Astrup med arkitekturforum

Molden, Algard og Pagh i kommunalminister Nikolai Astrups nye arkitektforum. – Vi må komme oss ut av sirkelen hvor alle skylder på alle, sier Astrup til Arkitektnytt.

Nikolai Astrup, kommunal og moderniseringsminister (H), vil ha innspill til hva stat, kommune og private kan gjøre for å sikre «høy kvalitet på våre bygde omgivelser».

Foto: Torbjørn Tandberg/KMD

– Arkitektur engasjerer, og sjelden har det engasjert så mange som akkurat nå. Derfor tar jeg initiativ til å til å etablere et innspillsforum for arkitektur, bokvalitet og nabolag, sier Nikolai Astrup, kommunal- og moderniseringsminister (H), til Arkitektnytt.

Statsråden har satt sammen en gruppe på ni personer, som etter planen skal komme opp med ti konkrete råd om hvordan kommunene, staten og private aktører kan bidra til høy kvalitet i våre bygde omgivelser. Rådene skal konkret handle om arkitektur, bokvalitet og nabolag.

– Stort handlingsrom

Forumet hadde sitt første møte tirsdag 1. juni, og skal gi sine første innspill allerede i august.

– Hvordan har arkitekturopprøret påvirket regjeringens arkitekturpolitikk?

– Opprøret har satt søkelys på arkitektur og nabolagskvalitet på en måte som engasjerer, og har dermed lyktes med å sette problembeskrivelsen på dagsorden. Nå må vi finne de gode løsningene.

Derfor startet Astrup dagens møte i innspillsforumet med en byvandring fra Oslos eldste bydel, Kvadraturen, til en av de ferskeste – Bjørvika.

– Her er det mange eksempler på mangfoldig arkitektur, men så har det kommet en del større byutviklingsprosjekter som er mer ensformige og pregløse. Jeg er opptatt av bærekraften i dette slik at det vi bygger skal stå seg for fremtiden. Både i et økonomisk, sosialt og miljømessig perspektiv. Det er ikke lenger gangbart å bygge med begrenset levetid. Forumet skal komme med konkrete innspill på hvordan vi får dette riktig fra start.

– Du er arkitekturansvarlig minister for en regjering som har hatt makt i åtte år. Føler du deg ansvarlig for at vi har fått så mange av disse «ensformige og pregløse områdene»?

– Nei, egentlig ikke. Dette er først og fremst ansvaret til kommune og utbygger. De har et stort ansvar, men også et stort handlingsrom. Plan- og bygningsloven gjør det mulig å stille krav til estetikk og kvalitet, men noen kommuner er flinkere enn andre. Det interessante spørsmålet er: «Hvorfor blir det sånn?» Der håper jeg forumet vil gi gode svar. Det er likevel ikke gitt at enda flere eller strengere krav og retningslinjer fra statlig hold er det vi trenger. Kanskje det heller handler om en økt bevisstgjøring om hvilke kvaliteter som er viktigst.

– Men mange peker jo på at norske utbyggere har for mye makt. Her kommer vel også nasjonal politikk inn i bildet?

– Ja, men så peker utbyggerne på at de ikke har frihet fordi kommunene har for mye makt. Og så vil kommunene igjen skylde på utbyggere. Da er vi inne i den kjente spiralen hvor arkitekt, utbygger og kommune skylder på hverandre. Det igjen illustrerer poenget og behovet for at vi nå setter oss ned og kommer oss ut av den sirkelen hvor alle skylder på alle. På møtet i dag fikk vi allerede en smakebit på slik uenighet og jeg gleder meg derfor veldig til å se den uenigheten munne ut i noen omforente råd.

Portrett av Alexandria Algard. Foto. — Alexandria Algard, arkitekt og tidligere NAL-president, leder regjeringens nye forum for arkitektur, bokvalitet og nabolag.
Foto: Tommy Ellingsen

– God kjennskap til utfordringer

I dag ble også medlemmene i forumet offentliggjort for første gang. Det skal ledes av Alexandria Algard, arkitekt fra Stavanger, leder av juryen for Attraktiv by-prisen og tidligere NAL-president (2015-18).

Algard sier i en pressemelding at omgivelsene våre påvirker oss hver dag - hele livet.

