Kjersti Stenseng : Arkitekturpolitikken har behov for oppdatering

Behovet for oppdatering 

Det er heller ikke Regjeringskvartalet vi er kommet for å snakke om. For Stenseng har kommet som et lite friskt pust inn i en bransje som kanskje har følt seg litt lite sett av departementet som rår over arkitekturpolitikken. 

Nå er det kanskje ikke Wirkola-stemning å hoppe etter senterparti-trioen Bjørn Arild Gram, Sigbjørn Gjelsvik og Erling Sande, spesielt ikke når det gjelder interesse for arkitekturfeltet. Men det skaper likevel forhåpninger når Stenseng i løpet av sine første måneder allerede har møtt Design og arkitektur Norge (Doga), besøkt arkitektutdanningen ved NTNU og hatt innspillsmøte med storbyene om boligbygging, samt invitert Arkitektbedriftene i Norge sammen med byggenæringen – og hun tar imot Arkitektur på kontoret med ikke mindre enn tre rådgivere ved bordenden. 

– Ser vi en minister som viser at regjeringen bryr seg om arkitekturfeltet på en annen måte enn før? 

– Ja, siden vi vil ha fart på boligbyggingen er også arkitekturens plass i det spørsmålet viktig for meg. Vi som skal legge til rette for så mye bygging har et stort ansvar, som også handler om arkitekturen. Jeg har brukt mest tid på å se på hvordan vi kan få bygget mer og raskere, men nå har jeg lyst til å vite hva dette også betyr for arkitekturfeltet – og hvordan vår politikk bør oppdateres. Det er lenge siden den har blitt skikkelig oppdatert. 

– Hva er arkitekturpolitikk for deg? 

– For meg handler det om de fysiske, bygde omgivelsene. For meg er arkitektur noe kvalitativt og estetisk vakkert og iøynefallende –med kvalitet over seg. 

– Hva slags ansvar ser du at du har over arkitekturpolitikken? 

– Som kommunalminister har jeg et ansvar for den samlede arkitekturpolitikken og har brukt de siste månedene på å sette meg inn i hva vi trenger å gjøre for arkitekturfeltet. Etter at vi som departements fikk ansvaret mener jeg det er behov for en oppdatering av arkitekturpolitikken vår – spesielt fordi det skal bygges mye fremover.

Arkitektonisk kvalitet og folkehelse

Får regjeringen og Arbeiderpartiet det som de vil, skal det nemlig bygges masse. Statsminister Jonas Gahr Støre sa i sin redegjørelse for den rene Ap-regjeringens politikk at de setter et nytt mål om 130 000 nye boliger innen 2030. 

«Vi vil invitere storbyene til et krafttak for boligbygging, blant annet gjennom mer effektiv saksbehandling, fjerne reguleringer og sørge for gode rammevilkår for student- og eldreboliger i byene», sa Støre til Stortinget. 

– Vi har et stort behov i boligpolitikken og da har vi også et behov for oppgradering av arkitekturpolitikken for å understreke premissene i boligbyggingen. I de store byene skal det bygges tett og på allerede bebygd areal. Da er vi avhengig av at vi bygger god arkitektur og gode lokalsamfunn. God arkitektur er med på å skape gode nærmiljø, sosiale møteplasser og god folkehelse. Det er det jeg tenker mest på i arkitekturpolitikken og hva som er mitt ansvar over den. 

– Du sier arkitekturpolitikken trenger å fornyes. Hva skal denne nye arkitekturpolitikken i så fall være? 

– Jeg har ingen nyheter, men jeg kan si at det trengs å gjøre et arbeid. Først og fremst på det som handler om gode uterom og byrom og at arkitektur blir viktig for å lykkes med den boligbyggingen vi ønsker å få fart på. 

– Du sier at kvalitet er viktig, men da din statssekretær, Martin Østtveit-Moe, gjestet Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL) 18. mars skal han kun ha snakket om effektivisering – og ikke nevnt kvalitet. Sier dere én ting til noen og en annen ting til andre aktører i denne saken – taler med to tunger?

