– Du snakker som en avantgarde sosialist!

Ingen talepunkter

Men selv om vi er i Arendal, og Vanja Grut fra Arbeiderpartiet i Arendal var med i panelet, skulle resten av debatten i stor grad dreie seg om Oslo. Tre av paneldeltakerne er lokalpolitikere i hovedstaden. 

Det ble likevel en forfriskende åpen debatt helt fra starten, da Dokk Holm prøvde å spørre Marit Vea (V), byråd for miljø og samferdsel, om hun hadde noen planer for å gjøre områdene rundt t-banestasjonene om til arkitektoniske perler.

Det visste hun alt for lite om, innrømmet byråden.

– Dette med arkitektur har jeg ikke fått et eneste talepunkt på, og det vitner jo om at vi må begynne å ta det mer på alvor, vedgikk Vea, til latter fra salen. 

Ellers mente samferdselsbyråden at reetablering av mer natur i byen kan være en god inngang til å løse mange problemer.

Vil lytte til politiet

Også Siri Gåsemyr Staalesen, stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet, var overraskende åpen om hvordan hun kom rustet til debatten.

Det hun hadde fått med seg fra departementet var at de har satt ned en arbeidsgruppe for å se på arkitekturpolitikken, samt litt om DOGA og deres Gnist-program.

– Men for meg handler det om kvalitet, sa Staalesen, som mente det er veldig spennende for arkitekturpolitikken at politiet har begynt å sende inn høringssvar på reguleringsforslag i hovedstaden, der de påpeker at enkelte typer boligprosjekter, med mørke fasader, utrivelige uteområder og små leiligheter legger mer til rette for kriminalitet.

Dokk Holm var enig.

– Jeg har aldri sett noen som så konkret har påvist de funksjonelle problemene med arkitekturen, som politiet, sa moderatoren, som ikke var fremmed for å blande seg inn i debatten.

Endrer PBE i Oslo

Arve Juritzen – ja, han ja – er fraksjonsleder for byutvikling i Høyre i Oslo, og sa at det nåværende byrådet er veldig opptatt av arkitektur. Verken utbyggerne eller arkitektene har gjort jobben, så nå må politikerne ordne opp, var beskjeden fra den tidligere tv-programlederen.

Byrådets omorganisering av Plan- og bygningsetaten (PBE), som innfører en egen enhet for arkitektur, er en måte å gjøre etaten mer opptatt av arkitektur, og la etaten få styre mindre, mente Juritzen, som vil kjedelige fasader og «kopimaskin-arkitektur» til livs.

Eivind Trædal (MDG), også han fra Oslo-politikken, mener derimot at byrådets grep vil svekke arkitekturen.

– De har skrotet planene om en byarkitekt, som ville vært et sterkt, uavhengig fagorgan. Når han sier at etaten får mindre makt, så betyr det at utbyggerne får mer, sa Trædal.

Saksbehandlingstiden problemet

Men hva om man tenkte helt annerledes, sa danske Pil Thielst, i et slags forsøk på å åpne et metaforisk vindu i debatten.

– Arkitektur er så mye mer enn fasader. Det er ingen arkitekter i verken Norge eller Danmark som er interessert i å tegne dårlig arkitektur. Fasadene blir som de blir av økonomiske hensyn. Og det er det som styrer så lenge det ikke finnes regulering fra noen annen kant, sa Thielst.

Verken Arbeiderpartiet eller Høyre er opptatt av kvalitet, de er først og fremst opptatt av å få ned saksbehandlingstiden for å bygge mest mulig, fortest mulig, mener Trædal.

Lytt til eiendomsmeglerne?

Men hvem har ansvaret for at alt ser likt ut? Juritzen har snakket med 70 utbyggere, og funnet ut av svaret: Det er eiendomsmeglerne. Utbyggere spør meglerne hva som selger, og de svarer de velprøvde, det de vet de har fått solgt tidligere. Så går utbyggerne til arkitektene og bestiller det.

– Utbyggerne sa det, ja? Og du slukte det med hud og hår, det er interessant, var reaksjonen fra Trædal.

Moderator Dokk Holm bet seg også merke i spørreundersøkelsen fra Høyre-politikeren.

– Men hvis vi hører på eiendomsmeglerne, burde vi ikke da få kjempegod arkitektur, er det ikke sånn den liberale markedsøkonomien fungerer?

– Vi må tørre å være dristige og prøve ut nye ting. Da er det ikke alltid det etablerte markedet vet best, var svaret fra Juritzen.

– Du snakker som en avantgarde sosialist, sa Dokk Holm, til latter fra salen.

– Lytt til arkitektene

Ifølge Vea er det ingen motsetning mellom å bygge flere boliger, som gjør at barnehagelærere har råd til å bo i byen, og å gjøre det med høy kvalitet.

– Overordnet sett er vi ganske enige. Det er noe tidligere i prosessen som må endres, sa byråden.

Hun påpekte også at hun som samferdselsbyråd i reguleringsplaner kan stille krav for eksempel til sykkelvei, og da må dette inn i prosjektet. Hvorfor kan man ikke stille krav om flere ting, undret Vea.

Et slags svar kom fra dansken til slutt:

– Dere må bruke arkitektene mer. La arkitektene skrive kravene, sa danske Thielst.