Ditt arkitekturvalg

Vil bort fra knutepunkt

Senterpartiets Emilie Enger Mehl gjorde nettopp det. I vår tok hun Arkitekturopprøret inn på Stortinget, da hun spurte kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup (H)) om hvordan «regjeringen ser på Arkitekturopprøret, og hvilke tiltak ser statsråden som kan styrke den klassiske arkitekturens posisjon i fremtiden?»

For Senterpartiet er et av svarene å ta et oppgjør med den såkalte knutepunktstrategien, hvor man fremmer utbygging og fortetting nær kollektivknutepunkter.

– Bygger man høyt og presser folk sammen på lite areal, punktvis i byene, går det nødvendigvis utover arkitektoniske kvaliteter og bokvalitet. Med denne strategien blir det ikke rom for det vi trenger: En lokalt tilpasset stedsutvikling og arkitektur.

– Du har fra Stortingets talerstol bedt dagens regjering ta Arkitekturopprøret på alvor. Hvordan vil ditt parti svare ut kravene fra opprøret?

– Jeg tror debatten har vært viktig i seg selv og kastet lys på problem med at det bygges for lite varierte arkitektoniske utrykk. Jeg mener ikke alt skal være i klassisk arkitektur, men vi må få til et økt særpreg, åpne for ulike stilarter og også satse enda mer på gjenbruk og mer varig kvalitet på nybygg.

Arkitektur i partiprogrammet

For Arbeiderpartiet er det boligpolitikk som er viktigst i arkitekturdebatten. Siri Staalesen, boligpolitisk talsperson for partiet, mener det er en selvfølge å lytte til fagfolk, som arkitekter og professorer, i denne debatten.

– Utbyggere styrer ofte hva som bygges etter egne profitthensyn. Når vi ser at dagens regjering endrer boligforskriften og eksempelvis gjør det lettere å bygge boliger uten nok sollys, er det klart at det som bygges får dårligere kvalitet.

– Hvilke politiske svar har Ap for å bedre kvaliteten?

– Vi må aktivt bruke forskriftene til å stille krav til kvaliteten. Dagens regjering har gjort det enklere og billigere å bygge ut i Norge. Den økte profitten havner ikke i boligkjøpernes lommebøker, samtidig ser vi en forringet kvalitet på det som selges – boligene blir mindre og tettere. Jeg ville nok anbefalt mine barn heller å kjøpe en gammel leilighet på Lambertseter enn i hvilket som helst nybygg. Der får du mer lys og fleksibilitet.

Fra Stortinget har Staalesen i denne perioden ledet arbeidet med å utvikle ny boligpolitikk for Arbeiderpartiet. Arkitektur er også nevnt i Arbeiderpartiets program, hvor det står at Ap skal «utforme en aktiv politikk for arkitektur og det bygde landskapet».

– Begrepet arkitektur som politikk er nok ukjent for mange av våre medlemmer, men mange i Ap mener en god boligpolitikk er helt avgjørende for å leve gode liv. Bolig er en velferdspilar sammen med skole, arbeid og helse. Skal man øke kvaliteten på boliger handler det også om å øke kvaliteten på arkitekturen.

Liker bløtekakebygg

Hva så med de to andre partiene, som på meningsmålingene ligger an til å komme inn med en større stortingsgruppe? Rødt er opptatt av å sikre bolig til alle, og vil blant annet etablere en ikke-kommersiell boligsektor. Men har partiet politikk for hvordan boligene skal se ut?

– Det viktigste for oss er at det stilles kvalitetskrav til boliger. Når det gjelder hvordan bygg skal se ut, så handler det jo mye om smak og behag. Personlig liker jeg best bløtkakebygg, noe en modernist vel ville være uenig i, sier Sofia Rana, bystyrerepresentant i Oslo og på fjerdeplass på Rødt Oslos stortingsliste.

– Man må jobbe for å skape gode byrom, gode solforhold, og ikke bygge for høyt og tett. Høye bygninger må stå lenger fra hverandre, og ha uteområder på bakkeplan, ikke på taket.

Også Rana mener den sittende regjeringen har senket kravene og kun lagt til rette for utbyggere.

– Vi er opptatt av gode løsninger for fellesskapet. Med denne regjeringen har kvalitetskravene blitt senket, og det har gjort rommet for politisk kontroll mindre. Når færre ting blir søknadspliktige er det i praksis frislipp for utbyggere. Når man bygger boliger med dårlig kvalitet, så skaper det ikke ordentlige nabolag, det fører bare til at folk flytter mer rundt, og barnefamilier ender med å flytte lenger ut av byen. Det er bedre når folk slår rot et sted, sier hun.

Grønn arkitekturpolitikk

Den offentlige debatten om arkitektur handler ofte om fasader og det estetiske, mener Hanna Marcussen (MDG), byråd for byutvikling i Oslo.

– Arkitektur handler om så mye mer, det handler om hva slags liv man legger opp til gjennom arkitekturen – om gode byrom hvor folk trives, som bidrar til folkehelsen.

God arkitektur kan for eksempel redusere ensomhet, forklarer hun.

– Det høres kanskje rart ut, men særlig nå i korona har vi sett hvor viktig det er at det finnes gode rom hvor folk kan møtes og oppholder seg. For oss er det noen av de aller viktigste tingene ved arkitekturen.

Som MDG-politiker er hun også opptatt av at arkitektur skal bidra til å redusere klimagassutslippene. Hun viser til store utslipp fra byggeaktivitet.

– Ut fra et klimaperspektiv er det klart at det mest klimavennlige er å bruke det som allerede er bygget. Vi må gjenbruke ikke bare det som har kulturhistorisk verdi, men også det som kan brukes på nytt, bygges om eller bygges på. Med bygg som ikke er verneverdige er det også lettere å gjøre spennende ting og tilrettelegge for ny type bruk, som kan bidra positivt til å skape identitet i et område, sier Marcussen.

Fra og med i dag, den 10. august, kan du forhåndsstemme i alle landets kommuner tom. den 10. september. Godt valg!