Høyre: Vil ha arkitekturkanon, ikke riksarkitekt

Vil ikke riksarkitekt 

Arkitektur spurte tidligere statsråd Nikolai Astrup, kommunal- og moderniseringsminister (2020-21). Astrup samlet faget som minister i et eget Arkitekturforum, som i 2021 lanserte «Arkitekturløftet – for bedre bokvalitet og nabolag». 

– Høyre har ikke gått inn for riksarkitekt. Det kan godt være at en slik rolle kunne hatt positiv betydning, men realiteten er at det er 357 kommuner i dette landet som må følge opp sitt ansvar for arkitektur og stedsutvikling. En riksarkitekt kan sikkert sette viktige føringer for dette arbeidet, men i realiteten er det kommunene som må ta ansvaret, sier Astrup til Arkitektur. 

– Det er kommunene som må ta ansvaret for å bygge mer menneskevennlig enn det man i dag gjør i norske byer og tettsteder, poengterer Astrup som i dag sitter i Næringskomiteen på Stortinget.  

Kan inspireres av Oslo

Han er også glad for at Høyre har inkludert arkitektur i sitt foreslåtte partiprogram. Han tror tydelige føringer og skjerpete krav om hvilke arkitektoniske kvaliteter som kommunene forventer fra nye bygg og byutviklingsprosjekter. 

– Da må det legges vekt på god estetikk og hvordan prosjektene bidrar til gode byrom. Dette er minst like stor utfordring på små steder som store steder. Der mangler det ofte en langsiktig plan for hvordan man skal utvikle bygda over tid. Fordi man har god plass, blir det spredt byutvikling i stedet for å bygge tettsteder innenfra og ut med gode urbane kvaliteter, som spesielt unge legger vekt på. Litt for ofte er det bensinstasjonen som utgjør navet i bygda – det er ikke sikkert det er så saliggjørende. 

– Argumentet til MDG er at en riksarkitekt kan koordinere og hjelpe kommunen her? 

– Det kan godt hende en riksarkitekt kan spille den rollen, men det kan godt være at en kommunalminister kan spille den rollen. Fordi det handler om at det kommunene trenger er en arkitekturveileder, slik man ser byutviklingsbyråden i Oslo nå drar i gang. Det er det man trenger på landsplan for alle kommuner. Gjerne en overordnet veileder som kan stedstilpasses hver enkelt kommune. 

Et glemt politikkområde

I dette arbeidet er det samtidig viktig å ta vare på det kommunale selvstyre, påpeker Astrup. Han mener staten kan komme med sine føringer og forventninger, men at staten samtidig lar kommunene utvikle sin egenart. 

– Vi må passe oss for å stille statlig krav hvor vi ender opp med lik utvikling over alt. Poenget må være at de ulke kommunene må dyrke sin egenart og ta hensyn til sine naturlige fortrinn når de skal utvikle nye byrom og nybygg som står seg for fremtiden. 

– MDGs poeng er også at ulike regjeringer, også deres, ikke gjorde nok for å fremme god arkitektur. Du kom riktignok med Arkitekturløftet på oppløpssiden, men hva tenker du om det arbeidet i dag? 

– Jeg satt på posten i 1,5 år og fikk til Arkitekturløftet med tydelige råd og at dette arbeidet ikke ble fulgt opp av regjeringen som kom etterpå. Da blir det underlig å rette pekefingeren mot oss heller enn dem som ikke fulgte opp. 

– Hva burde vært gjort? 

– Jeg synes det er synd at Arkitekturløftet ikke ble fulgt opp. Det er utrolig viktig at vi løfter kvaliteten på bygg og byrom som bygges i Norge. Vi vet at de skal stå der i veldig lang tid og har stor betydningen for menneskene som skal forholde seg til dem i det daglige liv. Arkitektur er et område som bør løftes og har fått for liten politisk oppmerksomhet gjennom mange tiår. Det er omvendt proporsjonalt med viktigheten av faget. 

Vil ha arkitekturkanon 

Som en kanskje litt kuriøs del av Høyres foreslåtte partiprogram foreslås det også å etablere en nasjonal kulturkanon. Denne kulturkanonen bør «liste de viktigste verk innen arkitektur, billedkunst, design, kunst og håndverk, film, litteratur, musikk og scenekunst. Dette vil være en måte å synliggjøre kulturhistorien vår for fremtidige generasjoner».

– Det er ikke innenfor mitt felt, men vi mener det er viktigere enn på lenge at det som er vår felles kulturarv blir samlet og synliggjort og tatt vare på. Også fordi fremtiden skal stå på skuldrene av arbeidet som har vært gjort i fortiden. Å ha en nasjonal bevissthet rundt kulturarven er samlende i den tiden vi lever i nå. Da er arkitektur en viktig del av kulturarven, avslutter Astrup.