Tina Larsen er ny NAL-president

Vender hjem til Josefines gate 

Hvem er så Tina Larsen? Larsen er født i Oslo, vokst opp i Bardu og på Voss og bor nå i Bergen. Tina har jobbet seks år i Byarkitekten i Bergen kommune, hvor hun spesielt har hatt ansvar for satsingen Bopilot og Bopilotkontoret. Tidligere har hun jobbet i Husbanken og HLM Arkitektur og hadde også eget kontor i kompaniskap med tidligere BAS-rektor Cecilie Anderson – Sen & Son arkitekter. Larsen var ferdigutdannet ved Bergen arkitekthøgskole i 1999, hvor hun siden også har jobbet. I tillegg er hun musiker et sted i det som hun selv beskriver som «landskapet mellom jazz og alternativ pop». 

– Gjennom alle disse årene har jeg alltid brent for arkitekturen. Det gjøres best i samspill med andre. Fra musikken kjenner jeg en kultur hvor det kun handler om å gjøre hverandre gode. Den samme tenkingen vil jeg ha med meg inn i oppdraget som NALs president.  

For presidentrollen er alt annet et sololøp, understreker hun.  

– Jeg er opptatt av at vi sammen, både som organisasjon og i lag med bransjekollegaer, skal løfte arkitektur opp på agendaen. Her har NAL allerede gjort mye bra og jeg vil jobbe videre med de gode satsingene som finnes. Samtidig vil jeg komme med egne innspill til hva som kan gjøres. Jeg drømmer for eksempel om at statskanalen NRK kan bli med på en serie hvor vi får formidlet alt det gode arkitekturen kan gjøre over hele landet. 

Når hun nå overtar som president, en 50 prosent stilling, vender hun på et vis også hjem.  

– Jeg er født i Oslo og i Josefines gate, faktisk nabobygget til Arkitektenes hus. Mine nordnorske foreldre bodde seks år med meg i Oslo, mor var jordmorstudent og min far var i Garden. Det var ikke så vanlig at mennene var med på fødsler på begynnelsen av 70-tallet, men han fikk være med på fødselen i Josefines gate fordi hun var jordmorstudent. Så nå kommer jeg hjem altså, ler hun.  

Medmenneskelig kommunikasjon 

Det er valgkomitéen i NAL som anbefaler styreplasser og president for representantskapsmøte (RS) i forbundet. Fredag ble Tina Larsen presentert som presidentkandidat, sammen med den nye styrerepresentanten Jørgen Tycho. Han erstatter Navid Navid.  

Om valget av Tina Larsen sier valgkomitéen at de vektlegger hennes brede kompetanse fra hele arkitekturfeltet, fra praksis i større og mellomstore arkitektkontorer, som leder av eget arkitektkontor, som ansatt i statlig og kommunal sektor og fordi hun har jobbet for å bruke politikk, debatt og regelverk til å påvirke gode bo- og bymiljøer gjennom sitt arbeid hos Husbanken og Byarkitekten i Bergen.  

«I disse jobbene har hun vist hvordan man kan jobbe organisatorisk, politisk og mellommenneskelig for å løfte kvalitet i våre bygde omgivelser, og hun har vist viktigheten av å skape et trygt og tillitsfullt rom for samarbeid i de komplekse strukturene som vårt fag i dag er en del av», skriver de blant annet i anbefalingen. 

Også Larsens kommunikasjonskompetanse trekkes frem som en stor fordel i presidentjobben:  

«Tina har i intervjuer (…) vist at hun er en god formidler av arkitekturfaglige tema, og at hun evner å skape rom for meningsfull samtale om komplekse tema innen arkitekturfeltet. Komiteen vil trekke frem at Tina evner å diskutere og formidle arkitektonisk kvalitet på mange ulike nivå, enten det er i en akademisk, praktisk, folkelig eller medmenneskelig sammenheng». 

Drømmen om arkitekturdepartement 

Nylig skrev Arkitektur-spaltist Kyrre Sundal om hva han forventer av en ny NAL-president. Her maner han til at en ny president spesielt må ta tak i arbeidet for å fremme en ny nasjonal arkitekturpolitikk. Larsen er helt enig og altså mer enn klar for oppgaven.  

