KI-generasjonen er her

– Endrer arbeidet fundamentalt

Selv om Lundberg ser KI først og fremst som et visuelt verktøy, mener han det er like spennende å tenke seg det anvendt i en bredere bruk. 

– Vi har testet å bruke KI til å lage en BIM-modeller av skisser eller lignende snarveier. Disse verktøyene blir bedre og bedre, men dette har ikke kommet like langt. I fremtiden vil KI også snu opp-ned på hvordan vi jobber med prosjektering og konseptutvikling. Dette vil endre arbeidet vårt fundamentalt, mener han.

Dagens arbeidsoppgaver, hvor arkitektene bruker tid på å utarbeide ulike planløsninger gjennom 2D-tegning, er snart over, mener Lundberg. Her vil KI komme inn å levere de ulike valgene for deg. 

– Med maskinlæring er KI superrask til å gå gjennom x antall planløsninger for å finne den optimale. Jeg mener dette vil gjøre oss arkitekter mer produktive, ha større utvalg av løsninger og samtidig mer tid til å velge ut de beste løsningene. 

– Hva er så bakdelene ved at man går over til KI? 

– Som all ny teknologi kan det misbrukes. Det største problemet er at man kan bli lurt til å tro at man har mer informasjon enn det man har. Gjør man om 2D-bilder til 3D, så ser man at skissene ikke er egentlig er godt utviklet. KI ser ofte mer grundig og ferdig ut enn det faktisk er. Man må derfor tenke på det som enkle kreative skisser, selv om det ser ut som ferdige prosjekter. Det må også dem som kritiserer slike KI-tegninger gjøre.  

Frykten for håndverket

Lundberg er også redd for at den klassiske måten å være arkitekt på kan forsvinne på veien mot KI-dominans. Han mener man kan ende opp med å gå baklengs inn i prosjektene og miste av syne en del av de kvalitetene som ligger i at man som arkitekt tradisjonelt følger et prosjekt fra A til Å.

Frykten hans er at en del av det gamle håndverket forsvinner. 

– Om en KI forsøker å bearbeide en rekke ulike planer så vil den optimere det visuelle eller funksjonen man vil løse. Men som vi alle vet, skal det mer til for å lykkes med en god planløsning og god arkitektur. Kanskje kan den optimale løsningen være der man lykkes med å skape helt andre og uforutsette tilleggsverdier. Disse vil KI-en aldri få øye, fordi man ikke har lagt dem inn i verktøyet på forhånd. Da forsvinner de mer organiske delene av arkitekturen, som handler om hvordan man som menneske opplever arkitektur og rom, sier Lundberg.

Effektivitet mot kvalitet

Til tross for disse bakdelene, mener Lundberg at lærestedene og bransjen må se på KI som en styrke for arkitektrollen.

KI har hittil vært en del av undervisningen ved Chalmers i 4-5 år. Responsen hos studentene er i dag svært god. 

– Alle studentene er nå veldig påkoblet og bevisst KI-virkeligheten. De har allerede testet og lekt seg med verktøyene lenge før vi tar det inn i undervisningen. Kanskje har vi før dette vært igjennom en generasjon med studenter som har vært skeptiske til det digitale. Men nå kommer det en ny generasjon som virkelig omfavner den nye teknikken. Det er nærmest som de er for positive noen ganger. 

Lundberg mener utdanningsinstitusjoner innen arkitektyrket her ikke kan stille seg på sidelinjen når det kommer til KI. Universiteter og høgskoler må ta teknologien i bruk, ta den på alvor, men også forstå dens begrensninger og potensielle negative sider. Lærere må utdanne seg i de ulike KI-teknologiene, slik at det ikke skapes et skille mellom dem som underviser og verktøyene studentene bruker. 

– Er det en KI-generasjon med arkitekter som nå utdannes? 

– Ja, det er det absolutt. Samtidig vil KI også komme til å påvirke hvordan man jobber på kontorene i stort, hvordan vi skisser, visualiserer og utvikler prosjekter i tidligfase. Dette er en generasjon som vil jobbe utrolig produktivt. Det betyr ikke at alt KI-assistert arbeid blir bra, for med alt det datagenererte, får man som arkitekt bare enda flere valg i arbeidshverdagen. Det vi jobber mye med på Chalmers er derfor å begrense valgene og forstå hvordan man best velger når man plutselig har 2000 bilder å velge fra.

– Utviklingen går svært fort akkurat nå og det er kanskje vanskelig å se fremover. Men hvordan er KI-bruken på arkitektkontoret om ti år? 

– I dag kan man optimalt se for seg at man produserer én tegning eller en detalj på et kontor for dagen. Teknisk sett vil man kunne produsere ett sett med bilder/illustrasjoner, så mange man vil, en digital modell og en BIM-modell, som man kan begynne å bygge eller søke byggetillatelse med. Produktiviteten vil vokse eksponentielt. Hovedoppgaven for oss arkitekter blir da å huske på kvaliteten.