Evaluering av Byarkitekten klar

Liker hovedkonklusjonen

I rapporten blir det gitt følgende oppsummering: «Oppfatningen er at Byarkitekten leverer svært godt innenfor de fleste av områdene, men at det likevel er forbedringspotensialer. Dette gjelder blant annet samarbeid mellom de ulike etaten i kommunen, detaljnivå i tilbakemeldingene både internt i kommunen og eksternt til utbyggere og rolleforståelse».

Samtidig påpekes det at «organiseringen av Byarkitekten som uavhengig etat blir sett på som en suksess» og at anbefalingen er at den derfor «videreføres som egen etat».

– Vi er kjempeglad for hovedkonklusjonen i evalueringen. Den er entydig positiv på mange plan, både i forhold til arkitekturstrategien vi har utarbeidet og at vi har løftet den estetiske betydning lengre opp på dagsorden. Samtidig viser den at vi har forbedringspotensial når det kommer til samarbeid og rolleforståelse. Det er noe vi lytter til, sier byarkitekt Maria Molden til Arkitektur.  

Et tydeligere mandat

Rapporten er utarbeidet av Asplan Viak, på oppdrag fra Byrådsavdeling for klima, miljø og byutvikling i Bergen kommune, som igjen fikk bestillingen fra byrådet. Et behov som gjentas i rapporten er at Byarkitekten skulle gjerne hatt et klarere politisk mandat. «Et tydeligere politisk forankret mandat vil (…) bidra til at arbeidsoppgavene og prioriteringene blir mer tydelig både for etaten selv, og for andre», heter det blant annet.

– Det er riktig at vårt mandat har vært veldig åpent. Det åpne mandatet, samt vår frie rolle, mener jeg har gjort at vi har lykkes. I bestillingen til oss står det blant annet at vi skal løfte forståelsen av arkitekturens betydning. Det gav oss mulighet til å jobbe bredt og utadvendt og vise hvordan vi kan koble arkitektur til samfunnsutfordringer i mange type prosjekter som blant annet Arkitektur+, Bopilot og Building Dignity. 

– I tillegg kunne vi tydeliggjøre koblingen mellom bærekraft og estetikk i saksbehandlingen. Det er effekten av arkitektur vi har vært opptatt av: Å øke kvaliteten på de bygde omgivelser for en bedre by, sier Molden. 

Ikke alltid bare koselig

Mange involverte aktører, både private og offentlige, er positive til Byarkitekten i rapporten. Her sies det at Byarkitekten er «positiv og åpen for dialog», «på tilbudssiden», «lett å få tak i og alltid stiller opp». 

Samtidig trekker rapporten frem kritikk som går på «arroganse», «detaljorientering» og fremme av «subjektive syn på arkitektur». Oppsummert under dette underkapitlet står det følgende: «Basert på tilbakemeldingene fra private næringsaktører, ser det ut til å være behov for forbedring i samarbeidet med Byarkitekten. Spesielt bør mandatet tydeliggjøres, og sikre at alle involverte parter har en felles forståelse for Byarkitektens rolle i dialogen mellom utbyggere, arkitekter og kommunen».

Molden ser at rapporten i denne delen har konsentrert seg mest rundt saksbehandlingssiden av arbeidet til Byarkitekten. 

– Jeg tenker at vi absolutt kan bli bedre på hvilken rolle vi tar, hvordan vi rådgir og hvilke forventninger vi stiller i saksbehandlingen. Vi har prøvd å forankre våre innspill i den politisk vedtatte arkitektur og byformingsstrategien for å gi forutsigbarhet i hva kommunen ønsker å oppnå av den arkitekturen som utvikles. Når prosjektene legges på bordet, og ikke svarer ut viktige aspekter i strategien, blir vi gjerne litt ekstra tydelige på at det ikke er godt nok, eller vi prøver å hjelpe prosjektet i havn med forslag til løsninger.

Dette er ikke alltid en lett rolle å ha og kan for noen virke som detaljstyring eller utidig innblanding, forklarer Molden.

– Samtidig har ikke Byarkitekten blitt opprettet primært fordi det skal være koselig på møtet med utviklerne, men å bidra til økt kvalitet i byutviklingen og der virker det som rådgivningen har virket. De tilbakemeldingene vi får rundt samarbeid og rollen vår er uansett nyttige og vi skal ta de med oss i videreutviklingen av etaten. 

Få svar fra arkitektene

Det har tidligere vært fremmet ulike syn på Byarkitekten blant Bergens arkitekter. I arbeidet med evalueringsrapporten har Aspaln Viak imidlertid fått få innspill av arkitektene. Kun fire av femten spurte arkitekter har svart på spørreskjema. Seks av femten utbyggere har svart på skjemaet. 

Hva dette skyldes er uklart, mener Morten Falbach, leder i Bergen Arkitektforening. 

– Kanskje det er en blanding av tidspunkt og at det ikke var helt tydelig at det var et så spisset utvalg som ble spurt. Men det er likevel skuffende om flere har tenkt dette ikke var viktig nok til å svare, sier Falbach til Arkitektur. 

– Hva synes du overordnet om evalueringen? 

– Den samsvarer godt med de tilbakemeldingene vi har fått. Byarkitekten fremstår spesielt suksessfull som en toneangivende stemme for arkitektur og byutvikling, og en etat som kan sikre dialog og samarbeid mellom flere interessenter. På tross av at få private aktører har svart kan vi vel trygt si at byarkitekten er en suksess, og at dette forhåpentligvis kun er starten på arbeidet med å utvikle etaten. Jeg leser det som om det bør følges to spor videre, et i relasjon til private aktører og et som ser på relasjonen intern i kommunen. 

– Gjort jobben vår

For Maria Molden er det først og fremst fint å se at evalueringen har sett flere av de positive ringvirkningene etableringen av Byarkitekten har ført med seg. 

– Oppsummert er rapportens konklusjon god og kritikken den finner plass til nyttig. Det er også fint at den kommer før valget og viser at vi har gjort jobben vår. Arkitekturens betydning er satt på dagsorden og er viktigere enn noen gang. Det håper jeg politikeren også merker seg, avslutter hun.