Vil bevare Arkitektenes hus

Fersk mulighetsstudie for Josefines gate 32-34. – Vi håper dette skal åpne opp for et nytt syn på eiendommen og gi rom for nye visjoner, sier Øystein Rø i Transborder.

Arkitektenes hus med mennesker i gaten utenfor som mingler og lignende. Illustrasjon.

Solforholdene utenfor paviljongen i Josefines gate legger til rette for en god møteplass i solen på sommerstid. Paviljongen er tenkt for utadrettet virksomhet i form av spise- og serveringsted.

Foto: Transborder Studio

Fremtiden til Arkitektenes hus i Oslo er usikker. Mens Norske Arkitekters Landsforbund (NAL) ønsker flytting til nye lokaler og åpner for salg av eiendommen, vil medeier Oslo Arkitektforening (OAF) gjerne bli i lokalene og videreutvikle eiendommen som har huset arkitektene siden midten av 50-tallet. Denne uken ble rapporten fra en ny mulighetsstudie for byggene i Josefines gate 32–34 offentliggjort.

– Vi har en fantastisk eiendom i Josefines gate som representerer store verdier både økonomisk og historisk, og som har vært en møteplass for arkitektstanden i generasjoner. OAF mener at det ligger et stort potensial i det vi allerede har, og vi ønsker å bygge videre på dette og skape en arkitekturarena for framtiden. For å lykkes trengs både kunnskap, nødvendig rehabilitering og ikke minst en ny visjon, sier OAF-leder Tone Selmer-Olsen.

Vil ikke leie

Det er OAF, Transborder Studio og rådgivningsselskapet Probiz som har utført mulighetsstudien. I arbeidet har de undersøkt både historiske og økonomiske verdier i Josefines gate. Selmer-Olsen påpeker at organisasjonene her besitter en bygningsmasse fylt av historie og mening som medlemmene har bygd opp sammen.

– Mye har skjedd på dugnad, og det er mange lag av både nytt og gammelt som er interessant for arkitektonisk videreutvikling, sier hun.

Rent økonomisk mener OAF at ideen om å selge for å leie er en kortsiktig økonomisk strategi.

– Som mulighetsstudien viser, vil eiendommen, med rehabilitering og forbedret driftsmodell, være en langsiktige investering som vil sørge for økonomisk avkastning. Gjennom årene har eiendommen hatt betydelig verdiøkning og det er sannsynlig at å være eiendomsbesitter sentralt i Oslo også vil lønne seg fremover.

– NAL, som i dag bruker huset mest, ser etter nye lokaler. Er det ikke et poeng å lytte til dem som bruker det mest?

– Jo, og OAF forstår NALs behov for lokaler som er tilpasset arbeidsoppgaver og driftsøkonomi, men vi mener konklusjonen om å flytte fordi bygningsmassen er «uhensiktsmessig», er for enkel. Hvis vi skal snakke om hvordan arkitektstanden kan ta i bruk og transformere eldre bygningsmasse, må vi også selv ta ansvar og gå foran. Dette er nettopp en slik mulighet og noe vi håper dagens og eventuelt nye samarbeidspartnere vil bli med på.

Øystein Rø, partner i Transborder Studio, har jobbet med ny mulighetsstudie for Arkitektenes hus i Josefines gate 32-34.
Foto: Transborder Studio
Tone Selmer-Olsen håper Arkitektenes hus vil bli en døgnåpen møteplass for arkitektstanden.
Foto: AHO

Håper på samarbeid

I mulighetsstudien presenteres fem ulike varianter av løsninger som spenner fra det som kalles «small» til «extra large». Eller som det heter i introduksjonen: «Fra den kompakte og sosiale Paviljongen til det mer produksjonsrettede og utforskende Arkitekturens hage og det visjonære Arkitekturkvartalet». Alle scenarier er, ifølge studien, økonomisk bærekraftige og gjennomførbare innenfor dagens reguleringsplan.

Øystein Rø, grunnlegger og partner i Transborder Studio, forklarer at scenariotenkningen i studien gjør det mulig å se for seg mange ulike retninger for bruk av eiendommen.

