Etterlyser arkitekturpolitikken

Nei til nasjonal politikk 

En av løsningene til den prisbelønte arkitekten, som også underviser ved NTNU, er å få til en nasjonal arkitekturpolitikk, etter samme lest som vi har sett i Danmark og Sverige. I et lengre innslag på NRK Radio, samt påfølgende debatt på Dagsnytt 18, kom også regjeringen på banen. De mener derimot ikke det er behov for en nasjonal arkitekturpolitikk. 

– Vi har mange forskjellige lokalsamfunn i landet med ulike byggetradisjoner og behov. Vi ser ikke noe grunn fra statens side at vi skal gjøre vedtak om hva som er pent og stygt, sa Sigrun Wiggen Prestbakmo (Sp), statssekretær i Kommunal- og distriktsdepartementet, til NRK. 

Se svar fra Prestbakmo nederst i saken.

– Planleggingen må løftes

Denne avvisningen har skapt frustrasjon blant alle som har håpet på og jobbet for en nasjonal arkitekturpolitikk. For Brendeland handler det om at regjeringen ikke ser ut til å skjønne at utformingen av omgivelsene våre bør være et eget politikkområde. I dag er det fordelt på nærmest samtlige departement. 

– Jeg ser på arkitekturen bredt. Det handler om plass til naturen, boliger, veier og alt vi lager som samfunn. Her er vi ikke flinke nok, helt enkelt. Ambisjonsnivået er for lavt. For å få til dette må vi som samfunn løfte planleggingen av det bygde i lag. Det inkluderer alle fagutøvere, arkitekter, landskaps- og interiørarkitekter, saksbehandlere på byggesak i kommunene og det offentlige som bestiller, sier Brendeland til Arkitektur på telefon fra Stockholm. 

Vil ha riksarkitekt 

Han mener en nasjonal arkitekturpolitikk kan være et verktøy for å håndtere alt dette. En slik sammenhengende politikk ville vært en strategi, som kunne vært utgangspunkt for all fremtidig planlegging. 

– Med inspirasjon fra Sverige og Danmark må vi sette oss mål for hele feltet. Hva er det vi vil oppnå? Her mener jeg vi må ha en riksarkitekt, som samler feltet politisk mellom de forskjellige departementene og gir arkitekturen en skikkelig retning med skikkelig ambisjoner. 

– Statssekretær Prestbakmo fra Senterpartiet mener vi er et så mangfoldig land, at det blir feil med en nasjonal arkitekturpolitikk. Hva tenker du om det? 

– Det er ganske merkelig å si. For det første bygger vi de samme forbaska husene om igjen og om igjen i alle norske kommuner. Det ser like stygt ut over alt. Størsteparten av alle nye bygg er veldig lite inspirerende og det vi i praksis gjør nå er å ødelegge det særpreget Prestbakmo er opptatt av. Den ødeleggelsen har eskalert veldig og har sammenheng med planlegging av andre prosjekter som vei og infrastruktur, sier Brendeland. 

– Ikke-eksisterende arkitekturpolitikk

Adnan Harambasic, president i Norske arkitekters landsforbund (NAL), fulgte også NRKs dekning mandag. Presidenten sitter igjen med en følelse av at regjeringen ikke helt forstår hva arkitektene etterspør – nemlig behovet for å samordne innsatsen på arkitekturfeltet og at statens ansvar og målsettinger bør tydeliggjøres.

– Når statssekretær Prestbakmo gir inntrykk av at dette betyr at staten skal bestemme hvordan bygninger skal se ut rundt omkring i landet, så vitner det for meg om at dette er en tematikk som ikke er prioritert av sittende regjering.

– Hvordan vil du da oppsummere regjeringens arkitekturpolitikk?

– Jeg vil karakterisere den som ikke-eksisterende. Det er ingenting som tyder på at de har kommet videre med det de har sagt at de skal gjøre og det virker ikke som de ser behovet for en nasjonal arkitekturpolitikk. Tvert imot høres det ut som statssekretæren ikke forstår hva Geir Brendeland og Christian Pagh snakker om, sier Harambasic.

