Aktuelt / Politikk
Det er ikke vanskelig å finne nyhetssaker om en eksisterende eller forventet boligkrise i Norge. Ofte supplert med politikere eller utbygger som peker på at tempoet i boligbyggingen er for lavt.
Tøyen boligfestival starter onsdag og ønsker å ta denne diskusjonen over på en annen side. For hvilke alternativer finnes til den vedtatte sannheten om økt byggetempo som eneste løsning?
– Vi er enige om at vi er i en boligkrise, men tror det trengs flere løsninger på den boligfloken vi har havnet i. Standardsvaret om at vi må bygge mer og hurtigere, er ikke lenger tilstrekkelig, sier Ole Pedersen i Tøyen boligfestival.
Fra Berlin til Grønlikaia
Pedersen mener man for lenge har stolt på at markedet skal fikse floken selv, og at dagens krise viser at den ensidige troen på markedet har feilet.
– Vi trenger nye løsninger og har laget en festival hvor vi skal prøve å utvide forestillingsevnen vår om hvordan boligutvikling kan skje i Norge.
Med på laget har Tøyen boligbyggelag med seg en rekke arkitekter som deltar på festivalen. Her er representanter fra Oslo arkitektforening (OAF) og kontorer som Fragment, ACT!, PIR2 og Lala Tøyen.
Radikal fetter
På mange måter oppleves Tøyen boligfestival som en slags speilvendt radikal fetter av den mer glatte og utbyggertunge Oslo Urban Week. Blant annet arrangerer Ny Boligplan, Leieboerforeningen, Fragment, Tøyen Boligbyggelag og ROM for kunst og arkitektur «Boligpolitisk seminar om tredje boligsektor – hva, hvorfor og hvordan?».
Hos Lala Tøyen blir det ingen samtaler over negronien, men heller suppe og pils og samtaler om «byens felles rom (inne og ute)». Her blir det presentasjon og samtale rundt tre europeiske fellesrom: ABC-huset i Brussel, Lindenhof, Onkel Toms Hütte i Berlin og Grønlia i Oslo.
Lørdag blir det en full dag med temaet «Nye boligløsninger». Her inviterer Tøyen Boligbyggelag, Fragment, PIR2, Spire, Foreningen for Byggfellesskap blant annet franske Déchelette Architecture som mener «arkitekturen og byggebransjen må utvikle seg gjennom bruk av lavkarbonmaterialer og nøysomhet, uten å gå på bekostning av arkitekturens estetiske og poetiske kvalitet».
Det blir også presentasjon av Selbukassa-huset på Svartlamon, Trondheim, samt debatt om potensialet for alternativ boligutvikling på Grønlikaia, Oslo.
Homogen boligutvikling
Mulighetsrommet som utforskes på festivalen handler både om å legge til rette for alternative boformer, men også et eget seminar med Oslo arkitektforening, ACT! og PIR2, «Boligmangfold, innovasjon og kommunale eiendomsstrategier», hvor man ser på tomtestragier, rammevilkår og reguleringer.
– Hva er status for arbeidet med alternativ boligutvikling?
– I Norge har vi en altfor homogen boligutvikling. I arkitekturdebatten ser vi det i diskusjoner om homogene boområder, som på Løren og Ensjø i Oslo, men vi diskuterer mye mindre hvem som er utbyggere og hvordan boligenes eierstruktur er organisert. Den diskusjonen ønsker vi å løfte, sier Pedersen.
Se til Europa!
Mye av arbeidet til festivalen handler også om å vise frem hvordan de har lykkes med å bygge opp alternativ boligutvikling i andre land. Pedersen trekker frem Storbritannia (Community Land Trust) og Tyskland (Baugruppe).
– Over hele Europa ser vi at det vokser frem kooperativer hvor innbyggere og nabolag går sammen i fellesskap og tar byggherrerollen. Vi tenker at man i Norge, med mest tunge, store aktører, som byggherre, får vi ikke til den nytenkningen som trengs for å vise vei ut av boligkrisen, sier Pedersen.
– Du og andre aktører, både arkitekter og ikke-arkitekter, har jobbet med dette lenge. I Oslo var det et byråd som hadde alternativ boligutvikling som et satsingsområde. Likevel har lite skjedd. Hvorfor går det så tregt?
– Det handler om at hele systemet er rigget for de tunge aktørene og enfoldet. Det handler om alt fra tilgang til tomter, finansiering, reguleringer og manglende politiske forutsetninger. Det kreves egentlig at vi bygger en helt ny sektor fra bunn – og det krever helt nye måter å tenke på.
Oppgitt over EØS-argument
Det som har frustrert Ole Pedersen, som til vanlig er styreleder i Tøyen boligbyggelag, er at man i Oslo kommune har lagt skylden på EØS-regler rundt konkurranseutsetting.
Dette rimer ikke med eksemplene som finnes over hele EU på det motsatte, mener han.
– Vi ser at Europa lykkes. Fra Danmark, Finland, Østerrike, Sveits og Spania finnes det ikke bare store ikke-kommersielle boligsektorer, men også mye spennende innovasjon og piloter som Norge kan lære av. Vi opplever det derfor veldig frustrerende at EØS blir brukt som en hvilepute og at vi i Norge er mye reddere for å bruke det mulighetsrommet som faktisk finnes.
– Når dette diskuteres kommer det ofte frem at man i Norge har et så sterkt forhold til at folk skal eie egen bolig. Er det ikke den såkalte «eierlinjen» som er problemet?
– Vi tror ikke nødvendigvis det er eierlinjen som er problemet. Vi mener at andre boformer fint kan komplimentere eierlinjen, sier Pedersen.
Han viser til at grovt sett på landsbasis er 77-78 prosent som eier egen bolig. Totalt i Oslo er det 70 prosent, mens det i enkelte bydeler i Oslo Øst er nede i 50 prosent eierandel.
– Det betyr både at det er en stor andel som ikke eier bolig og at «eierlinjen» ikke treffer like godt for alle. Dermed handler vårt arbeid om at det må skapes gode boliger for alle dem som velger å stå utenfor eiermarkedet.
– Dere har mange arkitekter på programmet. Hva er arkitektenes rolle i denne debatten?
– Vi merker at det er stor interesse blant arkitekter for vårt arbeid. De jobber tett på disse problemstillingene i arbeidshverdagen. Samtidig er de begrenset av prosjektenes rammer og oppdragsgivere. Uten å snakke på deres vegne, så tror jeg at mange arkitekter ser en større løsningshorisont for å jobbe på andre måter. Da kan Tøyen boligfestival være et fint sted for å utvide dette engasjementet og forstå at man i fremtiden kan jobbe med andre typer oppdragsgivere.
Tøyen boligfestival arrangeres 23.–27. oktober flere steder i Oslo. Fullt program finnes her.