Ut mot byggestopp

Arkitekter reagerer på forslag om byggestopp under arbeid med nye småhusplan i Oslo. PBE i Oslo kommune svarer på kritikken.

Foto: Oslo kommune

En ny småhusplan for hovedstaden er under utredning. Planen skal blant annet sikre «småhusområdenes grønne, klima- og miljømessige, estetiske og kulturminnefaglige kvaliteter».

I tillegg til utredningen kom imidlertid overraskelsen for mange aktører i Oslos byggebransje: Et forslag om midlertidig byggestopp i samme områder. Forslaget har høringsfrist 4. mai og er «et midlertidig forbud mot store tiltak i de områdene der småhusplanen gjelder».

– Vi mener det er hensiktsmessig å legge ned et slikt forbud nå. Dette gjør vi for å sikre at de verdiene som skal bli tatt vare på i revisjonen ikke går tapt, sa Hanne Sophie Solhaug, avdelingsdirektør i Plan- og bygningsetaten, da forslaget ble lagt frem 6. april.

Arkitekter kritisk

Forbudet har ført til reaksjoner også blant byens arkitekter. Einar Hagem, partner i arkitektkontoret Lundhagem og Anna Røtnes, partner i arkitektkontoret Praksis A eier begge bolig i småhusområdet. De skriver i Aftenposten at det er «udemokratisk å innføre byggestopp over natten for alle de småhuseierne som har forholdt seg til gjeldende reguleringsplan i utviklingen av egen eiendom».

Johanne Taugbøl, arkitekt MNAL, skriver i samme avis at «det fremstår som at byråkratene hos Plan- og bygningsetaten uten varsel eller demokratisk prosess bestemte at det skal nedlegges forbud mot alle prosjekter». Hun mener forbudet er et farlig skritt å ta for et demokratisk samfunn og at «det er skummelt at en etat kan bestemme slike inngripende tiltak uten offentlig debatt. Det vitner om mangel på prinsippfasthet og respekt for demokratiske institusjoner. Det kan vi ikke tillate oss».

Undersøker reaksjoner

Arkitektorganisasjonene har merket at flere tar kontakt angående den midlertidige byggestoppen. Oslo Arkitektforening er blant dem som har mottatt flere reaksjoner fra medlemmer på byggestoppen. De har sammen med NAL og Arkitektbedriftene laget en større undersøkelse om forholdet til Plan- og bygningsetaten i Oslo, og i denne er det inkludert spørsmål om byggestoppen. Gjennom spørsmålet i undersøkelsen ønsker de å kartlegge hvor mange som faktisk er berørt av dette.

– Vårt inntrykk er så langt at dette vil ramme de mindre arkitektkontorene i særlig stor grad, og det er uheldig både for det enkelte kontor som rammes, og for arkitektbransjen som helhet, sier OAF-leder Siri Jæger Brudvik, som oppfordrer alle til å ta seg tid til å svare på undersøkelsen. Torsdag 19. mai vil OAF også arrangere et eget møte om småhusplanen.

Også Egil Skavang, administrerende direktør, mener det var viktig å få spørsmålet om byggestoppen med i undersøkelsen.

– Vi har snakket med noen medlemmer og vi ser at byggestoppen allerede har konsekvenser for noen av dem. Småhusplanen høres jo ikke så stor ut, men representerer et stort segment av boligmarkedet i Oslo - og dermed også av norsk byggeaktivitet, sier Skavang.

Siri Jæger Brudvik, leder i Oslo Arkitektforening (OAF). Foto: Mad Arkitekter
Egil Skavang, administrerende direktør i Arkitektbedriftene. Foto: Arkitektbedriftene

– Påvirker hele verdikjeden

Når utbygginger nå blir satt på hold betyr det direktevirkninger på reelle prosjekter og oppdrag, forteller Skavang.

– For bedriftene har dette kommet som lyn fra klar himmel. Blir det oppdragsstopp er det klart det får direkte økonomiske konsekvenser. For noen kan det nå bli perioder med lavere aktivitet også i tidligfase-prosjekter og prosjekteringsoppdrag, sier Skavang.

– Men er det ikke fint at man får en byggestopp i en periode hvor kommunen trenger en fot i bakken?

– Her mener vi de heller kunne tjent på å være mer tilpasningsdyktige for hvert enkelprosjekt. Forbudet får konsekvenser for iverksatte prosjekter som i ulik grad vil rammes av en revidert småhusplan, det burde derfor vært mer tilpasning til enkeltprosjekter. Det er viktig å si at dette ikke bare rammer arkitektene, men skaper også ringvirkninger for hele verdikjeden i byggenæringen – og dermed store samfunnskonsekvenser.

