Biokull skal gi klimavennlig betong. – En gamechanger, mener Snøhetta

Snøhetta satser på klimanegativ betong. Mandag ble første pilotprosjekt med nye «biocrete» støpt.

En låve i Bjørkelangen ble mandag det første pilotprosjektet som fikk støpt vegger og dekker i Biocrete.

Foto: Snøhetta/OiOiOi

En låve i Bjørkelangen ble mandag det første pilotprosjektet som fikk støpt vegger og dekker i Biocrete, en karbon-negativ betong utviklet av Snøhetta i samarbeid med betongindustrien.

Låven tilhører en over gjennomsnittlig klimainteressert tidligere Snøhetta-landskapsarkitekt, som nå erstatter den gamle låven som brant ned. Det nye bygget er hovedsakelig en massivtrekonstruksjon, men har også noe vanlig betong i fundamentene og Biocrete i vegger og dekker.

– Dette er en gamechanger. Betong står for rundt 7 prosent av verdens totale co2-utslipp. Hvis vi klarer å få endret det har vi plutselig gjort et stort bidrag til det grønne skiftet, sier Carsten Løddesøl, prosjektleder for Biocrete-prosjektet i Snøhetta, og legger til:

– Vi ønsket å se på hvordan vi kunne være med på å løse klimautfordringene i vår egen industri. Da var det naturlig å se på betong, som er en stor co2-driver i bransjen. I tillegg så vi på avfallsproduktene, hvor det blant annet kastes 1 million tonn trevirke i Norge per år.

Samarbeider med Con-Form

Mesteparten av trevirket som kastes går til forbrenning, eller råtner, og begge deler fører til co2-utslipp. Tanken i Biocrete-prosjektet er å i stedet pyrolisere trevirke, å varme det opp til over 600 grader uten oksygen. Da slippes flyktige gasser, harpiksstoffer og terpener ut, noe som brukes til å fore prosessen, og til slutt sitter man igjen med varme og biokull som er 95 prosent rent karbon. En kilo rent karbon tilsvarer 3,7-3,8 kilo co2.

– Dette biokullet males opp og blandes inn i vanlig betong. Hvis du tilsetter 60 kilo biokull per kubikk så har du lagret like mye karbon som produksjonen av betong slipper ut. Da har du karbonnøytral betong. Tilsetter du enda mer biokull blir betongen karbonnegativ, men noe svakere.

Snøhetta samarbeider med Con-Form, om råbygg og skallvegger av betong. I pilotprosjektene deres brukes det lavkabon A betong i vangene, og fyller dem med karbonnegativ betong som er sterkt nok til å holde veggene og armeringen.

– Så godt som good to go

Det forskes mye på nyvinninger innen betong. En fordel med Biocrete, mener Løddesøl, er at produksjonen i prinsippet kan starte opp umiddelbart.

– Con-Form har en stor fabrikk og der er de i stand til å gjøre dette nå. Norbetong er positive til å blande det, og ønsker å se på hvordan de kan få dette i silo og satt i gang fullskala produksjon. Skanska er også med i prosjektgruppa, og vil ha det i nye prosjekter. Vi prosjekterer med Biocrete på pilotprosjekter i dag. Så dette er så godt som good to go.

– Men burde man ikke prøve å bruke mindre betong?

– Man kan godt bruke mindre betong, men noen steder kommer man ikke unna det. Du kan ikke sette en massivtrevegg under bakken. Høye massivtrebygg bruker også en del betong både for tyngde og stabilitet. Så jeg tror ikke vi kommer utenom betong med det første, sier Løddesøl.

Karbonnøytrale om 15 år

Ser man større enn Norge er det også mange steder i verden der det ikke er aktuelt å bruke tre.

– I Norge har vi mye skog, men tre er ikke et materiale man har like stor tilgang på overalt. Men det er klart, der det passer å bruke tre er det kjempefint. Men det er ikke et alternativ på verdensbasis.

– Siden Snøhetta tross alt er et arkitekt- og designkontor – er det noen arkitektoniske og formmessige fordeler med Biocrete?

– Foreløpig har vi sett på hvordan vi kan gjøre dette på enklest mulig måte, for å skape bedre bygg med lavere utslipp. Snøhetta har et mål om at alle våre prosjekter skal være karbonnøytrale innen 15 år, så da må vi se på alle materialene vi bruker og de formale mulighetene de gir. Der det første ingeniørene spør om er hva styrken på betongen er, spør gjerne arkitektene om fargen. Og med Biocrete blir fargen litt mørkere, avslutter Løddesøl.