MDG vil ha riksarkitekt

– Har ikke kommet i mål 

Grasbekk er landskapsarkitekt og leder av Bylivsenteret i Norske arkitekters landsforbund (NAL), men uttaler seg her kun som politiker. Han er folkevalgt og gruppeleder på fylkestinget for Buskerud MDG, og er den som har foreslått å få riksarkitekt-forslaget inn i nytt program. 

Den konkrete ordlyden i forslaget er som følger: «Styrke den plan- og arkitekturfaglige kompetansen hos kommunene og i den lokale involveringen i stedsutviklingen og gjenopprette riksarkitekten som en nasjonal myndighet med ansvar for å støtte opp om kvalitet og bærekraft i by- og stedsutvikling». 

– Hva betyr det at det er behov for en bedre samordning av arkitekturfeltet? 

– Vi må få ressursene til å jobbe sammen for å oppnå noen felles mål for alt både offentlige og private aktører bygger.

– Hvilke spor ser du av at disse tidlige forsøkene på en nasjonal arkitekturpolitikk ikke følges opp? 

– Vi ser det i forvaltningen at man på byggesaksnivå sliter med å oppfylle ambisjoner og føringer fra nasjonalt til lokalt nivå. De finner det ofte vanskelig å gjøre vurderinger av arkitektonisk kvalitet. Hvordan da nå målet om å utvikle byer og tettsteder med arkitektur av god kvalitet? Hadde det vært en reell satsing fra 2009 til i dag, skulle man tro det var flere som kunne gjøre slike vurderinger enn det det er i dag. Vi har ikke kommet i mål med den satsingen som har vært.

Hvem jobber med arkitekturen?

For MDG og Grasbekk virker det ikke som om noen har fulgt opp verken politikken fra 2009 eller Arkitekturløftet fra 2021. 

– Det ligger under ulike departement å følge disse initiativene opp, men er det noen i disse departementene som jobber med arkitektur i dag. Det virker ikke sånn, sier Grasbekk som også peker på behovet for innovasjon i bygg- og anleggsbransjen. 

– Dette er Norges største bransje etter fiskeri og petroleum. Tar man med oppdragsgivere og brukere, kan man si at dette er et felt som angår alle. At man ikke har et sterkere ønske om løfte kvalitetsarbeidet fra nasjonalt nivå er merkelig, når man ser at det er mange kommuner som sliter med å lykkes med å lage så attraktive steder som de ønsker. 

Trengs statlig styring

Miljøpartiet har tro på at økt arkitektkompetanse i kommunene er én viktig brikke, men at det også trengs en statlig visjon for hvor man vil med arkitekturen som planlegges og bygges. 

– Det må midler til å støtte innovasjonsarbeid, gode medvirkningsprosesser og kompetanseutvikling. Der kan en riksarkitekt ta ansvar for utviklingen og mobilisere gode krefter i samfunnet. Her handler det om å koordinere privat og offentlig sektor for at vi best oppnår samfunnsmål. 

– Er man ikke her litt i grenseland til hva eksempelvis Doga holder på med? 

– Man kunne sikkert utviklet Doga i en slik retning, men til nå har ikke de jobbet så konkret med arkitektonisk kvalitet. De jobber med innovasjon, design og tidligfase, og kunne sikkert dreid mer av innsatsen mot å styrke arkitekturarbeidet i kommunene. Men Doga er en stiftelse, så jeg er usikker på om det er hensiktsmessig å plassere forvaltningen av arkitekturpolitikken der. Vi trenger en sterk offentlig instans til å koordinere kompetansearbeidet og som kan få ansvaret for å utarbeide og forvalte en nasjonal arkitekturpolitikk eller strategi for steds- og byutvikling.

Ikke en arkitektonisk overdommer

– Hvilken makt ville en slik riksarkitekt ha? 

– Det er nærliggende å tenke at den vil ha en mer veiledende rolle enn for eksempel Riksantikvaren som jo har sanksjonsmuligheter som innsigelsesrett. 

– Så det skal ikke være en overdommer som skal si hva som skal bygges eller ikke? 

– Nei, jeg er usikker på om en riksarkitekt vil trenge innsigelsesrett for eksempel. Men en riksarkitekt kunne lede et nasjonalt råd for arkitektur og stedsutvikling og fulgt opp og koordinert arbeidet til byarkitekter og kommunearkitekter. Utfordringen i dag er at feltet faller mellom mange stoler og at ingen har det overordnete ansvaret. 

– Hvorfor er arkitekturpolitikk viktig for et parti som MDG? 

– Fordi vi vil at mennesker som lever i dag og kommende generasjoner skal ha et best mulig livsmiljø. I plan- og bygningsloven er hensyn til gode oppvekstvilkår fremhevet som spesielt viktig. Da er det viktig å forstå hvordan det bygde miljøet påvirker oppvekstvilkår, levekår, trivsel og utfoldelse for alle i samfunnet. Vi må møte dette arbeidet som et fellesskapsprosjekt.

Kan spare penger

Fra før har land som Nederland, Sverige og Estland riksarkitekter. I Norge hadde vi riksarkitekt i perioden 1937 til 1959. Riksarkitekten ble i 1959 erstattet av Statens bygge- og eiendomsdirektorat, som vi i dag kjenner som Statsbygg.

– Både Direktoratet for byggkvalitet (DIBK) og Statsbygg har oppgaver som kunne inngått i oppdraget til en riksarkitekt. Det dagens situasjon viser er at vi har en silotenkning rundt arkitekturpolitikken, hvor ulike instanser jobber med sitt uten at noen ser helheten og tenker på at det som bygges realiserer våre samfunnsmål, sier Sødal Grasbek.

– Offentlig innsparing, kanskje spesielt innen byråkrati, er ofte i vokabularet til dagens politikere. Er det da realistisk med opprettelsen av en helt ny etat? 

– I første omgang må organisasjonsform og mandat for en riksarkitekt utredes. Og det kan godt være en av de eksisterende organisasjonene kan få et utvidet mandat til å forvalte arkitekturpolitikken. Det er riktig at det for tiden er mye retorikk om mindre byråkrati, og man skulle tro det bare var ulemper ved det, men byråkrati handler om regelstyre på godt og vondt. Det kan gjøres mange kutt og effektiviseringsgrep, blant annet med ny teknologi, samtidig som forvaltningen blir mer forutsigbar. 

Samtidig kan en nasjonal arkitekturpolitikk også gi offentlig innsparing, hevder Grasbekk. 

– Gode livsmiljøer gjør at folk holder seg friske, med nærhet til rekreasjon og områder fri for støy og farlig trafikk. Dette kan forebygge skade og uhelse, og derfor spare framtidige kostnader i helse- og sosialbudsjettene. Her er det mange gevinster i å jobbe systematisk med arkitektur.

Andreutkastet til Miljøpartiet De Grønnes partiprogram skal diskuteres frem til og med midten av mars og vedtas endelig i på landsmøtet 9.- 11. mai.