Behov for riksarkitekt

Hva er det så som etterspørres? Harambasic peker tilbake på Solberg-regjeringens arbeid med arkitektur. Den gangen var det Nikolai Astrup (H) som var kommunalminister. Han etablerte et innspillsforum for arkitektur, bokvalitet og nabolag, som kom med råd for hva som kunne gjøres for arkitekturfeltet. Rådene ble riktignok overlevert Støre-regjeringen like etter regjeringsskiftet i 2021 – men siden har lite skjedd.

– I innspillsforumet peker man på de samme tingene som Pagh og Brendeland etterspør i NRK og som NAL også har jobbet med gjennom arbeidet med Arkitekturpolitisk plattform – nemlig en samlet nasjonal strategi for alt det bygde og i forlengelsen av det etableringen av en riksarkitekt.

– Senterpartiet virker bekymret for den lokale selvråderetten. Hvordan vil en riksarkitekt virke i møte med lokaldemokratiet?

– En riksarkitekt vil jobbe med konkrete retningslinjer fra staten, hvor vi samtidig klarer å ta vare på de lokale kvalitetene for å skape attraktive lokalsamfunn. En nasjonal strategi og riksarkitekt utelukker selvsagt ikke lokalsamfunns medbestemmelse. En av tingene vi peker på er akkurat det at det mangler samhandling om dette feltet både i mellom de forskjellige departementene, men også mellom lokale og nasjonale interesser.  

Mener NAL-lobbyisme virker

I både Danmark og Tyskland har man i perioder hatt egne departement for de bygde omgivelsene, påpeker NAL-presidenten.

– Disse departementene har sett på boligpolitikk eller bygde omgivelser på tvers av ansvarsområder, og klart å tenke overordnet på problemet – i stedet for at hvert departement peker på hverandre og ansvaret pulveriseres.

– Det høres ut som du vil ha både en arkitekturminister og en riksarkitekt?

– Aller helst ville jeg hatt et departement, men en riksarkitekt er nok mer realistisk. Spesielt når flere og flere byer og tettsteder etablerer byarkitekter.

– Hva sier det om NALs lobbyisme overfor myndighetene når regjeringen ikke ser ut til å forstå hva dere snakker om?

– Vi ser at byarkitekter og riksarkitekt er noe som snakkes mer og mer om. Dette handler nok mer om en regjering som har berøringsangst for alt som handler om potensielle konflikter mellom by og land. Regjeringen erkjenner nok behovet for en nasjonal arkitekturpolitikk, men det ser ikke ut som de klarer å komme seg videre med tematikken.

Ønsker statlige virkemidler

I Stavanger sitter byarkitekt Henrik Lundberg og følger debatten om en nasjonal arkitekturpolitikk. Han mener dagens lovgivning og retningslinjer ikke er nok for å lykkes med å skape god arkitektur og omgivelser. 

– Selv om plan- og bygningsloven, kommune- og reguleringsplaner stiller krav om kvaliteter i det som bygges, fungerer det dårlig. Standarden i nye bygg, spesielt boliger, skrur seg stadig nedover, sier Lundberg. 

Som byarkitekt er Lundberg med på å lage Stavangers lokale arkitekturstrategi, som er kommunens forventninger til det som bygges. Byenes arkitekturstrategier beskriver mål og prinsipper for utforming som gjør at man kan nå målene, forklarer han.

– Prinsippene er håndfaste slik at man både kan utforme et prosjekt rundt disse og vurdere om måloppnåelsen er i tråd med forventningene. De handler om visuelle egenskaper i bygg, tilpasning til stedet; både i skala og karakter – og egenskaper knyttet til sosial og miljømessig bærekraft, forklarer Lundberg, som mener det spesielt for kommuner uten byarkitekt kan være behov for nasjonale retningslinjer. 

– Kommuner uten byarkitekt sliter med å få frem en arkitekturstrategi og har derfor ikke klare forventninger til det som bygges. Derfor kan det fort bli tilfeldighetene som rår. 

Samtidig ser han at utfordringene er relativt like på store og mindre steder.

– Prinsippene for god stedsutvikling gjelder uavhengig av lokale forskjeller. Derfor kunne et sett statlige forventninger være et nyttig virkemiddel i den lokale stedsutviklingen rundt om i landets mange kommuner, sier Lundberg.

Budskapet når ikke inn

Geir Brendeland har fått mange positive reaksjoner etter sitt engasjement i NRK. Disse har kommet fra kollegaer, men også helt andre folk. Han mener det bekrefter behovet for å stramme opp arbeidet med regjeringens arkitekturpolitikk. 

