Vil klimavaske skolene

Det alle meste er bygget

Selv underviser hun fremtidens planleggere ved NBMU og ingeniører ved Oslomet. Hun har også bidratt i undervisningen på etterutdanningen av arkitekter ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO). Hun viser til det velkjente tallet som viser at bygg- og anleggsvirksomheten globalt står for 40 prosent av klimagassutslippene og energibruken, samt norsk rapport fra Sintef som viser at vi stort sett må klare oss med de byggene som allerede er bygget.

Også europeiske kartlegginger viser at så mye som 85 prosent av byggene Europa trenger i 2050 allerede er bygget og at 185 millioner europeiske bygg må rehabiliteres og ombrukes i samme periode, forklarer hun.

Hanssen sitter også i regjeringens klimautvalg, som skal avlegge sin rapport i november. Her er omstillingen til et  sirkulærsamfunn et av temaene som diskuteres. 

– Det aller meste vi trenger i det klimaomstilte samfunnet i 2050 er bygget. Dermed må profesjoner som driver med by- og stedsutvikling tenke på en ny måte – samfunnsoppdraget vårt blir å  bruke det vi har. Det innebærer at fremtidens arkitekter ikke lenger skal tegne nye bygg, fremtidens planleggere skal ikke lenger planlegge nytt areal og fremtidens ingeniører skal ikke lenger bygge nye bygg. De skal transformere og ombruke det vi allerede har. 

Nye fagfelt og omstilling

I forlengelsen av denne erkjennelsen må skolene som utdanner arkitekter, ingeniører og planleggere ta en tydeligere rolle, mener Hanssen.

– Deres oppgave blir å forme profesjonsidentiteter som ser på seg selv som spydspisser i klimaomstillingen og sirkulærsamfunnet. Gi dem en brennende iver etter å være nøkkelaktørene som skal omstille hele samfunnet vårt til et sirkulært samfunn, som ikke bruker nye ressurser!

Skolene må derfor utdanne eksperter innen kreativ ombruk, sambruk og omdanning av bygg og areal.

– Jeg stiller spørsmål ved om alle utdanningsinstitusjoner har tatt dette opp i seg? Om vi har «klimaomstilt» alle utdanningsløp? Studentene må også være forberedt på opprettelsen av helt nye fagfelt i randsonene av dagens. Vi som utdanningsinstitusjoner må vri oss rundt på en helt annen måte enn før. 

– Når vi intervjuer arkitektstudenter virker de veldig opptatt av både klima, natur og ombruk. Er du sikker på at din tese stemmer? 

– Jeg opplever absolutt at studenter er engasjert i dette, det er mer et spørsmål om vi som jobber i utdanningsinstitusjonene kan svare ut hva de ber om. Om vi kan tilby dem det nyeste innenfor sirkulærøkonomi og ombruk, og hva det krever av ny kompetanse, nye forvaltningsstrukturer og planleggingsgrep? 

Klimavask av skolene

Hanssen påpeker at studentene skal ut i en verden hvor prosjektene de jobber med skal svare ut klimabudsjettering, karbonfotavtrykk og naturregnskap. Hvor de skal være den kompetansen og de innovative hodene som finner nye løsninger.

Derfor savner hun at studenter og nyutdannete protesterer og stiller allerede etablerte i operative fagmiljøer til veggs.

– De bør kreve av oss at vi gjør mer – at vi klimavasker utdanningsløpene, og kompetansebygger dem til å bli de endringsagentene som bringer oss til nullutslippssamfunnet. De må stille spørsmål ved den etablerte praksisen. Fra et slikt perspektiv er det en utfordring at drømmen om å tegne den unike hytten/eneboligen i havgapet eller å tegne et nybygg på jomfruelig mark lever i beste velgående. Slik «tabula rasa»-utbygging fører til naturtap og klimakrise. Slik kan det ikke være lenger. I prinsippet må vi slutte å tegne nye eneboliger. 

De viktige arkitektene

Hva kan så gjøres? Er utdanningsinstitusjonene klare for å ta en slik rolle? De må utfordres og makte å være selvkritiske nok, er svaret fra Hanssen. 

– Arbeidet i Klimautvalget har 2050-samfunnet for øyet, hvor klimautslippene er minimale. Det er ikke lenge til. Samfunnet vil  derfor møte mer drastiske krav til omstilling fremover. Dette blir blant annet drevet frem av EUs klimapolitikk som er langt mer radikal enn vår. EUs taksonomi har allerede fått konsekvenser for byggenæringen. Det er ingen gode grunner til at vi i Norge skal ligge kjempelangt etter på sirkulære tankeganger. I dag er det næringen som maser om regulering innen sirkulærøkonomi og ombruk. Hvorfor er det ikke oss i utdanningsinstitusjonene – og våre studenter – som roper? Som lenker oss fast for å få til mer ombruk og gjenbruk? 

