Aktuelt / Politikk

Boligbyggemøte: Pressen fikk slippe inn for å ta bilder av møtet mellom kommunal- og distriktsminister Kjersti Stenseng og politiske representanter fra norske storbyer.
Foto: Hilde Greve Mo/KDDPressen fikk stå på gangen i R5 i Regjeringskvartalet da den nyslåtte kommunal- og distriktsministeren Kjersti Stenseng (Ap) skulle lodde boligstemningen i storbyene.
Onsdag denne uken møtte hun politikere og andre representanter fra blant annet Oslo, Bergen, Drammen og Asker for å høre hva kommunene tenker er hindringene i boligbyggetakten.
Stenseng og regjeringen har lovet ett nytt «nødvendig og utfordrende» gir i boligbyggingen: 130.000 nye boliger innen 2030. Men er dette tallet realistisk?
– Vi pratet en del om at antall innsigelser må ned. Jeg har lyst å se på hva vi kan gjøre for å endre innsigelsespraksiser. Kan vi forebygge at det kommer så mange innsigelser? Vi pratet også om forenkling, digitalisering og Husbanken som verktøy for å bygge flere og ulike boliger, sa Stenseng til pressen etter møtet.
– Krav kan tas helt bort
Arkitektur fikk plass på intervjulisten etter Kommunal Rapport, P4 og bygg.no. Stenseng forklarte til Arkitektur at tilbakemeldingene fra storbyene var både nyttige og konkrete.
– Du nevner at du vil se på hvordan innsigelser kan reduseres, men de er der jo av en grunn?
– Absolutt. De er der av en grunn og det er ofte en vanskelig balansegang. Når det gjelder bruken av areal så er det krav som skal stilles når det gjelder klima, energi, estetikk og uteområder. Innsigelser og krav som er nødvendig skal være der, men så går det an å se på om noe kan forenkles eller tas helt bort.
– Hvordan er ditt handlingsrom da?
– Jeg kan ikke si nå hva som skal bort og er overflødig. I dag kom det opp mange eksempler også på at innsigelser og krav kan være kostnadsdrivende. For eksempel nytt krav om tilfluktsrom. Generelt er det mye vi skal gå igjennom.

Kjersti Stenseng (Ap) er ny kommunal- og distriktsminister i den rene arbeiderpartiregjeringen. Hun er dermed ansvarlig for både arkitektur og tempoet i boligbyggingen i landet.
Foto: ArbeiderpartietVil se på tredje boligsektor
Husbanken blir ofte pekt på som en litt slumrende kjempe i boligdebatten. Stenseng peker på at Regjeringen allerede har styrket Husbanken med 13 milliarder i denne regjeringsperioden.
– Husbanken er et veldig viktig verktøy for Regjeringen. Vi ser også at det har kommet mange søknader til Husbanken, som tyder på at den er viktig. I dag kom det også innspill på forenklinger også der som kan hjelpe.
– Vil Husbanken få en større rolle?
– Ja, absolutt. Den har også fått en ny fagrolle for å se på leiemarkedet. Det er viktig fordi det tross alt er én million som bor i leide boliger.
– Det snakkes også om hvilken rolle en tredje boligsektor kan spille i å løse boligkrisen. Hva tenker regjeringen om den sektoren?
– Det kom også innspill om tredje boligsektor på møtet i dag. Vi må se på alle muligheter for å få fart på boligbyggingen. Så det er absolutt verdt å se på.
– Men eierlinjen står sterkt i Arbeiderpartiet?
– Den står sterkt, og vi vil gjøre mye for dem som vil kjøpe og eie sin egen bolig. Bolig er en veldig viktig del av livskvalitet og trygghet i hverdagen. Det er også mange gode «leie til eie»-prosjekter. Men vi må se på alt som kan bidra til å frigjøre flere boliger.

