Ny arkitekturstrategi for Stavanger

Stavanger kommunes nye arkitekturstrategi skal gjøre byens arkitektur helhetlig, menneskevennlig, identitetsskapende og ansvarlig. Arkitektforeningen håper den vil gjøre politikerne mer bevisst.

Prosjektet Holmegenes, tegnet av Haga & Grov, består av flerfamilieboliger i et av Stavangers mest etablerte villastrøk. Et eksempel på fortetting i eksisterende boligområder, ifølge arkitektene selv. Foto: Sindre Ellingsen / Haga & Grov AS

Stavanger kommune er i ferd med å få en ny arkitekturstrategi, og kommunens avdeling for byutvikling har nå utarbeidet et høringsutkast til en ny strategi for arkitektur og byforming, som torsdag presenteres for Stavanger arkitektforenings medlemmer, og andre interesserte.

Dokumentet skal inngå som et vedlegg i kommuneplanens arealdel, som etter planen skal legge ut til førstegangsbehandling, høring og offentlig ettersyn i løpet av måneden.

– Vi tenker at dette er et prosess- og dialogverktøy, som ikke gir ferdigtygde svar for hva som er god arkitektur i Stavanger, men vi prøver å få fram hvilke strukturelle forhold som legger til rette for å få til god arkitektur og byforming, sier Kaj Lea, arkitekt i Stavanger kommune og prosjektleder for arkitekturstrategien.

Vil unngå sjablong

Strategien inneholder fire måltemaer og åtte prinsipper for arkitektur og byforming. Arkitekturen skal, ifølge strategien, være helhetlig, menneskevennlig, identitetsskapende og ansvarlig.

Prinsippene handler blant annet om å forsterke sammenhenger mellom ulike områder, se bygninger og byrom i sammenheng, forsterke samspillet mellom bebyggelse og landskap, videreutvikle byens særpreg og identitet, og utvikle byen på en framtidsrettet måte.

– Både måltemaene og prinsippene er ganske generelle. Kunne man vært mer konkret i utformingen av arkitekturstrategi?

– I Stavanger, hvor man bygger innenfor den allerede bygde byen, er det så mange forskjellige lokale forutsetninger og premisser til stede at hvert prosjekt har helt unike forutsetninger. Da kan man ikke gi ferdige svar som favner alle. Jeg skjønner at noen skulle ønske seg noe mer konkret, men hvordan skal det se ut, uten at det blir en sjablong, spør Lea.

Ingrid Sekse, leder i Stavanger arkitektforening, tror arkitekturstrategien kan bidra til at den generelle kunnskapen om arkitektur heves blant politikerne og innbyggerne. Foto: Helen & Hard

Byarkitekt på vei

– Hvorfor et strategi-dokument?

– Vi vil jo selvfølgelig at strategien skal gjøre en forskjell. Nok et dokument, kan man av og til høre fra skeptikerne. Men vi mener at en sånn strategi kan ha en viktig pedagogisk hensikt, og fungere som folkeopplysning. Man kan gi både befolkningen og politikerne noen begreper som gjør debatten bedre og mer fruktbar, sier han.

En bærekraftig byutvikling innebærer også å legge til rette for en større grad av gjenbruk og ulike delingsløsninger, mener kommunen. I strategien finnes det også eksempler på hvordan de ulike prinsippene kan anvendes praktisk. For eksempel påpekes det at en måte å utvikle byen på en mer framtidsrettet måte kan være å stimulere til at nybygg knyttes opp til ulike sertifiseringsordninger for energibruk og bærekraft, som Breeam-Nor.

Parallelt med arbeidet med arkitekturstrategi, har kommunen også fått i oppgave fra politikerne om å utrede mulighetene for å få på plass en byarkitekt i Stavanger.

Lea mener en eventuell fremtidig byarkitekt vil være personen som kan forvalte arkitekturstrategien som nå utvikles.

Fortetting i byens trehusbebyggelse har vært debattert mye det siste året. – Det skal fortettes, men skal vi lykkes med fortetting må vi også klare å gjøre byen tilstrekkelig attraktiv, sier Kaj Lea i Stavanger kommune. Foto: Gary Bembridge

Saf: – Håper å gjøre politikerne mer bevisst

Kommunen har underveis i prosessen hatt møter med Stavanger arkitektforening (Saf), som har gitt innspill til arbeidet med strategien. Leder i Saf, Ingrid Sekse, er glad for at kommunen nå får på plass en egen arkitekturstrategi.

– Den største fordelen med det sånn som jeg ser det er at det blir fokus på arkitektur. Jeg håper jo at en sånn strategi gjør at politikerne blir mer bevisst, og får en annen holdning til hvilken merverdi arkitektur gir, og at den generelle kunnskapen blant politikerne og innbyggerne heves.

Det samme gjelder i spørsmålet om byarkitekt mener Sekse, men at det da er helt avgjørende hvilket mandat en sånn stilling vil få.

Debatt om fortetting

Det mangler ikke på engasjement rundt byutvikling i Stavanger. I høst gikk debatten om fortetting i sentrumsnære småhustrøk i Stavanger Aftenblads spalter.

I et debattinnlegg kritiserte arkitekt Tor O. Austigard kommunens planer for fortetting. Løsningen for Stavanger, mente han, bør være å slippe opp den stramme reguleringen rundt fortetting i byens småhusbebyggelse. Fortetting med småhus kan gi både rimeligere boliger og mer miljøvennlig byutvikling, mente han.

Fortetting er et sentralt tema i for den fremtidige byutviklingen i byen, skal vi tro Kaj Lea.

– Det skal fortettes, men skal vi lykkes med fortetting må vi også klare å gjøre byen tilstrekkelig attraktiv, sånn at folk faktisk har lyst til å bo i byen. Vi må satse på kvalitet i planleggingen, få ulike sektorer til å tenke sammen, og i større grad balansere kvantitative og kvalitative hensyn, sier Lea, som mener at kvalitative aspekter må tillegges større vekt i byutvikling.