Aktuelt / Politikk
Eksperiment medvirkning
Oslo kommune tar i bruk nye metoder for en mer demokratisk medvirkningsprosess rundt den nye småhusplanen for hovedstaden.
Oslo kommune tar i bruk nye metoder for en mer demokratisk medvirkningsprosess rundt den nye småhusplanen for hovedstaden.
Småhusplanen for småhusområder i Oslos ytre by stammer fra 1997 og har vært revidert flere ganger. En ny revisjon ble bestilt i 2021, og nå har Plan- og bygningsetaten sendt et forslag på høring. Høringen er åpen frem til 30. mai. Foto: Harald Skeie/Oslo kommune
Småhusplanen i Oslo kommune er under utredning. Planen omfatter nesten 29 000 eiendommer og har allerede blitt heftig kritisert, blant annet fordi Plan- og bygningsetaten (PBE) innførte det som omtales som «en midlertidig byggestopp» frem til ny plan er ferdig besluttet.
Høringsfristen for planen er 30. mai, men allerede i utformingen av planen har hovedstadsbefolkningen fått si hva de mener. For å få meningene til folk prøvde nemlig PBE en helt ny medvirkningsmetode, kjent som borgerpanel.
– Borgerpanel er en metodikk utviklet i Canada som er brukt mye internasjonalt, og det er første gang vi bruker den i Plan- og bygningsetaten, forteller Venera Rugova, prosjektarkitekt i Plan- og bygningsetaten, i Oslo kommunes eget informasjonsmagasin.
21 borgere – ett svar
Involvering av innbyggere er nemlig viktig, skal vi tro Oslo kommune. Som en del av medvirkningsprosessen til småhusplanen ble derfor 4 000 tilfeldige personer i områdene Høybråten, Prinsdal, Disen, Holmen og sentrum spurt om å delta i borgerpanelet.
Blant de 275 som takket ja, ble det gjort et representativt utvalg basert på alder, kjønn, boligtype, bosted og utdanningsnivå. Hensikten med borgerpanel er representativitet. Introduksjonsbrevet ble derfor skrevet med tanke på klarspråk. Panelet besto til slutt av 21 engasjerte borgere. Disse leverte et samlet svar på spørsmålet «Hvordan kan fremtidig utbygging i småhusområdene gjøres på en måte som styrker og bevarer områdets kvaliteter?»
Borgerpanel ble valgt blant annet på grunn av størrelsen på planen og at den påvirker og engasjerer svært mange mennesker. Borgerpanelet skal representere alle disse. Rugova forteller at borgermedvirkning er et krav i planarbeid, men forteller samtidig at det er vanskelig å skape inkluderende medvirkning.
– På åpne møter dukker det ofte opp bestemte innbyggergrupper, og da blir meningene deres forsterket. Borgerpanelet er en demokratisk prosess som hjelper oss, ved å legge til rette for god samhandling mellom innbyggerne, og å finne ut hva som engasjerer dem, sier Rugova.
Venera Rugova, prosjektarkitekt i Plan- og bygningsetaten, mener bruk av borgerpanel er en mer demokratisk form for medvirkning. Foto: Privat/Oslo kommune
Politisk og personlig
Deltagerne i borgerpanelet er også intervjuet i kommunemagasinet. Deriblant landskapsarkitekt Lars Erik Vedvik Hansen fra Rambøll, som deltok som privatperson.
– Prosessen var demokratisk, og alle fikk muligheten til å mene noe. Det var også en fin balanse mellom det personlige og det politiske, forteller Hansen.
Borgerpanelet møttes til fem samlinger høsten 2021 og vinter 2022. Underveis hadde Plan- og bygningsetaten evalueringer for å finne den best mulige miksen av presentasjoner, diskusjoner og pauser.
– Dette var et pilotprosjekt med rom for feiling og testing der målet var å skape god dynamikk slik at deltakerne kunne bli enige om felles anbefalinger. Jo mer komfortable deltakerne er, jo mer engasjerte blir de. Borgerpanelet har vært med på å påvirke Oslos og trolig Norges største reguleringsplan, avslutter Rugova.
Borgerpanelets konklusjoner kan leses i en egen sluttrapport. Småhusplanen er fremdeles ute på høring og innspill tas imot frem til og med 30. mai.
