Aktuelt / Teknologi
Dette er ikke et fotografi, men et hyperrealistisk detaljbilde fra en KI-arkitektkonkurranse vunnet av Fatin Radi og Torkel Englund tidligere i år. I EU vil denne typen KI-genererte arkitektur-visualiseringer nå måtte merkes for å unngå bøter.
Illustrasjon: Torkel Englund og Fatin RadiArkitekter og bedrifter som publiserer realistiske KI-genererte arkitektoniske gjengivelser i EU uten merking risikerer å bli bøtelagt i henhold til bestemmelser i EUs KI-lov som trådte i kraft forrige uke. Det skriver Dezeen.
EUs lov om kunstig intelligens, artikkel 50, som trådte i kraft 2. august, krever at de som genererer realistiske bilder, lyd eller video opplyser om at innholdet er KI-generert eller modifisert for å unngå bedrageri.
Mange kreative verk er unntatt fra bestemmelsene, men realistiske KI-genererte visualiseringer av bygninger og interiør ser ut til å falle inn under lovens kategorisering av «deepfakes», påpeker Szymon Sieniewicz, advokat i advokatfirmaet Addleshaw Goddard.
– Hvis det er et veldig realistisk landskap med folk som går rundt, og det er KI-generert, må det merkes som KI-generert, sier Sieniewicz til Dezeen.
Regnes som «deepfakes»
EUs KI-lov ble vedtatt i 2024, men bestemmelsene om åpenhet i artikkel 50 er den første paragrafen som trer i kraft og som påvirker alle bedrifter som bruker KI, ikke bare de som utvikler KI-systemer.
Selv om arkitektoniske visualiseringer kanskje ikke er det folk flest tenker på som «deepfakes» – et begrep som oftest brukes for å referere til syntetiske medier av ekte mennesker som sier eller gjør ting de aldri har gjort – sier Sieniewicz til Dezeen at de «sannsynligvis» vil bli omfattet av loven.
I henhold til denne definisjonen er et bilde en deepfake hvis det ligner eksisterende personer, objekter, steder, enheter eller hendelser og feilaktig ville fremstå som autentisk eller sannferdig.
Digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung (Ap).
Foto: Trond A. IsaksenGjelder ikke i Norge – ennå
KI-forordningen til EU er ikke innlemmet i EØS-avtalen, og er dermed ikke gjeldende i Norge. Regjeringen har imidlertid varslet at de ønsker en KI-lov som er i tråd med EUs.
– Regjeringen vil sende endringene som følger av EUs forenklingspakke, på høring høsten 2026 og har ambisjon om å legge fram en proposisjon om ny KI-lov våren 2027. Men framdriften avhenger blant annet av forhandlingene med EU om nødvendige EØS-tilpasninger og innlemmelsen av KI-forordningen i EØS-avtalen, skriver digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung (Ap) i en epost til NTB.
Selv om den nye forordningen ikke er gjeldende i Norge, må norske bedrifter likevel følge EU-regelverket dersom KI-systemene deres skal brukes i EU, påpeker nettstedet digi.no.
