Aktuelt / Politikk
Ny revisjon av småhusplanen i Oslo
Etter 25 år med krangler, rettsaker og endringer skal Plan- og bygningsetaten revidere hovedstadens omstridte småhusplan.
Etter 25 år med krangler, rettsaker og endringer skal Plan- og bygningsetaten revidere hovedstadens omstridte småhusplan.
Småhusplanen omfatter over 29 000 eiendommer i Oslo, som for eksempel i Oberst Rodes vei på Nordstrand.
Foto: Plan- og bygningsetaten OsloDet er Plan- og bygningsetaten i Oslo (PBE) som skal revidere småhusplanen. Etaten skal, på oppdrag fra byrådet, utrede hvilke endringer som kan bidra til å ivareta småhusområdene og områdenes grønne vegetasjon bedre, samt se på forenklinger i planen, heter det i en pressemelding fra Byrådsavdeling for byutvikling.
– Vi ønsker å forbedre småhusplanen. Det er for tidlig å konkludere med hvordan en revidert småhusplan vil se ut til slutt, men ett av målene er at den skal bli enklere for alle å forholde seg til. Det skal bli enklere å følge regelverket og behandle søknader effektivt, sier byrådsleder Raymond Johansen (AP).
Grønne endringer
Småhusplanen omfatter over 29 000 eiendommer i Oslo, og de fleste småhusområdene inngår i planen. PBE skal blant annet vurdere redusert utnyttelsesgrad og/eller endringer som forsterker gjeldende plans hjemmelsgrunnlag for bedre å ivareta vegetasjon og redusere terrenginngrep; bevaring av trær; endringer i parkeringsnormen og «hensiktsmessige justeringer i dagens reguleringsbestemmelser som styrker bevaringen av småhusområdenes karakter og kvaliteter».
– Småhusområdene har ofte flotte hager og trær. Grønne verdier i småhusområder er viktig for folks trivsel, for biologisk mangfold og for å bevare småhusområdenes særpreg. Derfor ønsker vi å stramme inn planen og gi et sterkere vern av det grønne, sier byråd for byutvikling Arild Hermstad (MDG) i meldingen fra byrådet.
Kart over småhusplanen i Oslo.
Foto: Plan- og bygningsetaten i OsloOmdiskuterte endringer
Småhusplanen for Oslo har vært omdiskutert siden den først ble innført i 1997. Planen var i utgangspunktet ment å skape orden og rydde opp i fortettingen i hovedstadens småhusområder, skriver Aftenposten, men har vist seg å føre til et høyt antall konflikter, der innbyggerne har rast mot blokker kamuflert som «byvillaer» og «kyniske utbyggere» som presset maks antall kvadratmeter inn i eplehagene.
På den andre siden finnes det mange misfornøyde utbyggere som har kjempet mot kommunens avslag. Advokat og Frp-politiker Arve Lønnum jr. har jobbet på vegne av slike utbyggere, og sier at det største ankepunktet mot planen har vært lite forutsigbarhet og at kommunen bruker altfor mye skjønn.
– Det ble oppstandelse i Høyre-land. Høyre har jo tålt ubegrenset med blokker i øst, men få i vest, sier Lønnum jr. til Aftenposten.
– En konservativ tvangstrøye
Også arkitektene har reagert på planen og de stadige endringene i den. I 2006 kom det nye regler som innbefattet reduksjon i høyder, krav til mer «harmonisk tilpassede» nybygg og fjerning av muligheten til å bygge mer ved tomtesammenslåing.
Pål Tysland i K12 arkitekter kaller kravet om tilpasning en estetisk, konservativ tvangstrøye:
– Men den kampen har vi tapt. Trist for arkitektene, men lovlig, uttaler Tysland i Aftenposten.
I 2013 kom enda et pålegg om å i noen grad kopiere nabobebyggelsen, og Tanja Lie, arkitekt og leder for Rådet for byarkitektur, sier til avisen at med de strenge bestemmelsene har man endt med noe som hverken er fugl eller fisk.
– Man ser det best fra luften, det ser veldig rart ut. Det er ikke tett by, men det er ikke et villastrøk heller. Når hver tomt skal utbygges for seg, forsvinner helheten og planleggingen, sier hun til Aftenposten.
– Småhusplanen gir ikke kvalitet hverken i levekår eller arkitektur, mener førsteamanuensis og byforsker Erling Dokk Holm..
Foto: OAT– Gir lite
Førsteamanuensis og byforsker Erling Dokk Holm hevder planen ødelegger mye og gir lite:
– Mye av det som bygges er veldig dårlig på mange måter. Høye og smale hus med rare løsninger og dårlige uteområder uegnet for lek, sier han til Aftenposten, og legger til at at en full utbygging av tomtene som gjenstår bare vil gi 5000–6000 nye boliger – mindre enn Oslos samlede boligbehov i to år.
Tomtene han viser til er de omdiskuterte områdene på blant annet Grefsen og Smestad, som i 2017 ble tatt ut av Småhusplanen og definert som «område for ytterligere fortetting» av bystyret. Det var lagt opp til blokker og markedsstyrt sanering av nabolaget, skriver Aftenposten.
Opphetet
Da forslaget ble lagt ut på høring måtte både politiet og PBE stille med mannskap, for sikkerhets skyld, idet byråd Hanna Marcussen (MDG) og byplansjef Ellen De Vibe skulle møte rasende naboer.
– Villastrøkene hadde en form for skjønnhet. Skal vi ofre dem, må vi få mye igjen, sånn at også vi som ikke bor der kan ha glede av det. Småhusplanen gir ikke kvalitet hverken i levekår eller arkitektur, sier Erling Dokk Holm til Aftenposten.
PBEs forslag til revidert småhusplan vil bli lagt på høring, og medvirkning vil, ifølge byrådsleder Raymond Johansen, stå sentralt gjennom prosessen. Byrådet vil deretter vurdere saken og fremme et forslag til bystyret, som ifølge planen skal vedtas i bystyret i inneværende bystyreperiode. En fremdriftsplan for arbeidet er ventet fra PBE «snarlig».
