– Umulig for Statsbygg å ikke høre etter

– Beviser feil valg

For Geir Brendeland, professor ved fakultet for arkitektur og design ved NTNU, er vedtaket i bygningsrådet en gladnyhet. Han har vært en av de mest engasjerte kritikerne etter det ble kjent at Statsbygg ikke ønsket en åpen arkitektkonkurranse for KAMD-bygget.

– Dette er et utrolig sterkt og tydelig vedtak. Det understreker og beviser det et samlet arkitektmiljø har ment hele veien: Statsbygg har valg feil måte å gjøre dette på.

– Politikerne reagerer på størrelsen og høyden på bygget. Ville en arkitektkonkurranse virkelig løst det problemet?

– Absolutt. En konkurranse er den beste måten å vurdere hva tomten tåler og hvordan det kan tilpasses en historisk bebyggelse. Vi får den brede og grundige vurderingen som trengs når vi sliter med at for mye program er presset inn på en liten tomt.

En konkurranse vil også gi mange ulike svar, påpeker han.

– Selv om Manthey Kula, Helen & Hard eller Snøhetta hadde vunnet, ville nok ikke deres bidrag alene vært det ultimate svaret. I en konkurranse kan man alltid hente momenter fra ulike bidrag og sette sammen de beste løsningene.

– Umulig å ikke høre etter

Egentlig burde det derfor også vært gjort en konkurranse i to deler, hvor den første delen kunne utfordret selve programmet for bygget, mener Brendeland.

– En av grunnene til at jeg har valgt å engasjere meg så sterkt i dette, er for å redde prosjektet fra seg selv. Noe ble veldig feil i tidligfase da de besluttet å samle for mange funksjoner på akkurat denne tomten.

– Du vil egentlig ha én av bokstaven ut av KAMD-forkortelsen?

– Ja, det tenker jeg er naturlig og det finnes mange gode muligheter for å tenke nytt i 2022 rundt en programmering som ble satt i 2016. Etter denne ukens vedtak er jeg imidlertid optimistisk. Nå er det umulig for Statsbygg å ikke høre etter. De har frem til nå ikke vist mye evne til selvkritikk og heller ikke ønsket dialog. Hvis de mener alvor når de snakker om medvirkning, må de nå lytte til lokaldemokratiet i Trondheim.

– Men er ikke NTNU også selv litt skyldig her? Det var jo tross alt NTNU som ville samle så mange funksjoner på denne tomten?

– Jo, dette er komplekst og det er mulig at det ble tatt en del feile beslutninger av NTNU i tidligfase. Den konkurransen som ble avholdt tidlig gikk litt fort i svingene og ble også boikottet av store aktører fordi vilkårene var for dårlig. NTNU har heller ikke involvert nok sitt eget arkitektfaglige miljø da programmering og tomtevalg ble avgjort. Det er derfor vi sliter med dette i dag.

Statsbygg har tidligere svart på kritikken mot manglende arkitektkonkurranser for dette bygget. Kommunikasjonsdirektør Hege Njaa Aschim sa den gangen at det handlet om både framdrift og frykt for økte kostnader.

– Vi må gardere oss mot at vi ikke risikerer fremdriften og rammene for prosjektet som helhet. Dette handler ikke bare om tid, men er en helhetsvurdering innenfor de rammene vi har fått til rådighet og bevilgningene fra Stortinget. Nå må vi ha god fremdrift for å få i land et byggeprogram og en reguleringsplan, for så å kvalitetssikre prosjektet, sa Aschim den gangen.

Vil ha en større debatt

Brendeland synes også denne vårens debatt rundt KAMD-bygget har vært klargjørende for Statsbygg forhold til arkitektene. Han synes det har vært nyttig å se hvordan den statlige bedriften argumenterer og handler i saken.

– Statsbygg ser ut til å mene at det er arkitektenes skyld at store byggeprosjekter går av sporet. Det har sikkert skjedd enkelte ganger, men jeg er helt sikker på at det også har handlet om helt andre faktorer, som utfordringer med prosjektstyring, feil konseptvalg og dårlig tidligfase, sier han

I kjølvannet av denne saken er det derfor på tide med en debatt om hva samfunnet skal med arkitektene, mener Brendeland, som avslutter med et hjertesukk:

– Vi må spørre hvilke signaler Statsbygg sender til studentene våre etter dette. Egentlig kan man lese Statsbyggs argumentasjon som en devaluering av hele studiet – at det vi holder på med ikke er så viktig.