– Vi snakker ikke med to tunger, men vil gjerne få til begge deler. Det er viktig for oss å løfte arkitekturfokuset parallelt med at vi skal bygge mye. Det er viktig å finne balansen. Samtidig er det private og kommunene som bygger, ikke oss. Regjeringen kan ikke si at det skal være den og den kvaliteten eller at arkitekturen skal se ut på en viss måte. For oss er det viktig å understreke at vi bygger for generasjoner og da må man ikke gå på akkord med kvaliteten, selv om vi skal få ned kostnadene.

Vil bruke Husbanken

Ett av virkemidlene Stenseng allerede har sagt at hun vil se på når det gjelder boligbygging er å få ned antall krav. Kravene har kommet til som følge av gode intensjoner, forklarer hun, men mener det samlede trykket har blitt for stort. 

– Vi ser nå på om det er noen krav som er overflødige, som kan forenkles eller fjernes helt? Vi har ikke landet noe ennå, men dette er en jobb som må gjøres. Også vet ikke jeg hvordan det lander til slutt. 

– En mulig forenkling og litt digitalisering høres litt vagt og svakt ut for å løse det mange mener er en boligkrise? 

– Det skjønner jeg, men dette er bare en del av løsningen. Det aller største bidraget regjeringen kan gjøre er å få ned prisveksten og renten, men dette med krav er på mitt bord. 

I tillegg vil Stenseng satse på Husbanken. Den vil bli viktig for å få fart på boligbyggingen og samtidig få med det hun kaller «den boligsosiale dimensjonen – og bygge for de gruppene som sliter med å komme inn på boligmarkedet». 

– Arbeiderpartiet har en stolt tradisjon når det gjelder boligbygging Å få fart på boligbyggingen er derfor en av de viktigste sakene våre. Hos oss har også «eierlinjen» stått sterk, men samtidig vil jeg også gjøre mer for de én million som leier bolig i Norge i dag. 

– Husbanken har hatt redusert betydning siden liberaliseringen av boligmarkedet på 1980-tallet. Vil dere utvide Husbankens rolle?

– Vi har allerede utvidet den litt med ordningen med startlån for førstegangsetablere. De har også fått et nytt mandat for å se på leiemarkedet. Så Husbankens rolle endrer vi etter behov, både når det gjelder lånerammen, men også når det gjelder å gi den flere oppgaver. Penger til Husbanken er alltid vel anvendte penger.

Bor på Ensjø

«Vi bygger så stygt fordi vi som samfunn ikke vil mer», skrev arkitekt Geir Brendeland i et av de mest leste innleggene hos Arkitektur i 2024. Han viste til Sverige og Danmark og etterlyste en mer ambisiøs arkitekturpolitikk:

«De fleste bygninger oppstår (…) litt tilfeldig og som i et vakuum. Et tomrom der flyktig kapital, møter flyktig utbygger for å få produsert nok salgbart BRA i møte med generiske og ofte helt vage reguleringsbestemmelser. Dette er et vakuum der det ofte er få tanker om hverken mennesker, by eller offentlighetens behov».

Stenseng har fått med seg den pågående arkitekturdebatten, og bor selv på Ensjø i Oslo. 

– Er du fornøyd? 

– Jeg er en voksen dame som ikke bruker lekeplasser og uteområde på samme måte som småbarnsfamilier, men det er veldig fine turstier og parker i Tidemannsbyen. Det er nok eksempler på områder som ikke er like fine, men jeg er ikke en fagperson som skal definere kvalitet.

Vil satse på Doga 

– Flere aktører i bransjen har sagt at kanskje en riksarkitekt kan være svaret for å få til en «helhetlig arkitekturpolitikk på tvers av fagområder og departementer». MDG har også dette i sitt partiprogram. Du har sagt til Morgenbladet at du ikke vil ha riksarkitekt. Hvorfor ikke? 

– Hvis vi skal oppdatere arkitekturpolitikken, så ligger ikke begynnelsen på det svaret i å opprette en riksarkitekt. Kanskje vi slutter der, men det skal ikke jeg forskuttere. Vi vil komme tilbake til dette når vi har mer klart og får det koordinert med de andre departementene. 

