– Oppsiktsvekkende svakt

Arkitektfeltet med blandete reaksjoner på Hurdalsplattformen. God på klima og ombruk, men oppsiktsvekkende svak på arkitektur, stedstutvikling og nabolag, mener triennaledirektør Christian Pagh.

Portrettbilde av Christian Pagh inntil en rød mursteinsvegg. Foto.

Christian Pagh, direktør i Oslo arkitekturtriennale (OAT), savner en regjeringsplattform som ser potensialet i arkitekturen.

Foto: Jan Khür

Hvorfor nevnes ikke arkitektur i den nye regjeringens politiske manifest - Hurdalsplattformen? Hvor blir det av nabolagssatsingen? Og hva menes med at kommunene skal slippe statlige føringer i arealplanlegging?

Spørsmålene er mange til Støre-regjeringens programerklæring. Her er er arkitektfeltets ris, ros og håp til en ny regjering.

– Veldig mekanisk

Christian Pagh, direktør i Oslo arkitekturtriennale (OAT), er umiddelbart ikke imponert. Hurdalsplattformen har riktignok noen gode intensjoner rundt ombruk, gjenbruk og klimatenkning opp mot byggebransjen, mener han, men den nye regjeringens politikk mangler en helhetlig tenkning rundt arkitektur.

Han har selv søkt gjennom plattformen etter nøkkelord, som arkitektur, nabolag og stedsutvikling, uten å få relevante treff.

– Det er oppsiktsvekkende svakt at et nytt regjeringsgrunnlag ikke direkte snakker om disse tre tingene. De har riktignok et eget avsnitt om bypolitikk, det er sympatisk, men det hele blir veldig mekanisk, sier Pagh.

– Men regjeringen er relativt tydelig på at de ønsker å satse på byggebransjen for å oppnå klimamålene?

– Ja, og det er bra at de vil prioritere ombruk i byggebransjen og jobbe for innovasjon for trebygg. Men jeg er igjen redd dette blir for teknisk og ikke tar opp i seg potensialet som ligger i en større satsing på arkitektur.

Vil ha nasjonal stedsplan

Triennaledirektøren savner en regjering som tar arkitektur på alvor og som ser behovet for å satset på kvalitet i stedsutvikling og gode nabolag.

– Arkitekturfeltet har potensialet til å heve kvaliteten på våre byer og steder ved bruk av kunnskap og kreativitet. Hurdalsplattformens manglende anerkjennelse av dette peker å et generelt problem i samfunnet: At design og arkitektur kun blir sett på som en koselig greie, selv om vi vet at folk flest, senest med Arkitekturopprøret, forstår hvor viktig arkitekturen er.

– Hva slags konkret poltikk etterlyser du?

– Jeg etterlyser penger. Jeg vet ikke hvor mange milliarder det skal brukes på veier og mobilitet, men hvor er pengene til å jobbe med bykvalitet? Jeg etterlyser en nasjonal stedsplan og en vilje til å satse, med midler, på arkitektonisk kvalitet for folk flest – på store og små steder.

Egil Skavang, adminsitrerende direktør i Arkitektbedriftene, mener målet må være en egen boligminister - som i Danmark.

Optimistisk til innovasjon

Egil Skavang, adminsitrerende direktør i Arkitektbedriftene, synes det er «flott» at regjeringen vil bruke byggebransjen som et verktøy i klimakampen. Han er også positiv til at offentlige innkjøp skal brukes for å vri bransjen i en mer klimavennlig retning.

– Jeg regner med dette også betyr at man som bestiller vil gi rom for utvikling av løsninger og faktisk bestille de gode løsningene, sier Skavang, som også regner med at viljen til innovasjon blir fulgt opp med midler gjennom Forskningsrådet.

Frykter forenklinger

Skavang er svært positiv til at regjeringen ønsker å revitaliserer Husbanken, som virkemiddel for å utvikle kvaliteten på boligbyggingen. Han er imidlertid skeptisk til effekten av regjeringens ønske om forenkling av byggesaksprosessen.

