaretatt totalt sett i dette prosjektet. Hadde man bygd et sykehus i fire-fem etasjer i stedet for fjorten, slik det blir her, så hadde man tatt mer natur. 

– Men veien tar jo natur.

– Veien tar natur, men det er jo også spesielt at dette ligger i by. Dermed er det nærskogen til folk og da er trærne mer verdt.

– Ja, og i tillegg er det et brukerperspektiv her?

– Ja, eller, nå skal jo de brukerne bort da, til nye flotte Aker sykehus, hvor det også blir nye grøntarealer. Det vil også kobles på Muselunden. Noen pasienter skal også til ny sikkerhetspsykiatri på Ila i Bærum.

– Men Gaustads bygningsmasse skal jo fortsatt brukes?

– Ja, her blir det merkantile funksjoner, kontorer og slikt. Bygningene er ikke så egnet til pasientbehandling.

– De er ikke det?

– Nei. De er gamle.

– Men er det et faglig flertall blant de som jobber her for å ikke fortsette å være på Gaustad?

– Jeg tror det er mange her som ønsker nye lokaler.

– Vanskelig å forstå at man ikke ser verdien i å beholde dette

Benjamin Ebeling er psykiater på Gaustad. Han forteller at flere av de ansatte har signert oppropet og syns det er ille at uteområdene på det fredede sykehuset må vike for trafikken.

På Gaustad er det foruten parken i forkant store grøntarealer rundt hele anlegget, med stor eplehage og hestehage på østsiden.

– Hele anlegget ble utformet i sin tid med en tanke om å gi pasientene omgivelser som ville bidra positivt til deres helse. Byggene og naturen har en dialog og en sammenheng, og adkomsten til anlegget har en betydning. Det får vi tilbakemelding om fra pasientene. På Gaustad er det også hester, og samværet med dem brukes terapeutisk. Det er vanskelig å forstå at man ikke ser verdien i å beholde alt dette.

– Hvorfor er det så lett å nedprioritere psykisk helse?

– Nedprioritering i psykiatrien er dessverre et velkjent tema i dagens helsepolitikk. Der er flere grunner til dette. Jeg mener at innføringen av New Public Management innen psykisk helsevern har gjort det vanskeligere å holde fast i menneskelige verdier som ikke enkelt lar seg måle, som for eksempel arkitekturens og naturens betydning for psykisk helse. Ombyggingen som skjer nå rundt Gaustad sykehus er et eksempel på dette.

En gruppe ansatte ved Gaustad skrev i vinter en kronikk hvor de argumenterte for at psykiatrien skulle bli i bygningene på Gaustad, og ba arkitekter om innspill til hvordan byggene kunne brukes videre.

Bryter med den opprinnelige tilpasningen

Bygningsmassen på Gaustad sykehus ble fredet i 2012. Anlegget, som er tegnet av Heinrich Ernst Schirmer, er unikt i europeisk sammenheng fordi det er bevart i sin helhet. Da Rikshospitalet ble bygget, var utformingen slik at det skulle harmonere med Gaustad – tilpasning av mønehøyder og åpne parkarealer skulle sørge for det.

– Gaustad sykehus er et av få komplett bevarte sykehus fra midten av 1800-tallet i Europa, perioden da sykehus i moderne forstand oppsto. Det var også det første statssykehuset i Norge, forteller arkitekt Tor Winsnes, som deltar i demonstrasjonene. 

Det nye Rikshospitalet vil på flere punkter bryte med den opprinnelige tilpasningen. Det blir høyere, og det skal bygges tettere på Gaustad enn før. Og ikke minst forsyner man seg av grøntarealene på Gaustad for å bygge ny vei.

– Da man fredet Gaustad, burde man jo ha fredet uteområdene også, men ettersom de var regulert til parkformål, så man nok ikke for seg at de kunne bli truet, forteller Winsnes.