Aktuelt / Politikk
Dette syns arkitektene om Oslos nye KPA
For mange dokumentasjonskrav, for mye detaljer, og manglende definisjon av arkitektonisk kvalitet er blant arkitektenes høringssvar på kommuneplanens arealdel i Oslo.
For mange dokumentasjonskrav, for mye detaljer, og manglende definisjon av arkitektonisk kvalitet er blant arkitektenes høringssvar på kommuneplanens arealdel i Oslo.
I Oslo har kommuneplanens arealdel (KPA) ligget ute på høring siden juni. Da høringsfristen gikk ut 22. desember, var det mange arkitekter som hadde uttalt seg. Flere arkitektkontorer har skrevet høringssvar på vegne av utbyggere, men det er også flere som har skrevet på vegne av seg selv og fagstanden.
For detaljert
Flere påpeker at detaljeringsgraden virker for omfattende, noe som kan generere dokumentasjonskrav på et for tidlig tidspunkt i planprosessen. Dette vil kunne komplisere og fordyre prosjekteringsprosessen, uten å nødvendigvis sikre økt kvalitet, skriver Oslo Works i sitt høringssvar.
«Det er spesielt for små, private utbyggere at dokumentasjonskravene kan være problematiske, særlig fordi kravet er likt uavhengig av størrelse på tomt og forventet utnyttelse. For å kunne realisere små prosjekter vil en gradering av dokumentasjonskrav være en god løsning for å unngå at unike prosjekter havner i skuffen», fortsetter Oslo Works.
Vil ha færre dokumentasjonskrav
Liknende poenger nevnes i NAL og OAFs felles høringssvar. De påpeker også, i likhet med Mad arkitekter, at kommuneplanen er et veldig omfattende dokument som det er krevende å få oversikt over.
«En forenkling ville gjort det tydeligere hvilke mål og kvaliteter som skal prioriteres høyest, sørget for at de gode grepene i planen kom sterkere fram, og gjort kommuneplanen til et bedre styringsverktøy i neste kommuneplanperiode», skriver Mad i sitt høringssvar.
Slik planforslaget er formulert, er det strammet kraftig inn på hvilke tiltak som kan få unntak fra plankravet, skriver Mad. Det betyr at veldig mange flere tiltak må gjennom en planprosess, hvor kommunen har adgang til å stille konkrete kvalitetskrav som må sikres i reguleringsplanens bestemmelser.
«Vi håper derfor at kommuneplanen kan bli litt rundere i både plankravet og noen av de materielle bestemmelsene, slik at det er litt større spillerom igjen til videre planlegging og prosjektering.»
Mad mener antall dokumentasjonskrav bør reduseres, at forholdet til andre kommunale normer og regler må være tydelig, og at man tydeligere må skille mellom hva som gjelder for plan og hva som gjelder for byggesak. I likhet med NAL og OAF mener også Mad at klimanormverktøy er bedre enn klimagassvurderinger.
Savner definisjon av arkitektonisk kvalitet
Blant de som er positive til en mer detaljert plan, er Rådet for byarkitektur. En mer detaljert plan gir klarere rammer og bedre forutsigbarhet for utbyggere og planleggere, skriver rådet i sitt høringssvar.
Rådet understreker samtidig at arkitektonisk kvalitet som begrep bør defineres tydeligere.
«Hvis man ser på byutviklingsprosjekter fra det siste tiåret, er det noen elementer i planleggingen som har vært mer, og andre mindre, vellykket, skriver rådet, og nevner Veiledende plan for offentlige rom (VPOR), før de fortsetter:
«Men bebyggelsesstrukturen, altså hvilke organiserende prinsipper som styrer bygningsformen, mangler en tilsvarende, overordnet plan. Altfor ofte er bygningene et direkte resultat av den maksimale utnyttelsen som gis av den enkelte eiendoms fasong, at hver tomt blir ekstrudert i en maksimal høyde».
