Forma tilpasser seg ulike land

Idéen til de norske Spacemaker-gründerne var å gjøre det mulig for utviklere, arkitekter, byplanleggere og ingeniører å jobbe sammen, ved hjelp av Kunstig intelligens (KI), i samme program for å optimalisere potensialet til en utviklingstomt, spesielt i tidlig fase av planleggingen. 

Nylig deltok representanter fra Forma på den globale konferansen Buildingsmart International Summit i Lillestrøm, der målet er å bringe sammen fagfolk innen bygg, anlegg og eiendomsbransjen.

– Kanskje litt vagt

Autodesk har de siste 40 årene stått for en rekke transformasjoner i byggebransjen: Fra papir til Autocad, til Bim, og deretter til skyen. 

– Det er fortsatt sånn at de visjonene man hadde for 20 og 40 år siden, hvor det handlet om å øke produktiviteten, effektiviteten og samhandlingen, de jobber vi fortsatt med. 

Særlig nå som bransjen er blitt så kompleks, prosjektene er blitt så store, og med økte myndighetskrav, påpeker Christensen.

Endringene skjer ikke over natten, men introduseres gjennom stadig nye muligheter og funksjoner. Gjennom et skymiljø, det Christensen kaller en «industry cloud», gjør Forma det lettere for de ulike fagrollene i et byggeprosjekt å samhandle, med rask og enkel tilgang på data og informasjon, på de de kaller en «granulær» måte, det vil si: det man trenger, når man trenger det.

– Det er kanskje litt vagt, men det er vanskelig å være mer presis rundt noe som er så omfattende. Når man kjenner bransjen såpass godt som Arkitekturs lesere gjør, så vet man at dette er en ekstremt kompleks bransje, med mange aktører og faser, fag og spesialiteter. Tanken er at man skal gjøre det mulig å invitere alle disse inn i én skyløsning over tid, sier han.

Integrasjon med Rhino

Siden Forma skiftet navn fra Spacemaker i mai, har Christensen og co nå gått over i en leveransefase.

– Den første iterasjonen av Forma ligner på mange måter på Spacemaker, men vi jobber med å gjøre Forma enda bredere og mer relevant i flere markeder, og enda mer fleksibel, så den kan utvides og tilpasses flere brukstilfeller, med mer detaljert informasjon.

Det kommer nye ting hele tiden, forteller Christensen. Bare i august ble det lansert 28 produktoppdateringer. Noe av det siste er integrasjon med designprogrammet Rhino, som mange brukere har etterspurt. Å legge til rette for at eksterne tredjepartsaktører kan legge til spesialisert funksjonalitet og analyseverktøy, er også noe det jobbes mye med om dagen.

– I ulike markeder trengs det nye analyser, mer detaljerte analyser, og mer tilpasning til analysene.

– Norge fortsatt viktig

Bruken er også blitt enda mer omfattende, forteller Christensen. 

– Vi ser at den digitale transformasjonen er blitt mye mer global. Nå har vi kommersielle brukere i over 100 land, og siden april har det blitt opprettet over 60.000 prosjekter. Det markerer et veldig stort skifte fra hvor vi var før lanseringen. 

Norge er fortsatt et viktig marked for Forma, forteller han.

– Ikke bare er Forma mye brukt i Norge, det er også en veldig moden bruk, som gir oss en annen type input enn vi får mange andre steder. Vi ønsker å være tilgjengelige på en sånn måte at man ikke trenger å jobbe helt annerledes for å få nytte av Forma. Samtidig tror vi jo på en arbeidsflyt som maksimerer potensialet i et sånt verktøy. Da må man tilpasse seg verktøyet, og det tar tid. Det er det flere i det norske markedet som har hatt tid til å gjøre, og de lykkes bra med det.

Tilbakemeldingene fra kunder varierer i stor grad i de ulike markedene, forteller Christensen.

– I nye markeder, som i USA, er man gjerne ute etter de tingene som fungerer godt i det norske markedet allerede, blant annet høy kvalitet på grunnlagsdata, konfigurasjonsmuligheter og leilighetsgeneratorer og -planer som passer til ulike markeder. I Europa er det mer blandet. Her er mange av de grunnbehovene dekket, og man har mer spissede behov.

Spisser analyser etter myndighetskrav

En prioritet for Forma nå, er spissede analyser for ulike myndighetskrav. 

– Vårt mål er å gjøre dette skalerbart i ulike land, sånn at programmeringskyndige kunder eller lokale tredjeparter kan tilby spesifikke, spissede analyser på lokale variasjoner. 

Blant europeiske land er det stor variasjon i myndighetskrav, poengterer Christensen.

– I Finland er kravene veldig parkeringsrelatert, mens det i Norge er mange krav knyttet til utearealer. I Polen har man en spesiell måte å måle dagslysinnsyn på, mens man i Frankrike har en helt spesiell utnyttelsesnorm. Nå jobber vi med å gjøre programmet konfigurerbart, så det kan tilpasses ulike markeder. 

Christensen mener at arkitektstanden er framoverlent, og har vært det siden Spacemaker startet opp.

– Det vi ser hos arkitektene, er at man gjerne ikke har så stor tålmodigheten med verktøy man ikke umiddelbart skjønner hva man skal med. Den tålmodigheten er kanskje større blant ingeniører. Arkitekter er mer utilitaristiske, de ser alltid etter nytten, ikke etter et verktøy å leke med. Derfor har vi hele tiden hatt fokus på brukernytten, sier tech-gründer Carl Christensen.