– Hvor skal du da begynne? 

– Det viktigste er å lytte til fagmiljøene om behovet. Her har vi blant annet Doga, som er god på gode lokalsamfunn og bymiljø, som vi vil bruke mer. Doga er mitt viktigste fagmiljø å sparre med. Men jeg trenger enda mer konkrete tilbakemeldinger på hva som trengs for å bygge fint og med plass til arkitektur i byggingen. 

– Når Geir Brendeland sier «vi bygger så stygt fordi vi som samfunn ikke vil mer», hva tenker du da? 

– Jeg skal passe meg for å si at slik er det, eller slik er det ikke. De tilfeldighetene han peker på er nettopp det vi skal unngå når vi skal bygge så mye som vi skal. Vi må være bevisste på om vi har tilstrekkelig med krav og retningslinjer som fremmer god arkitektur.

Vil ikke ha minstekrav

Blant arkitekter er det kanskje gjengen i tidsskriftet Ny boligplan som har vært mest aktive i boligdebatten den siste tiden. Nylig hadde de et åpent brev til Stenseng publisert hos Arkitektur. Et av spørsmålene handler om hvordan hun i iveren etter å bygge mange boliger raskt, ikke ender opp med boliger uten bokvalitet for førstegangskjøpere. 

Slike boliger minner i dag «mer på kategoriboliger som studentboliger uten samme krav til kompenserende tiltak som fellesarealer». I tillegg påpeker de «at de minste leilighetene stadig blir mindre påvirker også de større boligene, som tar til seg uhensiktsmessige og «smarte» planløsninger, som Laila-løsning på soverommet og kjøkken i mørket innerst i stua» og ingen intern bod og så videre. 

De lurte på om «Stenseng vil foreslå nasjonale minstekrav for boligen, slik ambisjonen opprinnelig var da Byggteknisk forskrift tok over for Husbanken som premissgiver for boligkvalitet?» 

– Nei, jeg har ikke en plan om å sette minstekrav til planløsninger og størrelser. 

– Hvorfor ikke? 

– Fordi boliger skal bygges ut fra ulike typer behov. Slike minstestandarder kan også utilsiktet føre til mindre boliger, som følger standarden i stedet for hva som kanskje var mulig å bygge i utgangspunktet. Det må bygges varierte og gode boliger i alle typer størrelser. 

– Er det ikke en fare for at man i jaget etter mange nok boliger, bygger for små boliger til å leve gode liv i? 

– Jeg tror det bygges boliger etter det som er behovet. Vi trenger ulike boliger og vi skal ikke legge nasjonale krav for størrelsen på boliger. Den store utfordringen er at leieprisene er for høye. Da trenger vi flere og mer varierte boliger.

Lærte om Laila-løsning

Stenseng forklarer at hun nettopp lærte seg hva en Laila-løsning var for noe. Altså soverom hvor man for å spare plass ved enden av sengen heller lager to inngangsdører til soverommet. 

– Jeg visste ikke hva det var for noe, men datteren min har leid seg en leilighet på Majorstua med Laila-løsning. Dagen etter at jeg var hos henne, var jeg med Selvaag og så på nye leiligheter med samme løsning. Da kunne de fortelle at det het Laila-løsning og om historien bak.  

Mens vi rydder sammen og tar på oss jakken, speider vi nok en gang mot regjeringskvartalet. For Stenseng er det mest budsjettet hun tenker på når hun titter ned på byggeplassen. 

– Jeg har vært mest opptatt av når skal det bli ferdig, hvor mye det skal koste og hvor mye skal kuttes av budsjettet. Det har stått laglig til for hogg flere runder. Også blir det spennende å se hvilken statsminister som skal få lov å bli den første som flytter inn igjen på Statsministerens kontor SMK.

SMK flytter inn øverst i Høyblokka etter planen en gang i 2026. Og Stenseng håper selvfølgelig det blir Støre, som får den æren etter valget i september. 

– Jeg er realist og ingen har kommentert dårlige målinger mer enn meg. Men jeg har trua!