Gode byer man kjenner, bygger gjerne på gjennomgående prinsipper for organisering av hus og gater, mener rådet. De ber om at man benytter muligheten man har i krav til felles planlegging, til å sørge for at nye byområder får tydelige, bymessige grep, at man har en samlet idé for bygningsliv og høyder som sees i sammenheng over flere eiendommer.
Rådet stiller seg imidlertid positive til planens innovative klimabestemmelser, og mener også planen har mange gode tiltak for å oppnå sosial bærekraft, selv om de også påpeker at fellesskapsboliger kan sikres bedre i bestemmelsene.
Vil ha klimanorm
Også NAL og OAF savner retningslinjer for vurdering av arkitektonisk kvalitet. De er også enig med Rådet for byarkitektur, om at gjeldende prinsipp om «rett på byggesak» bør opprettholdes.
NAL støtter en generell maks høyde på seks etasjer, og mener minstestørrelse på 35 kvadratmeter for bolig bør opprettholdes, men er åpne for å ha mindre boliger dersom man har tilsvarende størrelse i fellesrom.
NAL støtter aktivt kommuneplanens fokus på klimaaspektet, men mener noen av kravene i planforslaget er omfattende å dokumentere og ikke kan sikres i plan. «Vi foreslår at en klimavurdering eller klimanorm med enkel beregningsmetode er et mer egnet virkemiddel enn klimagassberegning ved oppstart av en plan», skriver de.
Oppfordrer til innovative grønne løsninger
Grønn Byggallianse påpeker at de flere ganger har oppfordret til strengere miljøkrav i byggteknisk forskrift (TEK). I påvente av dette er de imidlertid positive til at kommuner innfører klimakrav i sine bestemmelser, slik Oslo har gjort i KPA-en.
Disse bør imidlertid gjøres tydeligere, mener Grønn Byggallianse.
«Vi oppfordrer kommunen til å samarbeide tett med næringen om å finne gode innovative grønne løsninger, ikke minst for å kunne rehabilitere mer fremfor å rive og bygge nytt», skriver de i sitt høringssvar.
Tredje boligsektor
Magnus Boysen, arkitekt og planlegger, har skrevet Tøyen boligbyggelags høringssvar. Han mener det bør tilstrebes samsvar mellom arealdelens intensjoner for sosial bærekraft i nye boligområder, og virkemidlene for å oppnå dette.
«Kommuneplanen må derfor gjøre rede for hvilke endringer i lovverk og forskrift som må til for å oppnå kommuneplanens målsettinger om sosial bærekraft», skriver Boysen.
Sosial bærekraft for boligbygging oppnås nemlig ikke innenfor dagens plan- og bygningslov, mener han.
Kommuneplanen må derfor anbefale endringer i lovverket for å sikre sosial bærekraft, skriver Boysen, og foreslår flere tiltak: rimelige tredjesektorboliger, prisregulering av boligtomter i byvekst- og pressområder, fordeling av planskapt verdistigning, samt lov om kommunal forkjøpsrett, som sikrer leietakere rett til å kjøpe sin egen bolig som ellers skal selges ut på markedet.
Kritisk til økt krav om fellesareal
Også Helen & Hard har skrevet et høringssvar som tar for seg spørsmål om sosial bærekraft. De påpeker at de har jobbet med fellesarealer i boliger gjennom mange år, og deler Oslo kommunes mål om å sikre dette som en integrert løsning i nye boligprosjekter. Likevel ser de med uro på KPA-ens forslag til bestemmelse om innendørs fellesareal, der minstekravet til areal økes.
Et generelt krav om økt areal pr bolig, vil ha en svært negativ virkning for gjennomførbarhet for prosjektene og for kostnadsnivået som nye boliger med disse kvalitetene vil få, skriver Helen & Hard.
I boligmodellen «Gaining By Sharing», som Helen & Hard er deleier av, er det i tillegg til å finne gode løsninger for fellesarealer, et mål om at areal pr bolig skal kunne reduseres, påpeker de.
«Bestemmelse og retningslinje bør endres slik at krav til størrelse på boliger og krav til kvaliteter for privat og felles areal, er bedre koordinert for å gi ytterligere muligheter for løsninger», skriver Helen & Hard.