NAL i bevegelse

– Da du begynte, sa du at «NAL er bedre enn noensinne». Hvordan er NAL nå, tre år senere?

– NAL er om mulig på vei til å bli enda mer relevant enn den gang. Det skyldes at vi klarer å bruke ressurser og tid på de sakene som er viktige for medlemmene og samfunnet.

Løkken mener dette ofte er komplekse saker, hvor det ikke er lett for den enkelte å ha oversikt, men der NAL har mulighet til å jobbe strategisk over tid.

– Den gangen sa jeg nok dette litt mer som en forventning og programerklæring for egen innsats. Det betyr i realiteten å ikke være tilfreds med tingenes tilstand, men at NAL alltid må bevege seg mot noe.

– Ble forventingene innfridd?

– Nei, det blir de jo aldri. Fordi det finnes knapt nok et endelig mål, og når premissene endres, må vi kontinuerlig redefinere oss tilsvarende. Noen tror kanskje at ved å sitte stille i båten forandres ingenting, men skal vi opprettholde relevans, må vi bevege oss.

Skuffet over Y

Løkkens periode som president har vært preget av saker som endringer i ansvarsrettsystemet, kamp for Y-blokka, arkitekturopprør og pandemi. Selv mener han at de ulike sakene henger sammen.

– Kampen for Y-blokka henger sammen med kampen for økt respekt for jobben arkitekter gjør, og kunnskapen vår om historie og hvordan vi, i nåtid og fremtid, forholder oss til demokrati og lovforvaltning eller klima- og miljøproblematikk i bruk av eksisterende bygningsmasse.

Han mener saken om ansvarsrett viser at arkitekter må forstå betydningen av breddekunnskap i møte med et samfunn som går mot ytterligere spesialisering.

– Det paradoksale er at arkitekter jobber som de alltid har gjort, tegner hus og har en rolle i byggesaker, men samtidig svekkes i den formelle delen av arbeidet. Arkitekter fronter fremdeles det bygde i offentligheten, og endringene legges ikke umiddelbart merke til. Egentlig står vi overfor så omfattende strukturendringer at det kan endre premisset for vårt arbeid.

– Hva har skuffet deg mest?

– Det er selvfølgelig Y-blokka. Isolert sett var det kanskje ikke så viktig, det er «bare et bygg», men saken har en sterk symbolverdi, en politisk kraft og berørte viktige prinsipper for det demokratiske system. Mange i arkitektbransjen har lært mye om maktutøvelse og politiske prosesser – ikke alt er like vakkert.

Kanskje siste president

Får Løkken og styret i NAL som de vil, blir han NALs siste president. Planen er at demokratiet i organisasjonen skal bestemme om man skal gå over til en styreleder i 30 prosent stilling. Da vil de fagansatte i organisasjonen få en mer fremskutt rolle.

– Når det gjelder fornyelse i organisasjonen, fikk vi paradoksalt nok et «dytt» av pandemien. Det har vært beintøft, men det ble tydelig at vi måtte moderniseres. Grunnleggende betyr det en styrking av NALs faglige arbeid og kompetanse. Vi skal være en synlig og tydelig fagpolitisk organisasjon for faget og arkitektene.

Han påpeker at NAL i 110 år har hatt en sosial funksjon og gitt faglig inspirasjon.

– Vi skal ikke slutte med det, men det er naturlig at lokalforeningene, som allerede jobber nær medlemmene, skal bli enda bedre på dette – og ikke minst samarbeide om formidling. Da kan NAL fylle sin rolle nasjonalt gjennom lovarbeid, spisset faglighet og politisk påvirkning – til det trengs NAL mer enn noen gang.

– Hvor er NAL om ti år?

– Da er NAL en spisset organisasjon som sammen med andre organisasjoner er med å dra Norge i en mer bærekraftig retning. Vi er kanskje ikke her på Frogner, men på Filipstad og ser fremtidens økologisk funderte by vokse frem rundt oss.

Tirsdag 21. september inviterer NAL til digitalt «spørsmål og svar»-møte med presidenten. Informasjon og påmelding her.