– Er ikke det en fare for at arkitektene tilslutt bare blir klimarådgivere? 

– Nei, det er nettopp arkitektene, med sin kompetanse og kreativitet, som er livsviktige for den klimaomstillingen vi skal gjennom. Det er de som kan omforme bygg og areal, i funksjon og form, til fremtidens behov, uten å belaste klima og natur, avslutter Hanssen. 

AHO-rektor på ballen

På rektorkontoret ved AHO er Irene Alma Lønne enig i mye av det Sandkjær Hanssen tar opp.

– Jeg er enig i utfordringene hun kommer med. Arkitekturfeltet er i enorm utvikling og vi er også klar over at samfunnet nå har helt nye behov. Det kan vi i stor grad svare på, men utdanningsløp tar lang tid å endre – en masterutdanning er samlet sett et femårig løp hvis du for eksempel skulle begynne på en helt ny utdanning, vil det ta fem år før det første kullet med masterstudenter er utdannet.

Samtidig vil rektor Lønne påpeke at det allerede skjer mye ved AHO, som tar til seg det Hanssen ber om. Blant annet skjer det mye nytt innen klima og bærekraft i masterkursene og diplomprosjektene, påpeker hun, uten at AHO helt har endret profil av den grunn.

– Vi snakker også hele tiden med elevene om hvor viktig rolle de har å spille i endringen samfunnet står overfor. Våre lærere og forskere besitter mye av den kunnskapen som trengs og de er opptatt av samfunnet og utfordringene vi er en del av. Derfor endrer og justerer vi kontinuerlig innholdet – dette skjer gradvis.

– Men gjør hennes beskrivelse av for eksempel at man utdanner arkitekter til å tegne nye bygg og ikke investerer nok i å transformere eksisterende bygg?

– Vi opplever en økt interesse blant våre elever og at lærere jobber med å utvikle nye tverrfaglige formater innenfor transformasjon, bygningsvern og ny bruk av gamle materialer i samspill med utvikling og teknologi. Vårt samarbeid med Universitetet i Tromsø om en fellesgrad i landskapsarkitektur med betydelig fokus på klima svarer også på mye av kritikken som kommer her. Det skjer med andre ord mer her på AHO enn folk vet, og det kan vi bli flinkere til å formidle. Samtidig må vi selvfølgelig alltid strebe etter å gjøre mer.

Bekymrede studenter

Samtidig opplever AHO også krav fra bransjen om det motsatte – at de er bekymret for at skolen ikke utdanner nok arkitekter som kan gå rett inn på kontoret for å tegne tradisjonelle nybygg, sier hun.

– Klimainvolverte studenter hos oss er usikre på om de vil være attraktive på det vanlige arkitektjobbmarkedet dersom de blir for opptatt av klima og miljø i studietiden. Det er nok naturlig at når vi som samfunn går gjennom et så tydelig vendepunkt, blir det også vanskeligere for studentene å vite hva som faktisk forventes etter endt utdanning og hvilke muligheter de har til å påvirke.

– Hanssen etterlyser nærmest en bransje som må helt bort fra å prosjektere nybygg og rive natur. Hun sier at «fremtidens arkitekter ikke lenger skal tegne nye bygg, fremtidens planleggere skal ikke lenger planlegge nytt areal og fremtidens ingeniører skal ikke lenger bygge nye bygg». Er det i det hele tatt et mulig scenario?

– Vi må fortsette å utdanne arkitekter som også må kunne bygge nye bygg og som kan bidra til at vi utvikler en bærekraftig byggebransje med bærekraftige materialer og energiforbruk. Det er vanskelig å forestille seg at man helt skal slutte å bygge nytt.

Nybygg må heller ses i et internasjonalt perspektiv, forklarer Lønne.

– Hvis man så for seg at man ett sted ville gjennomføre en totalstopp for nybygg, ville det være andre steder i verden man av ulike årsaker ville fortsette å bygge nytt. Men fokuset på nettopp å bygge nye ting som selve kjernen i yrket, er det riktig at vi er på vei bort fra. Så det er et «både og» her – og ikke et «enten eller». Og samtidig et langt større fokus på bevaring, transformasjon, materialutvikling og resirkulering.