Aktuelt / Politikk
Byarkitekt i Oslo
Byrådet i Oslo ber Plan- og bygningsetaten utrede hvordan en stilling som byarkitekt kan organiseres og hvilket mandat vedkommende skal ha.
Byrådet i Oslo ber Plan- og bygningsetaten utrede hvordan en stilling som byarkitekt kan organiseres og hvilket mandat vedkommende skal ha.
Byråd for byutvikling, Rasmus Reinvang (MDG), mener en byarkitekt vil heve forventninger og tydeliggjøre hva som skal til for at vi får trivelige bymiljøer i hovedstaden.
Foto: Miljøpartiet de Grønne«Oslo får egen byarkitekt» lød overskriften i dagens Aftenposten. Det var byråd for byutvikling, Rasmus Reinvang (MDG), som slapp nyheten mange har etterspurt i flere år. Nå skal Plan- og bygningsetaten i Oslo (PBE) utrede hvordan en slik stilling kan organiseres og hvilket mandat vedkommende skal ha, skriver hovedstadsavisen.
– Det bygges ekstremt mye i Oslo. Egentlig bygger vi mange steder en helt ny by. Da trenger vi et høyere fokus på kvalitet. Ikke bare i prestisjebygg, men i hverdagsarkitekturen, sier Reinvang til Aftenposten.
Byråden sier arkitekten skal knyttes tett opp mot Plan- og bygningsetaten, men også «løftes frem» og få en egen rolle. Rådene som byarkitekten gir skal veie tungt og «hen skal være synlig i offentligheten», mener Reinvang.
Byrådet han er del av kan innføre en slik stilling uten vedtak i bystyret, heter det.
Synlig debatt
I 2019 innførte det sittende byrådet også en egen arkitekturpolitikk for Oslo, der ett av punktene var å vurdere en byarkitekt i byen. Byarkitekten skal, i følge byråden, være tilgjengelig for utbyggere og utviklere, men også arrangere møter for lokalbefolkningen og få innspill om hva som fungerer bra, løfte debatten og sørge for økt medvirkning.
– Jeg tror en byarkitekt vil heve forventninger og tydeliggjøre hva som skal til for at vi får trivelige bymiljøer. Da tror jeg det vil bli både pinlig og vanskelig for utbyggerne å gå på tvers av gode løsninger lansert av en byarkitekt. Dermed blir debatten synlig på en måte som jeg forventer forløser kvalitet, sier byråd Reinvang til Aftenposten.
Avventende
Avisen har også snakket med utbygger JM, en av landets største boligbyggere, som foreløpig er mer avventende til opprettelsen av en stilling som byarkitekt
– Mange aktører har fokus på kvalitet, mens få engasjerer seg i tempoet i planprosesser og antall boliger som faktisk blir bygget, sier Kjell Kvarekvål, kommunikasjonsdirektør i JM til Aftenposten, og fortsetter:
– Hvis en byarkitekt kan ta en koordinerende rolle og bidra til raskere avklaringer, vil det være positivt, sier Kvarekvål.
Camilla Moneta, fagsjef i Norske arkitekters landsforbund, har høye forventninger til en byarkitekt.
Foto: Tommy EllingsenHøye forventninger
Både Trondheim og Stavanger har den siste tiden tatt beslutningen om å opprette en byarkitekt-stilling etter modell fra Bergen, der Maria Molden har hatt jobben siden 2017.
Camilla Moneta, fagsjef i Norske arkitekters landsforbund, forteller til Aftenposten at hun og forbundet har store forventninger til en synlig byarkitekt etter modell fra Bergen.
– Byarkitekten kan være rådgiver både for kommunen og utbyggere, være en tilgjengelig instans for folket som synliggjør og bidrar til bevisstgjøring rundt hva god arkitektur kan være, og vise hvordan arkitektur kan hjelpe kommunen til å oppnå sine samfunnsmål, sier Moneta.
Hvem?
Byråd for byutvikling, Rasmus Reinvang (MDG), er derimot litt mer hemmelig når det kommer til hvem han kunne tenke seg til stillingen:
– Hehe. Jeg opplever at Oslo og Norge har noen av verdens beste arkitekter. Jeg skal ikke si hvem jeg kanskje tenker på i mitt eget stille sinn. Men jeg vet om flere gode kandidater, sier han til Aftenposten.