– Vi håper ønsket til regjeringen om forenkling, ikke vil gå på bekosting av kvalitet. Fra den forrige regjeringen husker vi at ønsket om forenklinger medførte senkete minimumskrav. Vi må ikke havne der nå også, sier han.

Skjeler til Danmark

Skavang ser at regjeringen er opptatt av utvikling av storbyområdene, hvor man tenker bærerkraftige løsninger rundt boliger, arbeidsplasser med fokus på transport, transport, men han savner den helhetlige tilnærmingen og at også arkitekturen ble inkludert i denne ligningen.

– Det er svakt at arkitektur ikke er nevnt. Det viser at det mangler en helhetlig tenking rundt arkitektur og de bygde omgivelser i regjeringsapparatet. Vi hadde forventet en tydelig presisering av nettopp arkitektur som samfunnsverktøy.

– Hvorfor tror du arkitektur ikke er nevnt?

– Det kan være tegn på en manglende bevissthet. Her er det interessant å skjele til Danmark, som denne uken la frem ambisiøse visjoner for både bolig- og arkitekturpolitikk. Der finnes det innsikt om arkitekturen langt inn i regjeringen. Jeg tror ikke vi kommer dit før arkitektur og byggenæring får en tydelig plass i departementstrukturen. I Danmark har de en kommunal- og boligminister. Noe tilsvarende bør være ambisjonen også i Norge.

Portrettbilde av Pal Dixon Sandberg. Foto. — NLA-president Pål Dixon Sandberg er fornøyd med næringsminister i Jan Christian Vestre (Ap). En minister som «kjenner landskapsarkitekturens og arkitekturfagenes verdi i samfunnsbyggingen», sier Sandberg.
Foto: Ingjerd Sandven Kleivan/White arkitekter

Fornøyd med minister

Hos Norske landskapsarkitekters forening (NLA) er man fornøyd med mye av det Hurdalsplattformen kommer med. De ser erklæringen opp naturmangfolds- og klimakrisen og at det viktigst svaret på denne krisen er en styrket offentlig areal- og industriplanlegging. Sett i lyset av dette er det mye positivt i plattformen, mener NLA-president Pål Dixon Sandberg.

– På industrisiden har vi fått en næringsminister i Jan Christian Vestre (Ap), som har frontet innovasjon og som kjenner landskapsarkitekturens og arkitekturfagenes verdi i samfunnsbyggingen, sier Sandberg.

Styrker fylkenes rolle

Når det gjelder offentlig arealplanlegging ser Sandberg også to positive ting: Han mener det er positivt at de vil styrke fylkeskommunen som samfunnsutvikler og at regjeringen her nevner overordnet planarbeid spesielt. Han syns også det er positivt at regjeringen vil iverksette bygdevekstavtaler.

– Det er gledelig at de ser sammenhengen mellom infrastruktur og boligbygging, som et strategisk virkemiddel for å hindre unødvendig privatbilisme og at de nevner viktigheten av bokvalitet i fortettingsområder.

I motsetning til triennaledirektør Christian Pagh, mener Sandberg han ser spor etter en bevisst satsing på nabolag.

– At de vil forsterke områdesatsingene i byene er positivt for vårt fag, da mye av dette må løses i rommene mellom husene for å gavne fellesskapet og skape gode nabolag.

Artstap på bygda

Det som gjør NLA og Sandberg urolig er imidlertid at de gode intensjonene om arealplanlegging, ser ut til å forsvinne jo lenger unna byene man kommer. Han er skeptisk til at regjeringen vil redusere statlige føringer mot kommunene, nyansere strandsonepolitikken og gi kommunene mer makt over nye utbyggingsområder. Norge består mest av mindre byer og bygder og arter utryddes på bygda også, påpeker Sandberg.

– Da må en del overordnede føringer gjelde hver minste by og bygd, ikke bare storbyene. Vi får håpe det er det de mener med fylkeskommunens overordnede rolle regionalt. De må ta inn over seg at vår arealbruk, også i distriktene, er den største grunnen til at vi utrydder arter rundt oss og reduserer naturmangfoldet, sier Sandberg.