– Hva krever dere nå?

– Det viktigste for oss nå er at vi får en aktiv prosess fra kommunens side og at denne byggestoppen får begrenset varighet. Det er svært viktig!

Vil ha innspill

Plan- og bygningsetaten (PBE) stiller kvinnesterke opp for å svare på bekymringene fra arkitektorganisasjonene. Både fagkoordinator Caroline Wille i avdeling for byggeprosjekter og avdelingsdirektør Hanne Høybach deltar i intervjuet, sammen med seniorrådgiver Rolf Rolid i kommunikasjonsenheten.

En av PBEs hovedbeskjeder er at ordet «byggestopp» ikke er det riktige ordet for forslaget. Det er heller snakk om et «midlertidig forbud mot tiltak» i småhusområdene. I tillegg er det viktig for PBE å understreke at dette er et varsel og ute til høring frem til 4. mai, mens småhusplanen er ute til høring til 30. mai. De vil gjerne ha innspill direkte til dem.

– Vi leser selvsagt aviser, men det er viktig at alle som nå har innspill til dette midlertidige forbudet også sender inn formelle høringssvar, slik at det blir med i vår evaluering av dette vedtaket, sier avdelingsdirektør Høybach.

– Hva er hovedgrunnen til denne, for mange plutselige, byggestoppen?

– Nå som det er klart hva som foreslås av nye bestemmelser innenfor småhusplanen, så ville flere kunne tilpasset seg og skyndet seg å sende inn tiltak som ikke vil være tillatt etter nytt planforslag. Da ville kvaliteter som den nye planen skal sikre, som trær og grøntområder, risikert å bli ødelagt i et raskere tempo, sier fagkoordinator Wille.

Avdelingsdirektør Hanne Høybach i Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune. Foto: Rolf Rolid

– Et lengre perspektiv

Duoen fra PBE bruker konsekvent ordet «eventuelt» om et vedtak om midlertidig forbud mot tiltak. De har forståelse for at både enkeltarkitekter og organisasjonene reagerer på forslaget, men utgangspunktet til etaten er at lovverket er tydelig på at en igangsatt byggesaksprosess ikke gir noe vern for at denne ikke kan rammes av midlertidige forbud mot tiltak.

– I alle tiltak er det mulighet for å bli rammet av et midlertidig forbud, og det er et av de verktøyene vi har som kommune for å sikre den planleggingen av byen slik vi ønsker. Så lenge en byggesak ikke er avgjort innen varselet kommer og saksbehandlingsfristen ikke er utløpt, så kan søknaden bli omfattet av et forbud, sier Wille.

I tillegg påpeker hun at de i dette varselet har valgt å redusere hvilke søknader som omfattes, sånn at dette skal gjelde søknader som ikke er sendt inn, og ikke dem som ikke er avgjort.

– Dermed er det langt færre som rammes enn det loven tar høyde for. For vår del har det vært en avveiing mellom å ikke ramme unødvendig hardt og samtidig som forbudet skal ramme de tiltakene som vil gå på bekostning av de verdiene vi skal sikre gjennom den nye planen, sier Wille.

Før høsten 2023

– Arkitektene og deres organisasjoner forteller om at mange bedrifter blir rammet. Hva tenker dere om den foreslåtte byggestoppens innvirkning på byggenæringen?

– Det er alltids en avveiing, men samtidig handler planlegging om et litt lengre samfunnsperspektiv. Også har vi som sagt gjort en rekke tiltak som gjør at det ikke skal ramme unødvendig hardt. Det gjelder både for huseiere og beboere, men også for dem som utfører prosjektene. Det er blant annet foreslått mange unntak som kan gjennomføres selv dersom det blir et midlertidig forbud mot tiltak, sier Wille.

– Arkitektbedriftene ber om at dette ikke tar lang tid og at dere myker enda mer opp denne grensesettingen, slik at det ikke rammes unødvendig hardt. Hva tenker dere om det?

– Vi vil vurdere alle innspillene som kommer. Målsettingene er ikke å ramme mest mulig. Når det gjelder tid lovens utgangspunkt er at det kan vare i inntil 4 år, men den politiske bestillingen er at småhusplanen skal vedtas innenfor inneværende bystyreperiode, noe som kan bety inntil 1,5 år fra nå.

Høringsfristen for byggestoppen er 4. mai. En avgjørelse om eventuell byggestopp vil fattes innen 1. juni.