Byrådet i Oslo: Ny seksjon, ikke byarkitekt

Jobber med ny arkitekturstrategi 

Men byråden hadde mer på hjertet. For i Oslo kommune har det allerede skjedd ting på arkitekturfeltet. En ny arkitekturstrategi skal utarbeides. I mars opprettet også Plan- og bygningsetaten (PBE) en ny seksjon for arkitektur og urbanisme.

Seksjonen har ansvaret for å følge opp arkitekturpolitikken, og jobbe strategisk for å løfte arkitekturfaglig kvalitet innad i etaten og i møte med samfunnet, forklarer Atle Jan Larsen, pressevakt i PBE, i en e-post til Arkitektur. Seksjonen består av 20 medarbeidere og er sekretariat for Rådet for byarkitektur og arkitekturprisen. Den har også ansvar for bylivsatsingene Bykuben, Oslotrær og Levende byrom.

«Seksjonen skal også bidra til at kommunens innsats for sosial bærekraft, miljø og klima kan svares opp gjennom byform og arkitektur, og være etatens arkitekturfaglige stemme utad», skriver Larsen.

Avslag grunnet skjønnhet

Seksjon for arkitektur og urbanisme skal være opprettet på initiativ fra PBE selv, men for Stove Lorentzen og byrådet blir avdelingen viktig for å utvikle sin nye arkitekturstrategi og -politikk. Arkitekturpolitikken, vedtatt av det forrige byrådet i 2020, er ikke god nok, mener byråden. Han forteller at arbeidet med en ny arkitekturstrategi er inspirert av «Bergen+»-strategien, utarbeidet av Byarkitekten i Bergen, og blir laget av og i samarbeid med Rådet for byarkitektur og arkitektene i PBE.

– Plan- og bygningsetaten har i dag Skjønnhetsparagrafen (§ 29.2), men jeg kan ikke sitte i rådhuset og bruke den. Muligheten for politikere til å ha innflytelse på arkitekturen er å lage en ny arkitekturstrategi. Vi har derfor akkurat satt i gang arbeidet med en ny arkitekturpolitikk hvor vi skal spisse den strategien som ble vedtatt i 2020.

I arbeidet hentes det også inn kompetanse og innspill fra arkitektbransjen og eiendomsutviklere. 

– Vi ønsker å markedsføre den nye arkitekturstrategien overfor bransjen og fortelle dem at det er slik vi ønsker at arkitekturen skal være. Samtidig kan vi gi PBE større muligheter til å bruke Skjønnhetsparagrafen som avslagshjemmel, dersom nye planer bryter for mye med vårt strategidokument. 

– Kan du instruere PBE til å bruke skjønnhetsparagrafen oftere? 

– Ja, men jeg er også redd for at vi politikere skal detaljstyre byggesøknader eller overstyre PBE. Slik kan det ikke være. Jeg tror heller på å lage en god strategi som blir markedsført og kommunisert så godt at vi skaper en felles oppvåkning og forståelse for hva som er god arkitektur. Det ser vi allerede, ikke på grunn av meg, men på grunn av både arkitekturopprøret og arkitekter som nå tegner ting som virker å være påvirket av den debatten som har vært.

Ikke byarkitekt

I flere norske byer har det blitt innført byarkitekt for å få mer kontroll på arkitekturen og byplanleggingen. Stove Lorentzen kan nå avklare at han i første omgang ikke vil foreslå en byarkitekt for Oslo.

– Vi har ikke konkludert, men jeg vil heller jobbe med PBE og deres nye arkitekturseksjon og se om det er veien å gå. Den seksjonen blir nesten som en byarkitekt uten stilling og navn som byarkitekt. Så får vi se om det er nok eller om vi også trenger en byarkitekt. 

– Bergen, Trondheim og Stavanger har landet på byarkitekt. Hvorfor ikke Oslo? 

– Det har vært snakket om i årevis også i Oslo, men ingen har klart å få det gjennom. Nå har vi fått et alternativ med denne seksjonen, så la oss prøve det ut først. 

– Det sies at Arbeiderpartiet i Oslo stoppet byarkitekten i de to forrige periodene fordi de var redd for tempoet i boligbyggingen. Er det et viktig argument for deg? 

– Det kan godt hende og vi må sikre at vi ikke lager noe som forsinker systemet og blir fordyrende. Men igjen: La oss teste denne nye seksjonen og få til en ny strategi først. Så får vi se om byarkitekt blir riktig ved en senere anledning. 

Lex Stove Lorentzen

Det er altså den nye seksjon for arkitektur og urbanisme i PBE som, i samråd med byrådet, skal lage den nye arkitekturstrategien for Oslo. Stove Lorentzen beskriver den nye arkitekturstrategien som «mer enn en justering, mer som en oppfølging og forbedring» av 2020-politikken. 

– Det blir et helt nytt dokument med nytt navn og en del spesifikke påpekninger om ting som er viktig, lover Stove Lorentzen. 

Han vil ikke forskuttere, men gir oss likevel et lite innblikk i hva han vil ha inn i strategien. Blant annet handler det om førsteetasjer og inngangsparti. 

– I hundrevis av år har førsteetasjer i by vært det viktigste. De skal ha en tydelig estetikk, utmerke seg og ha en høyere etasjehøyde. Her kan vi for eksempel slippe opp litt på byggets kotehøyde, mot å stille krav til høye førsteetasjer. Gi arkitektene mer spillerom. 

En annen arkitektonisk kjepphest er byggets hovedinnganger. 

– Mange av de nye boligbyggene som bygges i dag har en trang, kjedelig og industriell metalldør med litt glass. Den kunne vært ansattinngangen på baksiden av et Coop-bygg. Over døren er det kanskje en liten, skitten glassplate som knapt skaper ly. 

Han bruker de gamle bygårdene på Frogner som eksempel på det motsatte. 

– Der er det store og brede inngangspartier, som er litt inntrukket i bygget slik at du står under tak når du ringer på eller låser opp. Du har doble dører med glass rundt hvor lyset kommer ut i gaten. Inne er det bredt og god plass til postkasser og barnevogner. Den rausheten i slike inngangspartier bør alle boliger ha. 

– Men det vil koste? 

– Ja, det stjeler litt margin hos utbygger, kanskje den plassen tar en leilighet fra prosjektet, men det er en kvalitet som alle har glede av. Jeg skal ikke detaljstyre akkurat hvordan det skal være, men la oss ha rausere inngangsparti. La oss få låse opp dørene våre under gode tak. 

– Stove Lorentzen-inngangen? 

– Ja, sant! Lex Stove Lorentzen, ler Stove Lorentzen.