Skjerper kravene til estetikk i Trondheim

Trondheims nye ordfører Kent Ranum (H) lover en ny prioritering av estetikk og arkitektur. For å lykkes skal byarkitekten trekkes frem i lyset, lover nyordføreren.

Høyres nye ordfører i Trondheim, Kent Thomas Ranum, slår et slag for estetikk og arkitektur. Han har selv bakgrunn fra utbygger- og eiendomsbransjen.

Foto: Høyre Trondheim

Denne høsten mistet Arbeiderpartiet makten over Trondheim etter fem perioder og 20 år ved roret. Inn kom Høyre med selskap av kvintetten Miljøpartiet De Grønne, Venstre, Pensjonistpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti – med på lasset kommer også en ny politikk for byens arkitektur og estetikk.

Tidligere i november holdt nemlig ordfører Kent Ranum (H) tale ved Eiendomskonferansen i byen. Her sendte Ranum ut det han omtaler som et styringssignal til utviklere og tomteeiere. Signalet kan oppsummeres med disse tre korte setningene: «Arkitektur gjør noe med folk. Vakre bygg skaper glade folk. Kort fortalt, estetikk betyr noe.»

– Fasader uhyre viktig

Til Arkitektur utdyper ordføreren, som kommer fra nettopp utbygger- og eiendomsbransjen. Han har et eget holdingselskap som har eierinteresser i næringseiendommer i Trondheim, samt et boligprosjekt i det nye utbyggingsområdet Nyhavna.

– Siden jeg kjenner til bransjen synes jeg det er viktig at vi i kommunen har et offisielt og klart standpunkt når det gjelder estetikk og arkitektur. Som ordfører mener jeg vi må være langt mer tydeligere og ha et mer bevisst forhold til det som lages av arkitektur, sier Ranum til Arkitektur.

– Hva betyr det?

– At vi ikke bare skal ta vare på gamle bygg og monumenter, men også bygge byen for fremtiden. Da er fasader, arkitektonisk uttrykk og strøkskarakter uhyre viktige for hvordan prosjektene og bydelene oppleves å være i å bo i og leve i. Dette er styringssignalet vi vil sende til utbyggerne – gjerne som en direkte bestilling – om at de må ta dette samfunnsansvaret.

Tenke arkitektur tidlig

Det er altså nye koster som nå styrer Trondheim. Den nye maktkonstellasjonen, omtalt som det blågrønne samarbeidet, vil imidlertid bruke allerede eksisterende verktøy – som byens byarkitekt og byantikvar – til å oppnå målene for estetikken og arkitekturen.

– Vi har både en byantikvar og en byarkitekt. Disse må brukes i langt større grad enn tidligere slik at vi ikke får disse grelle eksemplene på arkitektur som ikke lykkes, som vi dessverre også her i denne byen vår. Dette må vi unngå i fremtiden. Vi må sette arkitektur og estetikk lenger opp på prioriteringslisten i byggebransjen, sier ordføreren.

– Men hva er galt med arkitekturen i Trondheim i dag?

– Det er ingenting som er gale, men den kan bli så mye mer. Uten å nevne konkrete navn finnes det også prosjekter der også politisk flertall i ettertid har sagt at det ikke ble helt slik vi hadde tenkt. Kanskje man ikke var bevisst nok. Hvis man får løftet bevisstheten om å ha en god prosess rundt det arkitektoniske uttrykket, og dette skjer tidlig nok, vil det heller ikke ha så store kostnadsutslag for utbygger heller. Det dreier seg ikke bare om materialvalg og farger, men handle mer om å passe inn i strøkskarakteren – løfte strøket, ikke trekke det ned.

Skal styrke Byarkitekten

Høyre-ordføreren legger heller ikke skjul på at det har vært et voksende engasjement rundt byutvikling og arkitektur i byen de siste årene.

– Arkitektur blir viktigere og viktigere for folk. Det er samtidig et veldig subjektivt felt. Det jeg liker, trenger ikke du like. Men det at man har fagpersoner i kommunen, i form av byantikvar og byarkitekt, som kan veilede og gi råd til utbyggernes arkitekter, vil være med på å skape noe som er viktig for byen.

– Hvordan vil byarkitekt Are Risto Øyasæter spille en viktigere rolle?

– I samarbeidsplattformen ligger det inne at vi skal styrke byarkitekten. I dag er det ett årsverk i kommunen, dette vil vi prøve å ruste opp. Men først og fremst handler det om å trekke byarkitekten frem i lyset som en viktig ressurs for private og offentlige utbyggere. Han må tidligst mulig inn i prosjektet for å befeste arkitekturen og estetikken i prosjekteringen.

Hva skal skje med Nyhavna i Trondheim? Her er et av forslagene tegnet av Cobe.
Illustrasjon: Cobe

Ser til Berlin

Hvilke type estetikk og arkitektur den nye ordføreren foretrekker er ikke så lett å få ut av han. I talen på Eiendomskonferansen ønsket han seg «fasader som innbyr til glede» og trakk frem ny arkitektur i Berlin som bygges i det han kaller tradisjonell stil. Til Arkitektur er han mer vag:

– Det er avhengig av hvor vi er i Trondheim. Vi er riktignok ikke Berlin, men vi har veldig mange ulike bydeler i Trondheim, med sine særpreg. Om det er Nyhavna, Bakklandet eller Svartlamon varierer det veldig. Med å dra frem Berlin, viser jeg bare til at det er mulig, at andre har gjort det. Vi må ha tilsvarende ambisjoner her i byen, for hvordan vi estetisk sett og arkitektonisk utformer fremtidens Trondheim. Her vil den nye politiske ledelsen skjerpe utbyggerne. Dette må de ta inn over seg når de skal få godkjent nye prosjekter.

– Dere lover nå sterkere politisk styring av estetikken på det som bygges. Hvordan skal dere gjøre det?

– At vi fra politisk hold kommer til å være aktive i godkjenningen av byggeprosjektene. Vi vil være mye mer aktive i bedømmingen av estetikk og arkitektur i de respektive sakene vi får til behandling. Man vil kanskje ikke sanksjonere kun basert på hvordan bygget ser ut, men det vil få en mye større plass i helhetsvurderingene.

– Men hva er forskjellen fra tidligere?

– Det er at vi fra politisk ledelse så tydelig flagger at dette betyr mye. Vi løfter det opp på dagsordenen som et av de viktigste som ligger i saken.

– Hvorfor er estetikken så viktig for deg?

– Fordi en huseier eier bygget på innsiden, mens fasaden tilhører fellesskapet. Hele poenget er at vi skal dra ut potensialet i arkitekturen, slik at det blir enda bedre å leve og bo i Trondheim som by. Da må vi bygge byen for oss selv, men også dem som kommer etter oss. Sporene fra vår tid må kunne stå der i flere generasjoner etter oss.