– Tenk hvilken påvirkning det vil ha hvis vi kunne lage bedre gatehjørner, bedre nabolag, bydeler og steder. Utformingen av omgivelsene våre handler om å forme den fremtiden vi har lyst til å leve hverdagene våre i - og da må man ta en fot i bakken en gang iblant og spørre - hva er det vi ønsker oss? Og hva skal vi gjøre for å komme dit, sier Algard.

Departementet presiserer at medlemmene i forumet har ulik erfaring fra planleggings- og utbyggingsprosjekter i større og mindre byer og steder over hele landet: «De har god kjennskap til utfordringene og mulighetene som finnes i by- og stedsutviklingen, rollene de ulike aktørene har og gjeldende lover og regler», står det i meldingen fra departementet.

I tillegg til Algard er det følgende medlemmer:

Maria Molden, byarkitekt i Bergen.

Christian Pagh, direktør og sjefskurator for Oslo arkitekturtriennale.

Katharina Bramslev, sivilingeniør og daglig leder i medlemsnettverket Grønn byggallianse.

Parminder Kaur Bisal, strategisk rådgiver i Drammen kommune.

Pernille Kolstad Heen, arkitekt og leder SG&CO arkitekter i Fredrikstad.

Annelise Bolland, leder byutvikling i Bodø kommune.

Aleksander Oldrup Jensen, arkitekt og partner i LPO arkitekter i Oslo.

Max Gitenstein, landskapsarkitekt i Studio Oslo Landskapsarkitekter.

Ikke en utredning

Nikolai Astrup gleder seg til å se hva slags innspill han får fra forumet. Han påpeker at arbeidet ikke skal lede frem til en tung utredning, men til håndfaste råd om hvordan vi kan oppnå bedre resultater. Også arkitekter utover de ni utvalgte oppfordres til å komme med innspill.

– Du påpeker at dette ikke er en utredning. Ville ikke et problem hvor alle aktører ser ut til å lete etter svaret egentlig kreve en større utredning?

– Nei, det er allerede utført en rekke tunge faglige utredninger om dette. Alle ser problemet, men nå er det viktig å ta det videre og komme opp med løsninger. Kanskje vil en av anbefalingene være at det er behov for en utredning, men det tar fort 1-3 år. Nå er det viktig med håndfaste og matnyttige innspill som kan tas i bruk umiddelbart av kommuner og utbyggere.

– Det er mest arkitekter i gruppen. Ingen utbyggere og ingen fra arkitektorganisasjonene. Er det bevisst?

– Ja, det var viktig at det var en arkitektfaglig gruppe, hvor vi har flere som har jobbet med sosial bærekraft og planlegging. Det er også en gruppe som representerer hele landet, og vi har også landskapsarkitektur representert. Utbyggere er ikke med nå, men det kan være et neste skritt. Det er selvsagt ikke en fasit på sammensetningen, jeg tror likevel det er en fin sammensatt kompetanse i gruppen.

– Hvordan har denne vårens debatt fått deg til å tenke annerledes om arkitektur?

– Jeg tror ikke den har endret så mye, men den har kanskje klart å sette ord på en del mange kjenner på: At det finnes mange eksempler på byutvikling den senere tiden som ikke har klart å bygge menneskevennlig og bestandig arkitektur. Det er det vi nå vil belyse.

– Ikke bedre før

Den konservative arkitekturkritikken i opprøret vil imidlertid Astrup ikke slutte opp om:

– Jeg er ikke enig i at alt var bedre før, eller at 1800-talls arkitektur er idealet, slik flere av opprørerne synes å mene. Det er mange gode grunner til at vi har revet og bygget nytt gjennom tidene. Det handler blant annet om bokvalitet, miljø og pris. Og at vi skal få plass til stadig flere mennesker i pressområder som Oslo, sier Astrup.

– Som Høyre-statsråd vil du nok ikke snakke om det, men mye tyder på et regjeringsskifte til høsten. Den første rapporten fra forumet kommer i august og det virker å være en viktig sak for deg dette. Har du dårlig tid?

– Ja, det er en viktig sak og jeg har alltid dårlig tid. I regjering har jeg jo nesten byttet jobb annet hvert år. Derfor har jeg ikke tid til å vente i tre år på en utredning, men vil ha konkrete innspill på bordet straks.