Vil lempe på bolignormen

Norges Eiendomsmeglingsforbund (NEF) ber byrådet i Oslo skrote forbudet mot å bygge leiligheter under 35 kvadratmeter. «Nei», svarer Byrådet.

– Dagens leilighetsnorm er rigid og dårlig tilpasset befolkningsvekst og økende press på areal som knapphetsfaktor, mener Carl O. Geving, administrerende direktør i Norges Eiendomsmeglingsforbund.

Bolignormen for leilighetsstørrelser i Oslos fire sentrumsbydeler ble vedtatt i 2013 og slår fast at det ikke skal bygges leiligheter under 35 kvadratmeter; at maksimalt 35 prosent av leilighetene som bygges kan være mellom 35 og 50 kvadratmeter og 40 prosent av dem skal være på over 80 kvadratmeter.

Men stadig brattere prisøkning på både eie- og leie-leiligheter i hovedstaden har satt boligmarkedet under et voldsomt press. Nå mener Norges Eiendomsmeglingsforbund (NEF) at endringer i leilighetsnormen må til for stanse utviklingen, skriver finansnettstedet E24.

– I dag bygges det ikke små rimelige leiligheter som flere kunne hatt råd til, fordi kommunen holder fast ved leilighetsnormen som forbyr denne typen boliger, sier forbundets administrerende direktør, Carl O. Geving, til avisen.

– En konsekvens av dette er at tilbudet av Oslo-boliger har blitt dårligere både for de som vil leie og de som vil eie bolig. Dersom politikerne ikke er villig til å løse opp i denne floken, må vi forvente at små boliger blir uforholdsmessig dyre fordi det er så mange som konkurrerer om disse, fortsetter han.

Rigid og dårlig tilpasset

Direktør Geving forteller til E24 at nær 50 prosent av Oslos befolkning bor alene, og dermed ikke trenger mer enn ett soverom for å bo bra. Han viser også til en ny undersøkelse fra Aktiv Eiendomsmegling, der drøyt 500 Oslo-beboere skal ha ønsket å mykne opp i normen.

– Dagens leilighetsnorm er rigid og dårlig tilpasset befolkningsvekst og økende press på areal som knapphetsfaktor. Den bør mykes opp og åpne for en boligmiks som er tilpasset det faktiske behovet. Det bør åpnes for å bygge 20–30 kvadratmeter store leiligheter rundt kollektivknutepunkter i Oslo. Det må stilles krav om god kvalitet og effektive løsninger, sier han til E24.

Gamle sanger om igjen

Dette er ikke første gang eiendoms- og utbyggerbransjen tar til orde for å endre bolignormen. I mars 2021 gikk både Obos og Selvaag inn for å «ta en pause» fra en hardt prøvet leilighetsnorm i Oslo-bydelene Gamle Oslo, Sagene, Grünerløkka og St. Hanshaugen.

– Jeg har aldri vært fan av å bygge knøttsmå boliger eller for mange små leiligheter i et prosjekt, men nå er dette akutt og krisen tvinger oss til å tenke annerledes, sa Siraj til Dagens Næringsliv den gang, samtidig som han understreket at han ikke er imot leilighetsfordelingsnormen og for et frislipp i markedet, men at situasjonen tilsier at vi er nødt til å gjøre noe.

– Det finnes få andre virkemidler som gir like umiddelbar effekt, sa Siraj til DN.

Arkitekt Ketil Moe har gitt ut flere bøker om den norske boligen, og mener en normendring i praksis betyr at boligkjøperne får mindre for pengene.
Foto: Privat

Skeptiske arkitekter

Flere stemmer blant arkitektene var ikke enig i Obos’ ønske om å lempe på bolignormen. Arkitekt Ketil Moe, som sammen med kollega Johan-Ditlef Martens har gitt ut flere bøker om den norske boligen, mente blant annet en normendring i praksis betyr at boligkjøperne får mindre for pengene.

– Det er som med krones-isen, som stadig stiger i pris, men samtidig blir mindre og mindre – det er en aksept for at det er pengene som råder, sa Moe til Arkitektnytt i 2021.

Arkitekten mente at jo trangere man bygger, desto høyere blir kvadratmeterprisen, og at man må gi boligkjøperne noe mer holdbart enn å bare å tilpasse seg minsteprisen.

– På lang sikt er forslaget en dårlig løsning, som genererer mye flytting, steder der ingen vil slå seg ned over lengre tid og vil flytte videre fra. For dem som ikke har mulighet til å komme seg videre vil det bety en stusselig boform som ikke løser problemene med trangboddhet for familier og ustabile miljøer, sa Moe til Arkitektnytt.

Camilla Moneta, arkitekt og fagsjef i Norske arkitekters landsforbund (NAL) kalte forslaget fra eiendomsutviklerne for drastisk.

– Leilighetsnormen skal bidra til et mangfold av boligtilbud, også varige boliger for familier. Det er verdt å huske at selv om man anser miniboliger som såpass rimelige at flere kan kjøpe, så knytter det seg hundretusener av kroner til kostnad ved kjøp og salg av bolig for beboer, noe som kan medføre at man blir boende veldig mye lenger i en minibolig enn det som var tanken, mente Moneta og NAL.

Å fjerne bolignormen i Oslo vil ikke føre til lavere boligpriser, sier Rasmus Reinvang (MDG), byrådssekretær for byutvikling i hovedstaden.
Foto: Miljøpartiet de Grønne

Et nei fra Byrådet

Byrådssekretær for byutvikling i Oslo, Rasmus Reinvang (MDG), er ikke imponert over eiendomsmeglingsforbundets utspill. Han mener det er uaktuelt å endre leilighetsnormen i Oslo.

– [Bolignormen] sikrer at det ikke kun bygges små leiligheter i Oslo sentrum, og den er viktig for å sikre stabile bomiljøer og god bokvalitet. Det er kun et lite antall leiligheter som berøres av leilighetsnormen, så å fjerne den vil ikke føre til lavere boligpriser, skriver Reinvang i en epost til E24.

Byrådssekretæren mener at man ikke får en god by av å kun bygge knøttsmå leiligheter i sentrum, og at førstegangskjøpere flest heller bør kjøpe leilighet utenfor Oslo sentrum

– Det er et naturlig første skritt inn på boligmarkedet og langt rimeligere enn sentrale strøk som for eksempel Bjørvika og Majorstua, skriver Reinvang til E24.