Den nye byråden vil snakke mer om arkitektur

Fremoverlente forbilder

Det forrige byrådet utarbeidet en arkitekturpolitikk for Oslo, som han nå er i gang med å sette seg inn i. Om den skal videreføres eller erstattes, gjenstår å se.

– Men at arkitektur nå blir et politisk tema som jeg som byråd kommer til å mene noe om og ha et aktivt forhold til, det er det ingen tvil om. Vi ser også at arkitektene plutselig er på banen og vil snakke med oss også. Jeg snakket nettopp med noen arkitekter som sa at de har følt at de har levd i en boble, og ikke har brydd seg så mye om hva andre tenker. Nå er de på vei ut av den boblen. Man blir nok aldri helt enig om hva som er god arkitektur, men at vi snakker sammen er i hvert fall en god start.

– Er det noe du som politiker kan gjøre konkret?

– Det er ganske begrenset hva man som byråd kan gjøre gjennom regler og lover. Det er noen verktøy, kommuneplaner, høyder og volumer, grøntareal, og så videre. Det er selvfølgelig veldig viktig, og det er arkitektur det og, men når det handler om estetikk, så er det mer begrenset. Der tror jeg det handler om dialog, påvirkning, motivasjon. Nå ser vi at det er noen positive ting som skjer rundt omkring, og da kan man jo vise til det og påvirke dem som kanskje ikke er like fremoverlent, og prøve å få dem til å være like gode.

Vil regulere flere boliger

– Hvordan vil du beskrive boligsituasjonen i Oslo nå?

– Den er ikke god, det tror jeg alle er enig i. Vi kjenner alle til sykepleierindeksen, og det er en interessant indikator, og sier noe reelt om boligsituasjonen. Vi ønsker at alle typer mennesker med forskjellige inntekter, yrkesbakgrunn og livssituasjon skal ha råd til å bo i byen. Det er et problem vi må løse, rett og slett.

– Du vil regulere mer. Er det den eneste måten?

– Ja, og det kan jeg gjerne utdype. Vi må regulere mer, så vi kommer opp i for eksempel 3000 i året. Men utbyggerne sier at salgspotensialet per prosjekt er på 200 boliger. Da er det viktig å spre det utover byen, 200 på Ullern, 200 på Stovner, 200 i Søndre Nordstrand, og så videre. Da får man også boliger for ulike kjøpegrupper, over hele byen, og de riktige boligene for ulike behov. Vi trenger både studentboliger, boliger for førstegangskjøpere, og for vanlige barnefamilier.

I tillegg kommer, som følge av den demografiske utviklingen, behovet for flere eldreboliger, påpeker Stove Lorentzen.

– Ikke sykehjem, men vanlige leiligheter for eldre, friske pensjonister. Det er en gruppe som vokser veldig, og mange av dem bor nå i rekkehus, småhus, og blokker uten heis. Det er uhensiktsmessige boliger for dem. Hvis de kan komme seg ut av steder der de må klippe gress, måke sne og gå i trapper, så kan de boligene frigis for unge med barn som nå bor litt trangt på Grünerløkka. Sånn bygger vi for alle, og sprer det utover byen.

Skroter leilighetsnormen

– Dette innebærer også å bygge mer små leiligheter, blant annet ved å kvitte seg med leilighetsnormen?

– Ja, studentboliger er jo per definisjon små, og det samme gjelder etableringsboliger, de kan også være små, for at man skal komme seg inn på eiendomsmarkedet. Vi må bygge flere mindre leiligheter, av forskjellige grunner.

Leilighetsnormen er blitt litt misforstått, mener Stove Lorentzen.

– Den gjelder egentlig bare i sentrumsbydelene, mens vi har tidligere kritisert den for at den er blitt brukt også i de ytre bydelene. Vi må slutte å bruke leilighetsnormen i ytre by, og heller se på hvert enkelt prosjekt for seg, og vurdere hva som trengs i området det skal bygges i. Trengs det store eller små leiligheter? I sentrum skal det fortsatt være en norm, men den skal mykes opp.

– Vil det gi gode nok boliger?