– Alt er foreløpig åpent, men det blir selvsagt best om både NAL og OAF blir værende. De to organisasjonene utfyller og beriker hverandre. Den effekten får vi ikke om NAL velger å flytte til et rent kontorbygg. Det vil derfor bli et tap for OAF om NAL ikke blir med på dette.

For Rø og Transborder, som har jobbet med dette siden desember, har det vært givende å se hvilke muligheter som har kommet til syne i eiendommen.

– Vi kjente byggene godt fra før, men det var mye mer potensiale enn vi trodde. Ved å rokere om på funksjonene og tenke nytt rundt plassering av arbeidsplasser og utadrettet virksomhet, kan man få en mye bedre utnyttelse. Vi har sett på store grep, men også at mindre grep kan gi stor effekt, sier Rø.

– Motbeviser fordommer

Den eldste av dagens bygninger i Josefines gate er fra 1877-78. Bygningene har vært boliger, men også pikeskole, Rudolf Steiner-skole og tysk skole. Stiftelsen Arkitektenes Hus ble etablert i 1956 og de første arkitektene flyttet da inn i deler av bebyggelsen. Full overtakelse med NAL og OAF som eiere skjedde først i 1964. Debatten om bruken og fremtiden til Arkitektenes hus har nærmest vart siden arkitektene flyttet inn.

– Det har vært en tendens til å svartmale disse byggene. Eiendommen har blitt beskrevet som håpløst utdatert, lite hensiktsmessig, usentral og økonomisk vanskelig å drifte. Denne mulighetsstudien motbeviser alle disse fordommene, sier Rø.

Det er på en måte bruken av byggene og ikke byggene i seg selv som har vært lite hensiktsmessig, forklarer han.

– Vi har funnet en måte å skape synergi mellom byggene på. Eiendommen er ikke usentral. Den består av tre interessante bygg som ligger i Homansbyen, et av Oslos mest karakterfulle strøk. Vi håper derfor dette skal åpne opp for et nytt syn på eiendommen og gi rom for nye visjoner.

Bakgård fylt med mennesker. Illustrasjon. — Mulighetsstudien viser at bakgården i Josefines gate kan huse et delvis nedgravd bygg for kontorer, verksteder eller utstillingslokaler. Dette kan bygges innenfor gjeldende reguleringsplan og bevaringsbestemmelser.
Illustrasjon: Transborder Studio

– Momas lillesøster

Av konkrete løsninger foreslås det å gjøre paviljongen om til kafé med inngang og solfylt møteplass mot Josefines gate. I tillegg foreslås det å fjerne parkeringsplasser i bakgården og oppføre et delvis nedgravd tilbygg for kontorer, verksteder og/eller utstillingslokaler.

– Parkering i bakgården kan man jo ikke ha i 2021. Graver man et tilbygg ned i bakken, kommer man ikke i konflikt med bevaringsbestemmelsene i området. Dette vil utvide arealet og gi en ny, spennende dimensjon til Josefines gate 34, forklarer Rø.

Tone Selmer-Olsen i OAF gir følgende beskrivelse av planene for bakgården:

– Den er litt bortgjemt, men innehar potensial for en «wow-faktor» når man først kommer innenfor døren til en annerledes, skjult verden med bar, verksted, utstillinger, fleksible arbeidsplasser og bakgård med felles hage for byggeeksperimenter og paviljonger. Hagen/bakgården kan bli et samskapende fellesmiljø og utstillingsrom både ute og inne – som en lillesøster til MoMa PS1 og Serpentine Gallery på samme tid.

– Hva er ditt drømmescenario for en dag i fremtidens Arkitektenes hus i Josefines gate?

– Når du kommer til Arkitekturens Hus, som din arbeidsplass eller på besøk, vil du møte et levende faglig møtested for arkitektur. Huset er åpent gjennom døgnet, for jobb, møter, læring og debatt. Det er et sted for å skape og stille ut – og så klart er det et nydelig serveringssted for kaffe eller en drink. Dette blir en møteplass hvor bredden, dybden og høyden i faget er representert.