– Arkitekter har makt

– Arkitekter har makt

Kobbeltvedt forteller at det har vært svært lærerikt å jobbe med denne koblingen. For Raftostiftelsen begynte arbeidet med menneskerettigheter og arkitektur, da de i 2017 ble invitert av Snøhetta til å gi innspill til kontorets satsing i Saudi-Arabia. 

Building Dignity er initiert av britiske Institute for Human Rights and Business (IHRB) og har Raftostiftelsen som norsk samarbeidspartner. I tillegg er svenske Raoul Wallenberg-stiftelsen og University of New South Wales i Australia med på samarbeidet. 

– Vi utviklet for flere år siden et livssyklushjul med prinsipper for de bygde omgivelser, der vi så på menneskerettsrisiko knyttet til ulike stadier i byggeprosjekter. Det er selvsagt bestillere og entreprenører som har mye ansvar, men også arkitektene har mye makt over spørsmål knyttet til menneskerettigheter, forklarer Kobbeltvedt.

Borgere eller konsumenter

For menneskerettigheter og arkitektur har mange berøringspunkter, skal vi tror stiftelsen.

Det handler for eksempel om hvordan byggematerialer produseres og anskaffes, med menneskehandel, moderne slaveri og okkupasjon av landområder fra sårbare grupper for materialutvinning.

Det kan handle om forhold på byggeplass, men også handle om arkitektenes konkrete rolle overfor hvilke bygg de faktisk velger å tegne.

– Er arkitektene nok opptatt av menneskene som skal bruke byggene, eller hvis det er snakk om byutvikling, henvender bygget eller området seg til brukere som borgere eller konsumenter? Gir arkitekturen trygghet og verdighet til brukerne og stimulerer den til demokratiske og åpne samfunn – eller gir den motsatt effekt, spør Kobbeltvedt.  

Solceller fra konsentrasjonsleirer

I arbeidet med Building Dignity ble Raftostiftelsen kjent med mye nyttig arbeid knyttet til hvordan arkitektur fremmer demokrati og menneskerettigheter eller ikke.

– Arkitekturen kan både få folk til å virke små og ubetydelige eller føle at de betyr noe. Den kan også være med å legitimere autoritære regimer. Byggene står ofte der bare og få tenker over historiene bak hvert bygg og effekten av dem. Men de er med på å forme hvordan samfunn vi får, sier Kobbeltvedt. 

– Det er kanskje likevel ikke en helt opplagt kobling mellom arkitektur og menneskerettigheter i Norge? 

– I norsk sammenheng handler det kanskje mest om hvor materialene kommer fra, tenk solceller bygd av kinesiske uigurer i konsentrasjonsleirer, men også forhold for arbeiderne på byggeplass. Også i Norge finnes det eksempler på arbeidslivskriminalitet, tvang og dårlige arbeidsforhold. Samtidig har vi komponenter i livshjulet som handler om klima, miljø og ombruk, som også er sentralt i norsk byggebransje.

Vil ikke i betongdiskusjon 

Bergen inkluderingsenter ble pilot for Building Dignity blant annet fordi politikerne i Bergen i forkant av prosjekt hadde bestemt at byen skal være en menneskerettighetsby.

Tidligere i høst fortalte arkitekter i HLM og 3RW om hvordan de tenkte og jobbet som arkitekter opp mot menneskerettighetsspørsmål i arbeidet med senteret. 

– Vi er veldig fornøyd med at arkitektene og resten av teamet har brukt Building Dignity og livssyklushjulet veldig aktivt i prosjektet. Så er jeg enig med arkitektene som også ønsker en evaluering etter bruk, hvor brukerne også involveres.

Ulike svar

Som Arkitektur har skrevet om tidligere ble det også tydelig at de to kontorene hadde litt ulike svar på hvordan man sikrer menneskerettigheter og verdighet i arkitekturen. Der sto spørsmålet blant annet om synlig eller tildekket armert betong ville skape negative reaksjoner og krigsassosiasjoner for flyktninger som bruker bygget. 

– Med min kjennskap til det å bygge i andre kulturer tror jeg man skal være forsiktig med å konkludere om hva som virker støtende og ikke. I stedet for å bruke mange penger på tildekning kunne man heller latt det stå og heller spørre brukerne nå om det faktisk er et problem og heller forklare hvorfor vi i Norge mener det er fint å ta vare på dette uttrykket? Det hadde vært utrolig lærerikt. Jeg er ganske sikker på at det ikke hadde skapt reaksjoner. Building dignity handler om å ta folk på alvor gjennom inkludering og åpenhet, ikke gjennom en generalisering, sa blant annet Sixten Rahllf, partner i 3RW. 

Kobbeltvedt og Raftostiftelsen synes det er litt tidlig å konkludere i den saken og mener det nå først og fremst må lyttes til de som faktisk bruker bygningen. 

– Jeg tenker samtidig at det er positivt å bruke Bulding Dignity som et verktøy som får en prosjektgruppe til å stoppe opp og tenke nytt. Her var det noe de i utgangspunktet syntes var kult og stilig, den rå betongen, men som for andre kanskje ikke skaper nok trygghet. Verktøyet vårt kan selvfølgelig sette i gang både gode og dårlige refleksjoner, men for oss er det mer interessant å se Building Dignity bli tatt i bruk, sier han.