– Ja, helt klart. Grensen er nå minst 35 kvadratmeter, vi går ned til 30. Men hvis man bygger mindre, kanskje til og med enda mindre enn det enkelte steder, så er det viktig at det kommer sammen med gode fellesarealer. Det kan ha en viktig sosial funksjon, og forebygge ensomhet, som er blitt kalt den nye folkesykdommen.

Sekundærboliger og tomme bygg

– Er det ikke også andre måter å skaffe flere boliger? Hva med tomme bygg rundt om i byen, blant annet i kommunal eie?

– Når det gjelder kommunale bygg som står tomme har vi nå fått en oversikt over det. Denne oversikten oppdateres jevnlig. Det er ikke mange leilighetsbygg som står tomme, det er ganske mange uhensiktsmessige bygg for boliger.

– Men det er noen leilighetsbygg?

– Ja, det er sikkert noen, men det er relativt beskjedent.

– Kunne færre sekundærboliger vært med på å hjelpe boligsituasjonen?

– Det er etter min mening en helt misforstått problemstilling. Sekundærboliger er kjempebra. Det som har skjedd nå, på grunn av høyere eiendomsskatt, høyere formueskatt og høyere alt mulig rart, så har man kunnet lese i avisen at hvis du eier en sekundærbolig til dagens verdier, så tjener du ikke penger. Du taper eller kan gå i null. Resultatet av det er at det er 7000 færre sekundærboliger i Oslo nå enn for to år siden. Folk selger og putter pengene et annet sted. Med redusert tilbud blir det dyrere å leie.

I en storby som Oslo, der folk for eksempel blir skilt eller bor noen år før de flytter videre til en jobb et annet sted, er det mange ulike, individuelle grunner til at folk ønsker å leie bolig, mener Stove Lorentzen.

– I en by som Oslo bør man ha 25 prosent leieboliger. Om det er en stor profesjonell aktør som Tollefsen og Heimstaden som eier dem, eller du og jeg som eier to hver, spiller ikke så stor rolle. Poenget er at vi må ha et leiemarked. Så den nedsnakkingen av sekundærboliger kjøper jeg ikke. Det viktige er at vi har ordnede forhold i bransjen.

Mer enn fasader

Tilbake til boligbygging og arkitektur: Hvordan sikrer man at det som bygges, er bra nok? Det er jo blitt bygget mye dårlig?

– Jeg vil ikke gå inn på steder som er dårlig, men vi kan konstatere at over tid, 100 år kanskje, så er det noen steder vi er veldig fornøyd med, som den tette byen på Majorstuen og Torshov, mens det er andre steder, uten å nevne navn, som man kanskje er mindre fornøyd med. Nå ser vi en tilbakevending til en mer tradisjonell by, med karrébebyggelse. Det tror jeg vi kan forvente å se mer av, for eksempel på Filipstad eller Rosenholm. Det siste prosjektet til Avantor i Nydalen er karré. Det er noe vi faktisk helt konkret kan styre.

Men karré løser ikke alle problemer, vedgår Stove Lorentzen.                      

– Det skal jo også se bra ut. I Arkitekturopprørets diskusjoner handler det veldig ofte kun om fasade. Og fasader er viktige, men det handler også om et byggs omgivelser, og at det ikke står alene, men snakker med ting rundt seg. Noen steder bør det være stedstilpasset i selve arkitekturen, farger, materialitet og så videre, mens man andre steder står litt friere. I transformasjonsområder i Groruddalen, er det ikke noe sted å tilpasse seg på samme måten. 

Hvordan bygg treffer gaten, hva slags uterom de skaper, hvilken totalitet de inngår i, er viktig, mener Stove Lorentzen.

– Et bygg må gi noe tilbake til omgivelsene sine. Det er kanskje dét som har manglet i noe av det som har vært bygget de siste 20 årene. Det er kjempefint for de 200 som bor der, og de sier i undersøkelser at de er fornøyd. Men hva med de 5000 menneskene som passerer der hver dag på vei til jobb, de må også kunne oppleve bygget på en positiv måte. Det handler om estetikk, og hva slags førsteetasjer man har.

