Vil ha strammere retningslinjer fra regjeringen

Arkitektorganisasjonene ønsker mer «skal» og mindre «bør» i nye statlige planretningslinjer. – Dette er en lavthengende frukt for regjeringen, sier Bård Sødal Grasbekk fra Bylivsenteret. 

Arkitektorganisasjonene ønsker mer «skal» og mindre «bør» i nye statlige planretningslinjer. – Dette er en lavthengende frukt for regjeringen, sier Bård Sødal Grasbekk fra Bylivsenteret. 

Hvordan skal fremtidens by- og naturlandskap planlegges? Arkitektorganisasjonene har gitt sine innspill til nye statlige planretningslinjer. Her Mjøsparken i Brummundal. 

Foto: Ringsaker kommune
>

Det høres tørt og kjedelig ut, men to nye statlige planretningslinjer, for henholdsvis «arealbruk og mobilitet» og «klima og energi», angår også arkitektene. Derfor har Norske arkitekters landsforbund (NAL), Norske landskapsarkitekters forening (NLA) og Arkitektbedriftene i Norge brukt tid på å gi sine høringssvar

Her kommer det frem at organisasjonene er spesielt kritiske til noen av retningslinjene for «arealbruk og mobilitet» (SPR-AM). De skriver blant annet følgende: «Arkitekturorganisasjonene tror ikke at retningslinjene slik de nå er utformet, i tilstrekkelig grad vil bidra til måloppnåelse for nasjonal politikk og oppfølging av internasjonale avtaler. Vi mener at SPR-AM må stille tydelige krav for at vi skal oppfylle ambisjonene om bærekraftig utvikling og Norges natur- og miljømål».

– Det er altfor mye bruk av orden «bør» og ikke «skal» i de nye retningslinjene for arealbruk. Det har vi vært tydelige på i vår uttalelse, sier Bård Sødal Grasbekk, leder av Bylivsenteret i NAL, som har jobbet med høringssvarene.

>

Hytter i skoggrensen

Eksempler på feil bruk av skal/bør handler blant annet om fritidsboliger og hytter. Her heter det i nye retningslinjer at «Nye fritidsboliger og utvidelser av eksisterende område bør ikke anlegges i eller over skoggrensen». Det heter også at «jordvern bør være et overordnet ansvar i arealplanleggingen». 

– Da mener vi at man heller bør bruke ordet «skal». En slik tydeliggjøring er lavthengende frukter. Skal man ha retningslinjer for bærekraftig arealbruk mener vi «bør» blir et altfor mildt ord å bruke, sier Grasbekk. 

– Men flere arkitekter lever jo av å tegne hytter i skoggrensen eller leiligheter i naturen eller på matjord? Vil ikke da mange arkitekter være glad for at det står bør og ikke skal?

– Det kan hende. Det er nok ikke gjennomført noen undersøkelse om sånne ting, men de signalene jeg har fått er at vi i NAL, og enda mer i NLA, er veldig opptatt klima, miljø og bærekraft. Det er kanskje noen som ikke er så opptatt av det, men de aller fleste er nok opptatt av at det ikke skal bygges i hytt og vær og i et omfang som forringer landskapsopplevelser. Samtidig er det jo alltids en diskusjon om arkitektur beriker eller ødelegger disse landskapsopplevelsene.

Bård Sødal Grasbekk er leder for Bylivsenteret i NAL. 

Foto: Tom Atle Bordevik

Rammer arkitektene 

Statlige planretningslinjer er hjemlet i plan- og bygningsloven og skal legges til grunn for all planlegging i kommuner og fylkeskommuner. Dermed gjelder disse endringene alle reguleringsplaner, kommuneplaner og områdeplaner.

Grasbekk mener at det er viktig at arkitekter og landskapsarkitekter sier fra når slike retningslinjer legges ut på høring. 

– Reguleringsbestemmelser om disponering av areal, er juridiske regler og rammer som alle arkitekter må forholde seg til. Dette er føringer mange arkitekter jobber etter i det daglige. Når retningslinjer som påvirker disse rammene endres bør vi derfor si fra hva vi som bransje mener, sier Grasbekk. 

– Hva er dere fornøyd med i retningslinjene? 

– Vi kommenterer at vi er veldig fornøyd med at det presiseres at all ny fortetting skal skje med kvalitet. 

Stort behov for oppstramming 

De nye planretningslinjene for arealbruk er ikke bare førende for arealbruk, men sier også noe om mer overordnede mål, som ikke er juridisk bindende. Det er nå lagt opp til at stedskvaliteter skal styrkes, kulturminner ivaretas og at det skal jobbes for gjenbruk og sirkulærøkonomi. 

– Hva er bakteppet for disse endringene fra regjeringen – slik du ser det? 

– Regjeringens ønsker om endringer handler om flere ting. De ønsker blant annet å differensiere politikken for pressutsatte byområder kontra distrikter med mindre press og fraflytting. Dette bærer preg av de uttalte prioriteringene til Senterpartiet, som nå styrer Kommunal- og distriktsdepartementet. 

Den andre grunnen handler om ny teknologi og at bærekraftsambisjonene er bedre forankret i dag enn de var ved forrige justering i 2014. 

– Det har vært et stort behov for å stramme opp og utbrodere retningslinjene. Tidligere har de vært ganske begrenset. 

Eldre hytte ved siden av nyere hytte i laft som lyser opp i skumringen. Skog rundt. Eksteriør Foto.

Hvor skal fremtidens hytter bygges? Her hytte på Nesodden med anneks av arkitekt Bodil Reinhardsen. 

Foto: Jonas Adolfsen

– Trenger arkitekter alle steder

Når det gjelder SPR for klima og energi, er det også store endringer. I 2018 ble det lagt til et helt kapittel med en rekke punkter om klimatilpasning. Nå gjøres det presiseringer og utvidelser knyttet til naturmangfoldloven og klimaloven.

Det er også en klargjøring av hvilket ansvar som hviler på kommuner, fylker og stat, mener Grasbekk.

– Det legges blant annet mye vekt på at beslutninger skal bygge på bedre kunnskapgrunnlag. Og det blir vanskeligere å gjemme seg bak at man ikke visste bedre, da beslutninger om nye planer ble fattet. Man skal ha oversikt og føre regnskap over utslipp og tap av naturmangfold, sier han.

– Er det andre ting dere fremmer i deres høringssvar? 

– Vi mener at retningslinjene bør fremme innovasjon og nytenking ved å trekke på arkitektur- og landskapskompetanse – i tillegg til lokal medvirkning. Etter plan- og bygningsloven skal man vurdere ethvert tiltak etter om de tilfører arkitektonisk kvalitet til sine omgivelser. Det er viktig selv om man er i en vekst- eller fraflyttingskommune. Vi tenker at arkitektur i seg selv kan skape tilflytting og bo- og blilyst uansett hvor det er. Dermed bør det ikke være unntak innen arkitektonisk kvalitet på rurale steder. Derfor trengs arkitektkompetanse alle steder.

>
>
>