Aktuelt / Organisasjon
Seminar om arkitektenes superkraft
Afagseminaret var i år dedikert den bærekraftige omstillingen i arkitektbransjen. – Mer snakk om muligheter for arkitektene enn Tante Sofie-mentalitet, sier Afag-sjefen.
Afagseminaret var i år dedikert den bærekraftige omstillingen i arkitektbransjen. – Mer snakk om muligheter for arkitektene enn Tante Sofie-mentalitet, sier Afag-sjefen.
Afagseminaret ble torsdag ettermiddag arrangert for tredje gang, og i år var det i Telegrafen i Oslo sentrum at 120 Afag-medlemmer møtte opp for å høre om hvordan arkitektene er stilt for den bærekraftige omstillingen bransjen bør være midt oppi.
– Dette var kanskje det beste Afagseminaret vi har hatt – også med utsolgt sal. Det var en veldig god miks av tema og foredragsholdere som skapte en god rød tråd gjennom hele arrangementet, sier Per Christian Opsahl, generalsekretær i Arkitektenes fagforbund (Afag), og ansvarlig for Afagseminaret 2024.
Afagseminaret har som mål å være en møteplass for alle medlemmer og en arena for gode faglige samtaler i bransjen.
Hva gjør vi nå?
Generalsekretæren trekker spesielt frem Camilla Moneta (Virvle) og Silje Klepsvik (Caleidoscope), samt Martin Dietrichson (Kima), som utfylte hverandre i form av innfallsvinkler.
– Her var det bidragsytere som er gode å snakke om hva vi må gjøre, men også arkitekter som jobber hands on og gjør konkrete prosjekter. Moneta oppsummerte alt sammen og en stemme som virkelig har satt fyr på spørsmålet: «Hva gjør vi nå arkitekter?». Dette er dagsaktuelle temaer, som med nye EU-krav, kommer til å bli like vanlig som at børsnoterte selskaper skal ha regnskap og alt på stell. Har du ikke oppfylt bærekraftsmål i prosjektet, får du dårligere betingelser hos bankene, sier Opsahl.
Ikke Tante Sofie-stemning
Her ser Afag-sjefen, i etterkant av seminaret, også hvordan denne utviklingen kan være en stor mulighet for en bransje som i dag sliter.
– Vi snakker om dårlige tider i bransjen, men her er det jobber å gjøre. Samfunnet har store behov for arkitekter, selv om vi skal bruke mer av det som allerede er bygget.
– Høres ut som det var en optimistisk rød tråd gjennom seminaret?
– Ja, dette feltet kan jo oppfattes som mye pekefingre og Tante Sofie-mentalitet, men det var veldig lite til stede på torsdag. Det var mer snakk om mulighetsrommet vårt, og at arkitekter bør og kan spille en rolle til å lykkes med dette.
Arkitektenes superkraft
Også Moneta var fornøyd med seminarets positive vinkling. Hun har tidligere blitt kalt Tante Sofie i bransjen, men ikke på gårsdagens arrangement.
Hun mener dagen var spennende, fordi hun er opptatt av å snakke mer om arkitektenes evne til å være visjonær og til å se helheten.
– Tiden vi lever i nå, trenger virkelig arkitektenes skaperkraft! Da må vi også forstå de viktige driverne i samfunnet, kravene og utfordringene vi må være med å løse. På Afagseminaret fikk vi en interessant blanding av konkrete prosjekter, et blikk på arkitektstanden utenfra, og en påminnelse om hvordan vi må jobbe innenfra, med oss selv, for å stå i og endring med selvsikkerhet og autoritet, sier Moneta til Arkitektur.
Hun tror seminaret også kan bidra til en fornyet energi til prosjektet «Arkitektur skaper verdi», som Afag og Arkitektbedriftene skal jobbe sammen om.
Studentpris delt ut
En viktig del av Afagseminaret er utdelingen av Afagprisen. Studentprisen ble etablert under koronapandemien som en faglig og økonomisk mulighet for en studentgruppe, som slet under nedstengingen av samfunnet.
Prisen lever imidlertid videre, og i år var temaet «fotspor»:
«Fra dype avtrykk i sanden til svake spor i snøen, fotspor forteller historier om hvor vi har vært og hvor vi er på vei. Vi etterlater sporene våre i andre menneskers liv og miljøet rundt oss. Hva slags avtrykk vil du legge igjen?», spurte juryen.
I år ble prisen delt ut for femte gang, og det ble levert inn over 40 bidrag til konkurransen som er ny rekord.
Sletting av spor
Vinner ble Jørgen Stuenes og besvarelsen «How it used to be», som også på «humoristisk vis» beskriver og problematiserer hvordan våre spor kan bevares for ettertiden.
«Konseptet utfordrer leseren til å tenke over hva vi risikerer å miste, og om digital dokumentasjon kan erstatte fysiske minner», skriver juryen om vinneren.
Andreplassen gikk til Katarina Holløkken Hammer og Katharina Wiedwald og prosjektet «I årstid finner vi sti av», som tar opp problemstillinger «knyttet til balansen mellom menneskelig ferdsel i naturen og bevaring av den».
Tredjeplass gikk til Julian Moe og besvarelsen «Kunsten å fjerne fotspor» av Julian Moe, som tar opp «hvordan ødeleggelse av arkitektur kan brukes som et bevisst forsøk på å utslette historie og identitet».