– Arkitektur må inn i de politiske bestillingene og partiene bør ta det mer opp i egen poltikk. I dag er det i praksis ikke nevnt overhodet. Egentlig burde vi hatt et eget departement for bolig og arkitektur med en egen arkitekturpolitikk og kanskje burde vi hatt en egen statsarkitekt – som kunne løftet arkitektur opp som et likeverdig politikkområde. Vi må ta politikerne med rundt i landet og vise dem alt det flotte som er bygget og hva arkitektur kan bidra til.

– Hvordan vil du jobbe politisk som president?  

– Først og fremst med å få flere arkitekter til å heve stemmen offentlig og få politikere til å forstå hvilken merverdi som finnes i å satse på god arkitektur. Arkitektur er en politisk prioritering, som ikke bare skjer av seg selv. Den må prioriteres og brukes penger på, slik at arkitektene får det handlingsrommet som trengs. Jeg er helt enig med Geir Brendeland, som i vår påpekte at vi som samfunn må ville mye mer med arkitekturen vår, ha høyere ambisjoner. Jeg tror også vi må se mer helhetlig på rammene rundt arkitekturproduksjonen i landet vårt, for å skape et godt handlingsrom for de gode arkitektene vi har rundt i landet. 

– Hva tar du med deg fra jobben hos Byarkitekten i Bergen?  

– Det er spesielt arbeidet med Bopilot, hvor vi jobbet med å koble det offentlige, privat næringsliv og forskning med innbyggerne i Bergen, for sammen å skape mer sosiale, ensomhetsforebyggende og innovative boliger og nabolag i Bergen. Jeg er veldig opptatt av denne koblingen mellom offentlig og privat sektor, og å skape rom hvor ulike aktører kommer sammen, utveksler erfaringer og blir kjent. Det skjer noe spesielt når man kommer sammen, spiser sammen og går på tur sammen – da kommer ideene, den gode samhandlingen, felles ambisjoner og opplevelsen av at dette skal vi få til.  

– I tillegg har vi utviklet en arkitekturstrategi som vi ser virker i møtet mellom kommune, utbygger og arkitekt. Den etterspør arkitektur som bygger samfunn, og den gir handlingsrom for arkitektene. Arkitekturstrategien for Bergen gir en god erfaring inn i arbeidet med en nasjonal arkitekturstrategi.  

– Må ikke fortape oss i stygt/pent 

Larsen mener NAL først og fremst må snakke om arkitekturens virkning og hva vi skal oppnå ved å få et mer bevisst forhold til den. Da vil kanskje også stildebattens harde fronter slipes litt ned.  

– Snakker vi om hva vi som samfunn skal oppnå og hva arkitekturen skal gjøre for å bringe oss dit, blir ikke dagens stildiskusjon så hard. Det bør handle om arkitekturen fungerer eller ikke og om den gjør hverdagen bedre for folk.  

– Hva med NALs kommunikasjon utad? Er du klar for å diskutere fasader med Arkitekturopprøret på Dagsnytt 18?  

– Arkitekturopprøret er opptatt av stil og det kan vi godt diskutere. Men jeg er som sagt enda mer opptatt av å snakke om virkningen arkitektur har på folk, uavhengig av stil. Det er flott at det kommer stemmer i offentligheten som løfter fokuset på arkitektur og stiller kritiske spørsmål, det skjerper oss som fagfolk, men vi må snakke litt rolig om det så vi faktisk kan finne nye løsninger. 

Hun mener arkitektene må hente ut det beste i Arkitekturopprøret.

– Vi kan ha fruktbare samtaler om materialer, vindusåpninger, rytmer i bygg, lys- og skyggevirkninger, liv i første etasje, fargebruk og skala uten å fortape oss helt i stygt/pent-diskusjonen. Arkitektur er en vidunderlig symbiose mellom tid, sted og program. Jeg gleder meg over at det er så stort engasjement rundt arkitekturen i Norge akkurat nå! 

– Kyrre Sundal påpeker i våre spalter at det kun er halvparten av landets arkitekter som ser nytte av et NAL-medlemskap. Hvordan kan det bli gjevere å være med i NAL? 

– Vi må spørre både medlemmer og dem som ikke er medlem hva de trenger. Jeg har flere ganger jobbet tett med NAL og sett hvilket godt arbeid de gjør. I det private følte jeg ikke samme nærheten til organisasjonen. Jeg vil at det skal føles skikkelig meningsfullt for alle arkitekter i hele landet å være med i NAL.