– At regjeringen ikke ser ut til å forstå problemet, mener jeg viser at vi som bransje ikke har klart å kommunisere godt nok. Til tross for at det har blitt gjort mye godt arbeid fra NAL, ser det ikke ut som beskjeden har nådd inn. 

– Har ikke lobbyarbeidet vært godt nok? 

– Det kan være, men det er et vanskelig budskap. At vi kom gjennom til Dagsnytt 18 viser jo at vi som bransje i alle fall har klart å spisse budskapet på rett måte. 

– Men hva bør gjøres? 

– Vi må alle jobbe videre med dette og her har Arkitekturopprøret vært viktige. Samtidig skal ikke de være de eneste som blir lyttet til. Nå gjelder det å utnytte det momentet som er skapt. Det å bruke mer intelligens i planlegging og bygging er en så god sak at det burde la seg gjøre, avslutter han.

Regjeringen svarer på kritikken

Statsekretær i kommunal- og distriktsdepartementet for Senterpartiet, Sigrun Wiggen Prestbakmo, har blitt forelagt uttalelsene fra Brendeland og Harambasic i denne saken. Hun svarer skriftlig at hun er glad for debatten om arkitekturpolitikk og vektlegger igjen at hun mener arkitektur handler om mye mer enn stygt og pent. 

«Det handler også om attraktive steder, gode bomiljøer, og om å legge til rette for funksjoner og en estetikk som passer inn i det lokale miljøet. Det finnes masse eksempler på gode steder, vakre bygg og lokale byggeskikker vi kan være stolte av. Jeg er spesielt opptatt av hverdagsarkitekturen, og hvordan det vi bygger bidrar til gode steder som gir verdi for menneskene og nabolagene de lever i», skriver Prestbakmo via sitt pressekontor. 

Statssekretæren mener det ikke er riktig at det ikke finnes en nasjonal arkitekturpolitikk og begrunner det med at staten allerede gjør mye for arkitekturen.

«Faktisk er det slik at nesten alle departement har virkemidler som påvirker omgivelsene våre. Det betyr at vi har et godt apparat for å ivareta statens ansvar for arkitektur – et ansvar vi tar på alvor hver dag. Et godt eksempel er boligmeldingen som kom nå i vår, kanskje det fremste eksempelet på arkitektur som angår oss alle. Og vi har også understreket stedstilpasning og arkitektonisk kvalitet i statlige planretningslinjer for arealbruk og mobilitet, som er ute på høring nå. Dette er nytt, og er en del av en styrking av hensynet til kvalitet i det bygde. Her er intensjonen å ikke fortelle hvilke løsninger som skal velges lokalt, men tydeliggjøre at arkitektur er viktig. Statens virkemidler skal fungere godt som helhet, fordi kvalitet i det bygde krever nettopp en helhetlig tilnærming».

For regjeringen handler arkitekturpolitikken om å bidra til «økt kvalitet i det bygde miljøet, og for menneskene som bor i små og store lokalsamfunn», forklarer Prestbakmo. 

«Det er mange sektorer som arbeider aktivt med tema som har direkte eller indirekte påvirkning på det bygde miljøet. Klima, levekår og en aldrende befolkning er eksempler på oppgaver som må løses på tvers. Vi mener derfor også at fokuset på samordning er riktig», skriver hun.

– Høyere på agendaen 

Prestbakmo viser til at regjeringen har opprettet en faggruppe som jobber med å samordne arkitekturpolitikken.

«Regjeringen er på denne måten i gang med å vurdere hvordan vi fra statens side kan gjøre et løft for kvaliteten i de bygde omgivelsene. Vi har allerede fått gode innspill fra bransjen, kommuner, kompetansemiljøer og nordiske myndigheter. Staten kom sist ut med en nasjonal arkitekturpolitikk i 2009, og vi mener det igjen er på tide at temaet løftes høyere på agendaen, både av staten og andre».

Samtidig understreker hun at det fortsatt vil være kommunene som har hovedansvaret for arkitektur og at beslutninger om funksjoner og løsninger må tas lokalt.

«Men regjeringen vil fortsatt bidra med retning, veiledning og redskap for å hjelpe kommunene og andre sentrale aktører i dette viktige arbeidet», avslutter hun.