– Riktig å bygge mer høyhus

– Du snakker om stedstilpasning, men er også for å bygge mye høyere noen steder. Det lar seg vel ikke forene?

– Ikke alltid. Det er derfor høyhusstrategien er ganske klar på at det bare skal være lov på begrensede lokaliteter. Da snakker vi om hus på 70 meter. Og det skal være strenge krav til hvordan bygget forholder seg til omgivelsene sine, og hva det gir tilbake til byen. Det skal ikke være fritt fram for utbyggere å slenge opp 70 meter her og der. Det skal vi styre ganske strengt gjennom reguleringsprosesser. Det er ingen rettighet, men en føring.

– Så kan man si at 40 meter er høyt det også. Mange syns seks etasjer er fint, og det er bare noen og tyve meter. Så da må man se på sol, skygge, området rundt, og så videre. Byantikvaren er veldig opptatt av dette. Det er mange hensyn å ta. Noen ganger vil det gå fint gjennom, mens andre ganger passer det dårlig. Men jeg er for høyhus, og mener det er riktig å bygge mer høyhus i Oslo.

Vil ha avgjørelse om byarkitekt

– I spørsmål som dette hadde det kanskje vært nyttig å ha en byarkitekt, som er noe man har snakket om lenge i Oslo. Hvordan ligger det an med det?

– Det har mine forgjengere jobbet mye med, uten at de konkluderte. Jeg har bedt om å få det ut av skuffen og opp på pulten min. Men jeg har ikke kommet så langt ennå. Jeg er ivrig etter å sette i gang den diskusjonen internt, både om vi skal ha en byarkitekt, og hvis vi skal ha det, hvordan det skal organiseres.

– Hva mener du selv?

– Det tenker jeg det er dumt av meg å uttale meg om nå. Det er gjort et utredningsarbeid som jeg må lese meg opp på før jeg uttaler meg. Men vi må få tatt en avgjørelse på det.

Fortetting og vekst

Før vi sier oss ferdig, er det én ting til Stove Lorentzen vil snakke om: Fortetting i ytre by. Spesielt Groruddalen og Søndre Nordstrand er steder det ikke har vært bygget noe særlig de siste 30 årene. Det er det imidlertid lagt til rette for nå. Fredensborg har allerede bygget på Ammerud, hvor også Obos har planer om å bygge (planer som nå delvis er lagt på is). 

– Disse stedene oppstår det noen interessante dilemmaer. Dette er områder som har hatt et lavere prisnivå, og alt som bygges nytt koster mer. Dermed introduseres et nytt segment i disse områdene, som jeg tror kan være veldig positivt. Det er bydeler hvor det ikke har vært så mye vekst, og hvor man nå kan få nye mennesker inn, som kan være positivt for skole, frivillighet, dugnadsånd, og så videre.

Det handler om å bygge videre på nærmiljøene, og bygge dem opp, mener Stove Lorentzen.

– Noen er nok redde for at hvis vi bygger mye på steder som er kjent for levekårsutfordringer, så vil disse bare bli større. Men vårt mål må jo være det omvendte, at vi løfter området.

– Ikke råd til å feile

– Kan det ikke også tenkes at de nye etter hvert skviser ut de som bodde der fra før?

– Det er jo det man har vært gjennom på Grünerløkka og som har begynt å skje på Tøyen og Bjølsen, med gentrifisering. Men jeg tror ikke det vil være et problem på disse stedene i ytre by. På Grünerløkka har man jo et veldig begrenset antall boliger, og når etterspørselen øker, stiger prisene. I de områdene jeg snakker om er det plass til alle. Vi må prøve å bygge attraktive nærsentre, hvor folk vil være, og som gir mer omsetning. Det er med og bygger stedsidentitet, og løfter nærområdet.

– Men får man utbyggerne med på å gjøre det bra nok?

– Ja, det må vi. Vi er nødt til å lykkes med det, vi har ikke råd til å feile. Det er en stor utfordring, men vi må få det til. Og da er arkitektur viktig, og ikke bare fasadene.