Estetikk etter klimakampen

Materialer for den «postkarbonske» fremtid var i sentrum både i og utenfor Arkitektenes hus denne uken. – Vi må bli skitne på fingrene og tenke utenfor boksen om fremtidens estetikk, er beskjeden fra den franske arkitekten Emmanuelle Déchelette.

To søyler i stampet jord har reist seg utenfor Josefines gate. Målet er å vise frem fremtidens materialer for et bredt publikum.

Foto: Torgeir Holljen Thon

Det har vært stille rundt kurstilbudet til Norske arkitekters landsforbund en periode, men på selveste Halloween var det duket for en full dag med temaet «Naturlige sammensetninger: Miljøbevisste materialalternativer for fremtiden» i Arkitektenes hus i Josefines gate.

Her var det jordgulv, hampbetong, stampet jord og halm, som er hentet ut fra historien og inn i arkitekturens fremtid på vegne av klimaet, miljøet og menneskenes skyld i sentrum.

– Norge har verken infrastruktur eller lovverk som støtter biobasert og regenerativ materialbruk, men vi har kunnskapen, teknologien og kapasiteten til å lykkes med denne type materialer, sa arrangør og møteleder Andrea Pinochet og pekte ut mot dagens foredragsholdere, som var alt fra hamphusarkitekt Matthew Dalziel og Max Vittrup Jensen i Lavkarbonbygg til håndverker og arkitekt Katarina Kierulf og Sigurdur Gunnarson and Lisa Lavatelli fra Asplan Viak.

Viser frem stampet jord

Utenfor paviljongbygningen til Arkitektenes hus reiser det seg også to søyler, nærmest som en fysisk manifestasjon av tematikken i arrangementet i bygget innenfor. Prosjektet til Rikke Winther (Studio Winther), Armelle Breuil (ACT!), Emmanuelle Déchelette (Déchelette Architecture), Alvar Elias Ekhougen Larsen, Irhana Šehović, Katarina Kierulf og Maxwell Rodencal (RAWStudio) heter Borrowed Land #02 og er en spleisfinansiert workshop som har pågått hele uken.

Søylene skal danne en paviljongportal inn mot paviljongbygningen og er en videreføring av et prosjektet ved Færderbiennalen i sommer med ACT!, Claya og Ask Holmen. Prosjektet er et samarbeid med Arkitektenes hus og Oda Ellensdatter Solberg fra OAF.

– Målet med dette prosjektet er å vise at vi kan bygge med stampet jord også i Norge. Heldigvis var vi så heldig å ha med Emmanuelle Déchelette, som har tatt tog fra Paris og vært i Oslo en hel uke. På initiativ med min tidligere kollega Rikke, nå Studio Winther, gjenbruker vi jorden som var til overs fra Færderbiennalen, sier Armelle Breuil fra ACT!

Søylene skal stå i noen uker, kanskje måneder. Vi hadde mulighet for å samle en gruppe eksperter på stampet jord i slutten av bygge sesongen, og ønsket å vise frem materialets vakre kvaliteter til et større publikum.

– Vi har hatt mange mennesker innom som er nysgjerrige og stiller spørsmål. Som alle snakket om på kurset, er det nå tiden for å teste og vise frem fremtidens materialer.

Emmanuelle Déchelette, fra Paris-kontoret Déchelette Architecture, har tatt toget til Oslo for snakke varmt om og vise frem stampet jord.
Foto: Torgeir Holljen Thon

– Bli skitten på hendene

Arkitektur griper fatt i franske Emmanuelle Déchelette, fra Paris-kontoret Déchelette Architecture, som nettopp har holdt foredrag innomhus om deres bruk av stampet jord midt i Paris, blant annet i prosjektet Casa Franca.

– Det er veldig spennende å få være med på denne workshopen – å vise nordmenn at stampet jord også kan fungere her. Som Armelle sa i innlegget sitt på kurset, virker det som om politikken i Norge ikke beveger så hurtig rundt denne materialbruken, da må vi gjøre ting selv, heller enn å vente på endring, sier Déchelette, som også har gjestet Tøyen boligfestival under Oslo-besøket.

– Frankrike har kommet lengre i bruken av denne type materialer. Hva er ditt tips til norske arkitekter som vil bruke stampet jord eller andre biobaserte og regenerative materialer?

– Jeg tenker det kan være lurt å jobbe med å tilpasse denne type materialer basert på egne ressurser. Mange kommer med innvendinger om at det norske klimaet er annerledes, med en annen fuktighet og regnet som treffer fasaden vannrett, men stampet jord kan tilpasses ulike typer forhold. Prøv å bli skitten på hendene og ikke bare analysere, analysere, analysere.

– Hvorfor er stampet jord bra?

– Fordi det har en unik varighet og skaper et godt inneklima ved naturlig regulering av temperatur uten tekniske hjelpemidler. Fremtiden vil preges av ekstreme og raske temperatursvingninger, da er stampet jord det beste å bygge med. I tillegg er de så enkle å jobbe med og utvikle at man ikke trenger fordyrende mellomledd av store industrielle produsenter som vil tjene penger på materialet.

En rekke arkitekter har vært med på stamping av jord i Josefines gate denne uken. Her Maxwell Rodencal (RAWStudio).
Foto: Alvar Elias Ekhougen Larsen

Den stampete jords estetikk slik den ser ut i prosjektet Borrowed Land #02. Forskalingen er også gjenbruk fra Færderbiennalen.
Foto: Alvar Elias Ekhougen Larsen

Søyler av stampet jord før de blir søyler.
Foto: Alvar Elias Ekhougen Larsen

Postkarbonestetikken

– Du snakket i dag om hvordan bruken av biobaserte materialer krever en ny tenkning rundt estetikk og arkitektur. Hva legger du i det?

– I Frankrike ser vi flere prosjekter med stampet jord og alle spørsmålene vi får er om tekniske ting som fuktighet, bæreevne eller hvor jorden kommer fra. Dette er viktig og interessant, men det er også interessant å tenke på hva skjønnhet er, sier Déchelette.

Hun forklarer at man med stampet jord kun kan lage relativt enkle fasader, kontra det man kan få til med klassiske betong.

– Det er nødvendig å bygge med organiske materialer og kanskje kan man lett kan tenke at man der mister noe estetisk på veien. Men ved å tenke at skjønnhet også handler om bygningens bestandighet, økologiske fotavtrykk og poesien i materialene, kan man kanskje unngå at denne type arkitektur bare blir regnet som en kjedelig funksjonalistisk arkitektur. Vi må tenke utenfor boksen for å finne en ny postkarbonestetikk.

Det blir vernissage ved Arkitektenes hus i Josefines gate, med lyd- og lysinstallasjon, fredag 1. november klokken 17.00.