Vil bevare presidenten

Fjerner man presidenttittelen og reduserer stillingen, gjør man NAL mindre demokratisk, mener tidligere lokallagsledere. – «Bedre før»-holdning, kontrer dagens president.

Portrett av Kjersti Nerseth, tidligere leder av Bergen Arkitektforening

Kjersti Nerseth, tidligere leder av Bergen Arkitektforening (BAF) og tidligere president i NAL, går inn for å bevare presidenttittelen og stillingsbrøk. Sammen med fem andre tidligere lokallagsledere mener Nerseth NALs forslag for presidentrollen vil svekke demokratiet i organisasjonen.

Foto: Egil Hansen/NAL

Norske Arkitekters Landsforbund (NAL) vurderer å fjerne tittelen «president» til fordel for «styreleder», og redusere stillingen fra 50 til 30 prosent. Dette får seks tidligere lokallagsledere til å reagere. I et debattinnlegg i Arkitektnytt skriver de at trekket vil «medvirke til at forbundet blir en mindre demokratisk og medlemsstyrt organisasjon».

– Vi ser dette grepet som en forskyving av maktbalansen – fra medlemmene og mot administrasjonen. Som forbund er NAL helt avhengig av medlemmene, derfor er dette grepet svært uheldig, sier Kjersti Nerseth, tidligere leder av Bergen Arkitektforening (BAF) og tidligere president i NAL.

Det avholdes møte med NAL og lokallagslederne mandag 1. mars, hvor dette diskuteres.

– Svekker demokratiet

Nerseth og de fem andre medskribentene, tidligere ledere av lokalforeninger i Bergen, Oslo, Stavanger, Trondheim og Sogn og Fjordane, mener det er en klar sammenheng mellom navnebyttet, lavere stillingsprosent og mindre makt til medlemmene.

– Det blir mindre arbeidsmengde og mindre tid til å samle opp informasjon og holde kontakten med lokalforeningene. Å gi presidenten navnet styreleder blir også helt feil, fordi det dekker ikke den rollen presidenten skal ha. En president skal være styreleder, men også et kontaktpunkt for medlemmene og en stemme ut i samfunnet på arkitektfagets vegne.

Dette handler også om å demme opp for sentralisering og økt Oslo-makt, forklarer Nerseth.

– Presidenten er i dag demokratisk valgt og omskiftelig, ettersom de bare sitter for en viss periode. Byttes oppgavene presidenten utfører ut, slik at de blir utført av en fast ansatt administrativ stilling i hovedstaden, vil det underbygge oppfatningen om at NAL fjerner seg fra sine medlemmer. NAL vil bli mindre demokratisk, sier Nerseth.

Uenige om rapport

De viser også til at rapporten fra rådgivningsselskapet First House i 2017 slår fast at behovet heller er å styrke presidentstillingen. I rapporten heter det blant annet at presidentens stilling bør økes til hundre prosent og at «dette vil gi anledning til å følge opp det fagpolitiske arbeidet i NAL i mye større grad, og ikke minst være synlig i de pågående samfunnsdebattene som har betydning for NAL og NALs medlemmer».

– First House er tydelige på at vi må ha mer medlemsdemokrati. De anbefaler heller en utvidet stilling for presidenten på full tid. Vi går ikke så langt, men viser til dette og understreket at tittelen «president» har vist seg nyttig for både organisasjonen og faget arkitektur. I tillegg er det litt påfallende at NAL velger å ikke følge konkrete råd i en rapport – og det uten å gi en god begrunnelse for hvorfor en velger å ikke følge dem.

– Hvor mye har dere selv loddet stemningen for deres synspunkter ute i medlemsmassen?

– Vi har ikke aktivt undersøkt dette, men vi bygger på egne erfaringer og kunnskap om at medlemmene generelt er mer engasjert i lokalforeningene enn det som skjer sentralt i NAL. Dette må vi ta på alvor, og vi mener at de forslåtte grepene rundt presidentrollen er feil vei å gå.

Portrett av Gisle Løkken — Blir Gisle Løkken NALs siste president? Fremtiden til tittelen »president» og størrelsen på stillingen diskuteres i et møte mellom presidenten og lokalforeningene mandag 1. mars.
Foto: Erik Burås / StudioB13

Opp for tolkning

Gisle Løkken, dagens NAL-president, har tatt initiativ til endringene rundt presidenttittelen. Han mener kritikerne overdriver betydningen av endringen.

– I kritikken fremstår dette større en det faktisk er. Rent formelt er jo presidenten styreleder, så det endrer ingenting. Så har man tidligere hatt presidenter som har tolket sitt mandat ut i fra den til enhver tid rådende situasjonen, sier Løkken.

Han mener derfor forslaget innebærer en opprydding i en historisk rotete organisasjonsstruktur. I motsetning til kritikerne i debattinnlegget, mener han dette vil styrke demokratiet i NAL.

– Det er representantskapet (RS) som er NALs demokratiske grunnlag. En endring vil bli en tydeliggjøring av nettopp dette, og hvis noe vil jeg oppfordre RS til å ta en enda tydeligere rolle fremover.

– Feile konklusjoner

– Kritikerne mener man ved å fjerne presidenttittelen og kutte i stillingsbrøken vil sitte igjen med kun en styreleder - og at resten av oppgavene forsvinner inn i administrasjonen. Dermed blir den demokratiske kontrollen over disse oppgavene svekket. Er ikke det et poeng?

– Jeg forstår argumentene, men de lander på helt feile konklusjoner. Både styreleder og styret har en ekstremt viktig og klart definert posisjon i en moderne organisasjon. En endret struktur vil rendyrke disse rollene og slik sett også tydeliggjøre organisasjonens grunnleggende demokrati gjennom RS. Det er tross alt RS som fortsatt vil vedta NALs strategi, våre vedtekter og engasjerer landsstyret med styreleder eller president.

– Men det vil vel gi mer makt til administrasjonen når oppgaver presidenten har i dag flyttes dit?

– Nei, og jeg vil heller ikke at alt vi gjør skal defineres som maktkamp. NALs faglig dyktige ansatte jobber utelukkende for arkitekter og arkitekturens posisjon. Skal vi oppnå noe, må vi bli mye bedre på samarbeid og ha en felles agenda. I dag har presidenten en hybrid rolle mellom styret, RS og administrasjonen som ofte kan være komplisert å håndtere – og den rollen presidenten har i organisasjonen i dag vil jo også i stor grad ivaretas av en rendyrket styreleder.

«Bedre før»-holdning

Løkken mener kritikken bærer preg av troen på at «når noe har fungert godt i mange år, må vi fortsette med det». Han forstår at tidligere presidenter og tillitsvalgte har meninger ut i fra sine erfaringer, men påpeker at NAL er en ganske annerledes organisasjon enn bare for få år siden. I tillegg er både det faglige og politiske bildet vesentlig endret, noe devalueringen i ansvarsretten i 2018 var en vekker for.

– Min vurdering er at NAL har en rolle mellom våre medlemmers daglige vilkår, skolenes fastsetting av faglig pensum og det politiske premisser for faget i samfunnet. I stedet for å dvele ved hvordan tingene var før, er det tvingende nødvendig å utvikle organisasjonen mot de utfordringer som ligger foran oss - og som ikke lar seg løse gjennom historisk hevd.

– Så dere vil ikke lytte til denne kritikken?

– Dette er opp til RS å avgjøre, og jeg har ingen prestisje knyttet til dette. Derimot er det min plikt å peke på hva som kan gjøres for å gjøre NAL mest mulig relevant, og hvis ikke ville jeg ikke gjort jobben min.