Aktuelt / Teknologi
– Farger kan ikke redde dårlig arkitektur
Arkitekter trenger mer fargekompetanse, men løsningen ikke å begynne å male fasader, var meldingen fra arkitekene under Oslos fargedag. – Vi må se farger som en integrert del av arkitekturen, mener Pål Bjørnstad i Lund+Slaatto.
Arkitekter trenger mer fargekompetanse, men løsningen ikke å begynne å male fasader, var meldingen fra arkitekene under Oslos fargedag. – Vi må se farger som en integrert del av arkitekturen, mener Pål Bjørnstad i Lund+Slaatto.
Arkitekter i samtale om farger. Fra venstre: Cathrine Vigander (Element arkitekter), Camilla Moneta (NAL), Maj Jøsok (Mer arkitektur) og Pål Biørnstad (Lund+Slaatto).
Foto: Rolf Rolid / Oslo kommune– Grånet kebony er det nok av i Norge nå, sa Maj Jøsok fra Mer arkitekter, og vekket begeistring i en sal fylt av fargeentusiaster. Plan- og bygningsetaten i Oslo inviterte denne uken til «fargedag», for å inspirere både innbyggere, fagfolk og seg selv, etter å ha fått i oppdrag fra byrådet å utvikle en «fargeveileder» for hovedstaden.
Invitert var blant andre arkitekter fra Lund+Slaatto, Element og Mer arkitekter, i tillegg til byantikvaren, fargeekspert Dagny Thurmann-Moe, arkitekt og kunster Mette L'orange og interiørarkitekt Kine Angelo. Konferansier var en knallrødt antrukket Heidi Pettersvold Nygaard, interiørarkitekt fra Snøhetta.
– Farger setter i gang følelsene i oss, sa Nygaard, og fargeinitiativet fra kommunen er uten tvil et slags positivt svar på den i stor grad følelsesbaserte kritikken som har kommet fra Arkitekturopprøret, mot grå og pregløse norske byer.
Farget materialitet
Alle var enige om at mer farger trengs i bybildet. Alle prosjekter bør ha en fargeveileder, sa Thurmann-Moe, mens byantikvaren mente arkitektforbundet bør på banen og oppfordre til mer farger. Arkitekter og utbyggere har kanskje vanskelig for å se for seg farger, fordi modellene deres som regel er i hvit eller grå papp, mente urbanist Ingvild Constance Festervoll Melien.
Mens farge-Dagny snakket varmt om å tilføre farger i både fasader og interiør, hadde de inviterte arkitektene derimot et mer delt blikk på fargedebatten.
– Vi må se farger som en integrert del av arkitekturen, som en del av stoffligheten og materialiteten. Farge er ikke noe som påføres til slutt, sa Pål Bjørnstad fra Lund+Slaatto. Han mener man ikke trenger å gå til signalfarger, men at effekten i vel så stor grad oppnås med dempede farger.
Lund+Slaattos Munch brygge, en sårt tiltrengt fargeklatt i et ellers grått Bjørvika.
Foto: Lund+Slaatto arkitekterTørre å være mer på
– Farger handler om hvordan vi sanser og opplever arkitektur tett på. Arkitektur er sanselige opplevelser. Det er noe vi som stand har undervurdert, sa Bjørnstad, og trakk fram to av kontoret teglbygg, det mye omtalte Munch brygge i Oslo, samt Ydalir hotell i Stavanger, som eksempler på prosjekter der de har jobbet bevisst med farger.
– Det vi er fascinert av ved farger, er arkitekturens tilstedeværelse. Skal vi ikke tørre å være litt mer på, og bidra mer inn i byrommet og våre omgivelser, sa Bjørnstad, som også påpekte at kontoret møtte stor motstand og måtte kjempe lenge for å få den fargesterke teglen gjennom i Bjørvika.
Også Bjørnstad var enig i at det er blitt mye kebony.
– Det høres flott ut at det gråner naturlig, men det blir jo veldig fargeløst etterhvert. Det står seg bra på høyfjellet, men kanskje ikke like godt i urbane strøk.
Snylte på andres farger
Å påføre farger i arkitektur kan fort bli overfladisk og glorete, mener Bjørnstad. Derfor velger man gjerne det trygge, som ikke stikker seg ut, som grått og hvitt. Men når vi er ute i naturen, hvorfor opplever vi ikke den som skjærende og glorete?
– I naturen er det et uendelig mangfold og en sammenveving av farger og nyanser som skaper en utrolig vakker karakter. Jeg tror den sammenvevingen er nøkkelen for å få til en vellykket fargebruk, sa Bjørnstad.
Men farger kan ikke redde dårlig arkitektur, understreket Cathrine Vigander fra Element, som påpekte at kontoret selv ikke har jobbet så mye med farger. Med unntak av det prisbelønte Green House på Dælenenga i Oslo.
Det Element derimot har gjort flere steder, er å «snylte» på andres farger. I flere prosjekter har kontoret glassfasader som speiler både grønne omgivelser og farger i fasader over gaten.
Green House i Oslo, Element arkitekters eneste egentlig fargerike hus. – Vi syns farger er vanskelig, innrømmet Cathrine Vigander under Fargedagen.
Foto: Finn Stale FelbergFor lav kompetanse i standen
– Det er viktig at vi har denne dagen, og den kommer jo som en reaksjon på alt det stygge som har blitt bygget. Men det kan ikke bli sånn at vi skal begynne å male fasader. Det handler om materialitet, det nære, sa Vigander.
Alle arkitektene er enig om at en fargeveileder er et etterlengtet dokument. Jøsok vil gjerne ha fargebruk inn i både områderegulering og detaljregulering. Samtidig var arkitektene enig om at kompetansen er for lav i arkitektstanden.
– Vi syns farger er vanskelig. Det er noe mange ikke kan så godt, og det er et eget fag man skal ha dyp respekt for. Det er flott om vi kunne hatt et større fokus på det i bransjen, sa Vigander.
Den nye fargeveilederen for Oslo skal ifølge planen sendes fra Plan- og bygningsetaten til byrådsavdelingen før sommeren.
