Aktuelt / Organisasjon
NLA leter frem uroen i landskapet
Landskapsarkitektenes fagdag undersøker verdens uro. Målet er likevel å berolige deltakerne med at løsninger finnes i landskapsarkitekturen.
Landskapsarkitektenes fagdag undersøker verdens uro. Målet er likevel å berolige deltakerne med at løsninger finnes i landskapsarkitekturen.
Elise Gunnes Buan, landskapsarkitekt og medlem i programkomiteen i Norske landskapsarkitekters forening (NLA).
Foto: Kamil JerzykDet går an å hevde at vi lever i en urolig verden. Mange føler på en økt uro i verden, i naturen, i byen og inni oss mennesker. Norske landskapsarkitekters forening (NLA) dykker ned i denne uroen på deres fagdag 21. april. På vei opp fra dykket er målet til arrangørene at deltagerne får verktøy og ideer nok til å bidra med løsninger på problemene.
– Begrepet «uro» fanget oss som arrangører allerede tidlig i planleggingen av dette arrangementet. Uro kan beskrive de problemstillingene vi jobber med som landskapsarkitekter, men også hva vi sliter med som både samfunn og klode, sier Elise Gunnes Buan, landskapsarkitekt og medlem i programkomiteen.
En reise i uro
Årets NLA-fagdag arrangeres i Oslo Event Hub 21. april. Dagen er inndelt etter ulike uromomenter: «uro i verden», «uro i naturen», «uro i byen» og «uro i kropp og sinn». Her kommer blant annet forfatter og leder av tankesmien Manifest, Magnus Marsdal, biolog og forfatter Dag O. Hessen, psykolog og instagrammer Johanne Refseth og samfunnsforsker Gro Sandkjær Hanssen. En rekke landskapsarkitekter vil også dele sine tanker, erfaringer og prosjekter fra scenen.
– Vi innleder med et samfunnsmessig og internasjonalt perspektiv, før vi går over til naturen og byen, som er litt mer direkte knyttet til landskapsarkitekturen. Avslutningsvis går vi inn på naturens påvirkning på kropp og sinn, forklarer Buan.
– Magnus Marsdal fra Manifest er en stemme fra langt ute på venstresiden av norsk politikk. Hvorfor er han valgt?
– Ja, det stemmer. Marsdal er egentlig ikke valgt på bakgrunn av sitt politiske ståsted, men fordi han er forfatter av boken «Parterapi» hvor han prøver å forene klimaaktivister og oljefolk. Det er en interessant vinkling for oss som ofte må prøve å forene flere ulike perspektiver og ikke minst forstå de ulike synspunktene.
Samfunnsforsker Gro Sandkjær Hanssen fra Oslomet deltar på NLAs fagdag. Hun har blant annet forsket på kompakt byutvikling, demokratiske byrom, lokal klimatilpasning og evaluering av plan- og bygningsloven.
Foto: OslometFlerfaglige løsninger
Arrangørene trekker også frem Cecil Konijnendijk, professor i urbant skogbruk ved University of British Columbia, som et av trekkplastrene. Han er kjent for sitt banebrytende arbeid med urbant skogbruk og innføring av den såkalte 3:30:300-regelen for grønnere og sunnere byer. I tillegg trekker Buan frem Sally O' Halloran, landskapsforsker ved NMBU, som blant annet skal snakke om behovet for strategisk bruk av planter i byen, der både estetikk, funksjon og økologi forenes.
– Hva er det da landskapsarkitektene kan bidra med i møte med alle disse urolighetene?
– Vi har som fag et genuint flerfaglig blikk som forener andre fag i ulike løsninger. Alle de problemene verden står overfor kan ikke løses av et fag alene. Siden vi jobber flerfaglig med alle typer offentlig rom har vi en posisjon til få frem en rekke nye løsninger – både innen miljø og klima, men også med de sosiale og demokratiske utfordringene i samfunnet.
– Hva mener du med det?
– Som fag ser vi i dag mot det sosiale på en helt annen måte enn før. På fagdagen kommer blant annet Gro Sandkjær Hanssen inn på behovet for demokratiske byrom, og Byantropologene gir oss eksempel på medvirkning via casen «Folk om vindkraft på Utsira». Her har vi kompetanse og potensial som fag til å se på medvirkning og helhetlige løsninger, som vi oversetter til fysisk form.
Psykologi og landskap
– Biologi, psykologi, journalistikk, samfunnsfag og folkehelse. Det er et bredt sammensatt felt av bidragsytere på denne fagdagen. Hva sier det om landskapsarkitektur som fag at dere vil ha så bredt faglig påfyll?
– Det sier kanskje litt om at vi er opptatt av å forstå og sile ut relevant kunnskap, uavhengig av hvor den kommer fra. Hvert prosjekt trenger en skreddersydd tilnærming. Det er i denne blandingen av kunnskap og bakgrunner vi finner de beste løsningene.
– Hva er linken mellom psykologi og landskapsarkitektur, som siste del av dagen skal vies til?
– Det får vi svaret på av Johanne Refseth, også kjent som «psykolog med sovepose», på fagdagen. Her vil hun hun blant annet trekke frem viktigheten av grønne lunger og nærturer i hverdagen med «naturen som lykkepille».
Ro av uro
Fagdagen retter seg først og fremst mot landskapsarkitekter, men NLA vil svært gjerne også ha deltakere fra andre disipliner.
– Fagdagen passer for alle som er interessert i landskap, by og mennesker. Også blir det også en heidundrende festmiddag i Gamlebyen og et nachspiel på takbaren Byens tak, hvor vi begge steder kan ta diskusjonen videre.
– Hva vil den gjengse landskapsarkitekt få ut av denne fagdagen?
– Jeg håper de vil finne innholdet faglig spennende opp mot de problemene landskapsarkitektene til daglig prøver å løse. Og selv om det blir mye snakk om all verdens uro, håper jeg de også går fra fagdagen med en viss ro inni seg over at de kan bidra med å finne løsninger på noen av de utfordringene vi belyser.
NLAs fagdag arrangeres i Oslo 21. april. For mer informasjon se her.
