Tror Byarkitekten kan reddes

NAL og Bergen arkitektforening møtte byråd for byutvikling i Bergen for å redde Byarkitekten. – Jeg velger å være optimist, sier NAL-president Adnan Harambasic. 

Adnan Harambasic, president i Norske arkitekters landsforbund (NAL) håper nå at Bergen kommune vil spille med åpne kort om beslutningsprosessen rundt Byarkitekten i Bergen. Han er enig med kommunen i at den åtte år gamle etaten kan ha godt av å se på mulige forbedringsmuligheter. 

Foto: NAL

Det nye byrådet i Bergen har i flere runder varslet at etatene Byarkitekten og Klimaetaten lever farlig. Norske arkitekters landsforbund (NAL) ba derfor om et møte med byrådet i Bergen. De fikk en invitasjon i retur og møtte torsdag byråd for byutvikling i Bergen, Christine Kahrs (H), sammen med Morten Falbach og Arvid Bjerkestrand fra Bergen arkitektforening (Baf).

– At byråden tar seg tid til å møte oss håper jeg bekrefter at de ikke har bestemt seg, og at de ikke tilnærmer seg dette med mål om nedleggelse. De ser på det større bildet, hvilke muligheter og grep de kan ta, sier NAL-president Adnan Harambasic. 

– Du virker optimistisk etter møtet? 

– Jeg velger alltid å være optimist og håper det finnes en måte hvor byarkitektrollen i Bergen og den unike kompetansen bevares. 

– God dialog

Byrådet i Bergen er etter valget i 2023 sammensatt av Høyre, Fremskrittspartiet og Senterpartiet. Det er altså Christine Kahrs (H) som er byråd for byutvikling. Hun kom selv fra lederjobb i familiebedriften Kahrs Eiendom hvor hun lenge jobbet med byutvikling.

Byråden sitter i budsjettkonferanse når Arkitektur tar kontakt, men svarer via sin medierådgiver følgende om hva hun sitter igjen med etter torsdagens møte med NAL og BAF.

– Vi inviterte de nasjonale og lokale arkitektforeningene til et dialogmøte. Møtet som fant sted i går, var produktivt. Vi fikk en god dialog på hvordan kommunen forvalter det arkitektfaglige området som må sees i lys av den pågående oppgavegjennomgangen byrådet nå gjennomfører.

Christine Kahrs (H), byråd for byutvikling i Bergen, forteller om et produktivt møte med Bergen arkitektforening og Norske arkitekters landsforbund.
Foto: Andrew Buller

– Kan gå glipp av verdiskaping 

Målet med møtet var både å argumentere for behovet for Byarkitekten i Bergen, og forstå hva som er bakgrunnen for at etaten nå trues av nedleggelse. Harambasic mener det er en rekke grunner for å bevare etaten som ble etablert i 2016. 

– Byarkitekten i Bergen er forbilde for de andre byarkitektene i Norge. De står også bak arkitekturstrategien Arkitektur+, et dokument som brukes og leses i mange andre kommuner av både fagetater, politikere og utviklere. Det geniale med Arkitektur+ er at det gir oss et felles språk som er forståelige både for fagfolk, beslutningstakere og innbyggere. Dokumentet er blitt et godt utgangspunkt for å diskutere hva vi vil med «det bygde», hva er vakkert og hva man mener er kvalitet i en lokal kontekst, forklarer NAL-presidenten. 

Men argumentene for byarkitekt slutter ikke her. NAL og BAF mener etaten må sees i sammenheng med diskusjonen om hvordan byer som Bergen kan bli enda mer attraktive. 

– I København har de gjennom bevisst satsing på arkitektur og byutvikling, blant annet med en aktiv byarkitekt, klart å skape en av de mest attraktive byene i verden. Det igjen fører til både næringsutvikling og verdiskaping. Ved å legge ned etaten kan man også gå glipp av mulig verdiskaping. 

Aktivitetene til Byarkitekten i Bergen har vært mange. Her utstillingen «NABO: Hvordan skal vi bo sammen?» som var et samarbeid mellom Byarkitekten i Bergen kommune, forskningsprosjektet BOPILOT, Nasjonalmuseet og de prisbelønte arkitektene Helen & Hard i 2022.

Drar inn statlige midler

Bakgrunnen for en eventuell nedleggelse av både Klimaetaten og Byarkitekten handler mest av alt om å spare penger. NAL og BAF kimser ikke av behovet for en innstramming i kommuneøkonomien, men påpekte i møte med Kahrs at det ikke nødvendigvis er mest fornuftig å legge ned de to nyeste etatene.

– Etter hva vi forstår er en av begrunnelsene til at byrådet har trukket frem akkurat disse to etatene, at det er rettferdig å legge ned de etater som ble etablert sist. Vi mener at ansiennitet ikke kan være det eneste kriteriet, fordi man også må vurdere hva samfunnet behøver for å møte utfordringer i dag og i fremtiden. Der er Byarkitekten en av etatene som vi mener er del av løsningen, både når det gjelder klima, miljø og sosial bærekraft. Man risikerer her å legge ned de to mest fremtidsrettede etatene i kommunen, sier Harambasic. 

Han påpeker at Byarkitekten har vært initiativtager til prosjekter som mottar midler fra både stat og fylke, som Futurebuilt og Bopilot. 

– Dette er prosjekter som løser utfordringer lokalt i Bergen, og som viser hvilken viktig rolle Byarkiteken har også som initiativtaker for innovasjonsprosjekter. Disse prosjektene lar seg ikke så lett kombinere innenfor rammene av Plan- og bygningsetaten (PBE), som gjerne har en travel hverdag med krav om kortere behandlingstid hengende over seg. 

NAL vil gjerne hjelpe

NAL håper nå at Bergen kommune vil spille med åpne kort om beslutningsprosessen og gjerne deler interne prosesser med resten av bransjen. De er enig med kommunen i at den åtte år gamle etaten, som også har operert gjennom en langvarig pandemi, kan ha godt av å se på mulige forbedringsmuligheter. 

– Det er nå gjort noen erfaringer om hvordan samhandlingen mellom Byarkitekten og PBE har fungert, og både Byarkitekten og PBE kan ha nytte av å se på hvordan samarbeidet og rollefordelingen kan bli bedre, og på den måten få mest mulig ut av de ressursene man har.

– Kan man se for seg at rollen bevares, men legges inn under PBE? 

– Det er ikke utenkelig at det er noe man ser på, men det er best at PBE og Byarkitekten, sammen med politisk ledelse i Bergen, sammen diskuterer seg frem til den beste veien videre. Så kan vi bidra til den dialogen om det er ønsket, sier Harambasic.