Oslo skal bli mer Oslo

– Mangler estetiske kvaliteter 

Men fra podiet loves det en slags opprydding – og mellom linjene er det som om byråd for byutvikling, James Stove Lorentzen (H), egentlig har lyst til å «gjøre Oslo vakkert igjen». For mens restene av seminaret med tittelen «Kickoff ny arkitekturveileder» er like repeterende som vindusraterne i D-blokka, er det noe friskt og tydelig over byråden som har bedt Plan- og bygningsetaten (PBE) i byen om en ny arkitekturveileder som «skal legge føringer for den fysiske utformingen av byens bygninger og bidra til at det foretas gode estetiske valg og prioriteringer i arkitekturprosjekteringen og byutviklingen i Oslo».

– Personlig mener jeg at utviklingen av det alminnelige byggeri de siste årene mangler grunnleggende praktiske og estetiske kvaliteter. Jeg er ikke alene. Både blant innbyggere, fagfolk, arkitekter og arkitekturopprørere er mange lei av denne utviklingen.

Vil ikke bli dyrere

Derfor «starter nå arbeidet», heter det i invitasjonen og arrangementet var for lengst fulltegnet.

På utestedet er det derfor fullt for å bivåne hva Lorentzen, PBE-direktør, Siri Gauthun Kielland, Christian Dahle, leder for rådet for byarkitektur og arkitekturprofessor Thomas Thiis-Evensen har for tanker om hva en ny arkitekturveilder bør inneholde.

Lorentzen var glad for oppmøtet og interessen. Han understreket at den nye veilederen må fungere som et enkelt arbeidsverktøy for utviklere, arkitekter, planleggere og kommunen. Den skal tydeliggjøre kommunens estetiske skjønnsvurderinger, var beskjeden fra Lorentzen.

Høyre-byråden ville også berolige dem som var redde for at veilederen vil gi mer kostnader og mindre handlingsrom for arkitekter.

– Det er ikke hensikten. Meningen er heller å skape et felles grunnlag for å diskutere arkitektur og skape felles eierskap til byen vår, sa Lorentzen, før han kom med spesifikk kritikk av enkeltbygg og prosjekter.

Kritiserte Mad-bygg

Mens byråden viste bilde av Spikerverket (Mad arkitekter) i Nydalen fortsatte kritikken mot mye av de som er bygget i Oslo.

– Det bygget har jeg problemer med å se at passer inn i Oslo. Det passer i alle fall ikke inn der det står. Er dette god arkitektur opp mot den eldre murbygningen den står sammen med? Jeg synes ikke det. Beklager å si det, men såpass spisset ønsker jeg å være for å provosere frem en samtale om arkitektur, forklarte Lorentzen, mens han trakk frem bilder fra klassiske bygg i Paris for å kontrastere.

– Vi må bli mer nysgjerrige på arkitekturhistorien og lære av den – uten at vi skal kopiere.

Han spesifiserte at han håpte arkitektene til stede tålte kritikken.

– Mye som bygges er strippet for estetiske kvaliteter og oppleves som kjedelig. Selv om de arkitektoniske løsningene tilfredsstiller byggene på innsiden, må vi huske at langt flere opplever byggene fra utsiden.

Han trakk også frem det han mente var bra arkitektur, med eksempler som LPOs planlagte prosjekt for Mustad Eiendom på Lilleaker og Hille Melbye arkitekters prosjekt i Nygaardsgata, Fredrikstad.

– Arkitektonisk kvalitet er et virkemiddel for å styrke et områdes stedsidentitet og befolkningens trivsel og tilhørighet. Arkitekturen må stå seg over tid. Vi må bruke overordnet lovverk og planer, men i enda større grad må stedets premisser legges til grunn. Jeg forventer at veilederen blir et praktisk verktøy som kan ivareta denne kompleksiteten, sa Lorentzen.

– Nå skal jeg være litt streng

PBE-direktør, Siri Gauthun Kielland, takket for oppdraget med ny arkitekturveileder og sa at hun og de over hundre ansatte arkitektene i etaten synes det er et spennende oppdrag. Hun ønsker at veilederen treffer bredt og er praktisk for både byggenæring og byråkrati.

Selv om Lorentzen både viste frem bilder av klassiske bygninger i Paris og snakket lenge om sin gamle kjepphest – inngangspartier – var Kielland opptatt av at en arkitekturveileder ikke må peke på eksakte løsninger.

– Vår erfaring er at en veileder ikke må være for detaljert. For eksempel definere på forhånd hva som er stygt og pent. Dit skal vi ikke!

Hun forklarte  at Oslos særtrekk er den store variasjonen i byområdenes karakter – forskjeller som skyldes arkitektur, landskap og kulturhistorisk miljø. Hun viste både til den nasjonale arkitekturpolitikken «arkitektur.nå.» og Oslos egen arkitekturpolitikk fra 2020 som skulle synliggjøre byens landskap, egenart og historie gjennom det som bygges.

– Men dessverre, og nå skal jeg være litt streng, fremstår mye av det som har blitt bygget den seneste tiden nærmest som masseprodusert – med dårlige urbane kvaliteter og svak arkitektonisk karakter. Hele byområder lider under denne utviklingen. Hvordan kan en ny arkitekturveileder rette opp i disse negative tendensene, spurte Kielland publikum.

– Vi kan si nei

Christian Dahle, leder for rådet for byarkitektur, var også gitt taletid som innleder. Rådet uttaler seg overordnet om prinsipielle saker som angår Oslos karakter. Sakene kommer fra PBE, som de ber rådet diskutere i sine månedlige møter. I tillegg deler de ut Oslo bys arkitekturpris.

Også Dahle innrømmet deler av elendighetsbeskrivelsen av det som prosjekteres i byen. Også Dahle var tydelig:

– Noen av de byggesakene som kommer til oss ville strøket dersom det var prosjekter ved en arkitektskole. De er ikke tydelige, de er ikke gode og de forholder seg ikke til ganske enkle kriterier for arkitektonisk kvalitet.

Slik Dahle ser det, handler det ofte om at bestillingen er feil fra oppdragsgiver, når prosjekter ikke fungerer arkitektonisk. 

– Jeg ser det er folk fra Arkitekturopprøret her. Når dere kritiserer arkitekten så skylder vi på bestilleren. Samtidig er det selvsagt ikke så enkelt, for noen ganger kan også vi arkitekter si nei.

Oslo mer Oslo

Til slutt kom endelig også frieriet til bergenseren i meg. For er det ikke noe Oslo kan lære av landets nest største by. Jo, Bergen har byarkitekt, som har laget velfungerende arkitekturstrategi, «Arkitektur+», som ifølge Dahle, har satt arkitektur på kartet.

– De viktigste punktene i «Arkitektur+» samsvarer godt med de punktene vi bruker i arbeidet med Oslo bys arkitekturpris. Det er også gøy med Bergen, for de snakker om at fortetting på bergensk skal ha en så utrolig sterk karakter av det bergenske. Den karakteren tenker jeg også Oslo har – så mitt håp er at denne veilederen skal gjøre Oslo mer Oslo. Som bergenserne skal også vi være stolt av byen vår!