Tror på nordisk styrke

ARENDALSUKA: I sensommervarmen i Arendal var det onsdag fullt i lokalet da den svenske riksarkitekten gjestet Arendalsuka. Tematikken var «Arkitektur – løft eller hva?» og arrangørene pekte med det på hvordan fjorårets råd fra det regjeringsoppnevnte innspillsforumet for arkitektur, bokvalitet og nabolag lever videre.

Rådene ble høsten 2021 samlet i «Arkitekturløftet – for bedre bokvalitet og nabolag» og første råd handlet om å tydeliggjøre statens ansvar og mål for arkitekturfeltet. Forumet pekte på at dette kunne gjøres ved ved blant annet å «etablere en riksarkitekt eller tilsvarende faglig instans».

Curlingforelder for bransjen

Helena Bjarnegård ble svensk riksarkitekt i 2019, nettopp etter at man fra regjeringshold ønsket en mer helhetlig tilnærming til arkitekturfeltet. I etterkant av møtet på Arendalsuka ber vi Bjarnegård oppsummere de tre første årene som riksarkitekt i vårt naboland.

Hun er svært takknemlig for å ha muligheten til å støtte fra regjeringen til å jobbe med det som er formulert som «en støttende, fremmende og kunnskapsgivende innsats for å lede arbeidet med arkitekturfeltet på et nasjonalt nivå». I debatten ble riksarkitektens i Sverige omtalt som mer som «en curlingforelder» enn et nytt byråkratisk nivå.

Som en del av den rollen har riksarkitekten et sterkt samarbeid med andre offentlige instanser og kommunene, for Sveriges arkitekturpoltikk er ikke bare poltikk for arkitektur, bygg, interiør og landskap, men også for kulturmiljø, kunst og design, forklarer riksarkitekten, som i løpet av den samme perioden også har fått ansvaret med å lede «Rådet för hållbara städer» – hvor oppdraget er å gi støtte til kommunene for å bygge bærekraftige lokalsamfunn, samt arkitektur, design og kulturmiljø.

– Pusher estetisk kvalitet

Bjarnegård trekker frem hvordan hun nå opplever at en rekke statlige aktører nå er opptatt av arkitektur på en annen måte enn før.

– Sammen har vi utviklet en rekke ulike verktøy for å jobbe med disse spørsmålene. I arbeidet med regionale utviklingsfond er spørsmål om de bygde miljøene tatt med i de nye fondsprogrammene, innovasjonsmyndigheterna har laget nye innovasjonsprogram som handler om attraktive og velfungerende samfunn og til og med Trafikverket har ansatt en ny sjefarkitekt og laget en egen arkitekturpolitikk for Trafikverket. I tillegg har over halvparten av landets kommuner fått, eller holder på å få, sin egen arkitekturpoltikk. Mange offentlige og kommunale myndigheter jobber med andre ord med arkitektur på sin egen måte – og da kan det også bli et gjennomslag totalt.

– Og alt dette skyldes opprettelsen av en riksarkitekt?

– Det er ikke bare riksarkitekten som arbeider med disse spørsmålene vi er mange som jobber sammen. Vi har lyktes med å spre ordet, pushe aktørene, som før ikke jobbet med kvalitet, også estetisk kvalitet, i våre bygde omgivelser, til å nettopp gjøre det. Samtidig har vi fått ekstra drahjelp fra EU, som med sin satsing på New European Bauhaus, fremmer «bærekraftige, inkluderende og vakre livsmiljøer».

– Hva gjenstår i arbeidet deres?

– For å virkelig få gjennomslag må vi også inkludere det private næringsliv i vår målgruppe. Vi har luftet dette for regjeringen, og mener oppdraget vårt er for smalt skrevet. Vi venter ikke på svar, men kommer i løpet av høsten å starte et nettverk med næringslivet.

En nordisk samling

Spontan applaus fikk Bjarnegård på Arendalsuka da hun la litt press på Norge om å utforme en ny arkitekturpolitikk basert på Arkitekturløftet. Hun viste til potensialet som lå i at alle de nordiske landene nå ser ut til å satse på arkitektur.

– Sverige har en nasjonal poltikk for arkitektur, form og design, Finland har også fått til en tilsvarende, Danmark har besluttet at de skal lage en arkitekturpoltikk og Norge har dette Arkitekturløftet. Jeg ser frem til et sterkt nordisk samarbeid. Med å styrke bevisstheten rundt disse næringene kan vi bli sterke spillere på den internasjonale arenaen om vi agerer sammen. Vi er i såpass lik at vi kan få til et godt samarbeid, men har også mye å lære av hverandre.