Kjersti Stenseng lover å også vurdere den tredje boligsektor som en del av løsningen på boligkrisen. Her Enebakkveien 37, er ett av to «byøkologiske forsøksprosjekter» i Oslo. Her er beboerne er organisert som samvirke.
Foto: Stig Rune Pedersen– Kommuner og utbygger har ansvaret
Når 130.000 nye boliger skal bygges på fem år, kan man spørre om realismen i et slikt tall. Det er likevel like viktig å peke på hvordan økt tempo også vil prege det som bygges.
– Hva skal regjeringen gjøre for å sikre den arkitektoniske kvaliteten på det som bygges?
– Det er sikkert allerede ulike meninger om det som bygges. Her hviler det et stort ansvar på utbyggere og kommuner for at det arkitektoniske også blir ivaretatt. Det skal vi også følge opp, men vi har også tillit til at utbyggere og kommuner tar ansvar.
– Skal du ta en aktiv rolle her sammenlignet med din forgjengere i kommunaldepartementet?
– Jeg skal i alle fall sette meg inn i det og følge dette opp. Det er en så viktig del av boligbyggingen. Vi bygger for veldig mange tiår frem i tid og må ha et evighetsperspektiv nå vi bygger nytt. Da skal det arkitektoniske også få sin rettmessige plass. Dette kan jeg komme tilbake til, men vil understreke at dette er viktig og ikke et område som skal forsømmes.

Eirik Lae Solberg, byrådsleder for Høyre i Oslo, ber staten rydde opp i antall og forvirrende krav.
Foto: Oslo HøyreOslo ber staten rydde opp
På gangen fikk vi også et par ord med Eirik Lae Solberg (H), byrådsleder i Oslo, som deltok på møtet. Lae Solberg merket at Regjeringen delte Oslos interesse for at det bør bygges mange flere boliger.
– Det har vært altfor lav boligbygging de siste årene. Vi har regulert for få i Oslo, mens prisene har økt kraftig. Min utfordring til statsråden er å få ned de samlede kravene som stilles til nye boliger. De har ført til at kostnader er for høye og at det har stoppet nesten helt opp, sier Lae Solberg.
Det andre Oslo-byråden er opptatt av er at statlige innsigelser er for mange og sprikende.
– Statlige myndigheter må samordne seg bedre. Eksempelet er arbeidet med småhusplanen, som har stoppet helt opp, og at man i praksis har byggestopp i store deler av Oslo. Da går vi glipp av 300 nye boliger i året. Ofte er innsigelsene fra staten også motstridende. Da stopper det hvert fall opp.
– Men innsigelser sikrer kanskje kvalitet og at en del andre samfunnsverdier blir tatt vare på. Er det ikke en grunn til at byggeprosjekter tar tid – slik at det blir best mulig?
– Jeg tenker staten må rydde opp i hva som er de viktigste innsigelsene. Hvis det blir innsigelser på nesten alt, er det til slutt veldig lite som skjer. Når det i tillegg er motstridende innsigelser blir det helt umulig. Så vi må ha bedre koordinering og tydeligere prioritering av hva som er viktig fra statlig hold.
– Men hvordan skal vi da sikre kvalteten i det som bygges?
– Hvis vi legge inn alle typer hensyn får vi i hvert fall ikke bygget boliger. Så da må det gjøres et utvalg på hva som er viktigst for kvaliteten. Og hvilke krav som fører til lavest kostnadsvekst og prioritere dem. Vi må ha et regelverk som samlet sett sikrer at det er mulig å bygge nye boliger.
– Du har en byrådskollega, byråd for byutvikling James Stove Lorentzen (H), som er opptatt av estetikken i det som bygges. Kan ikke hensyn til god arkitektur falle ut når man skal bygge så fort som det du vil?
– Jeg opplever ikke at det krav til estetikk og arkitektur som hindrer boligbyggingen i Oslo. Det er fullt mulig å bygge effektivt samtidig med at man ivaretar estetiske verdier.