Materialisten: Bjørkepotensialet

Fjellbjørk, hengebjørk, dvergbjørk eller bare helt vanlig bjørk. Norge er full av bjørk, fra fjord til vidde. Anvendelig har Norges nasjonaltre også vært siden den vandret inn en gang mot slutten av forrige istid: Kvist til sopelime, bark til tette torvtak eller stamme til redskap, tresko, tannstikker og ispinner. Bjørk er også råmaterialet brukt til eksklusiv nordisk design og interiør.

Likevel er i dag bjørkens hovedoppgave å bli brent som ved eller å bli til papir. Industriell produksjon av tømmer blir først og fremst gjort med gran og furu. Men hvorfor?

Det er nærmest ikke grenser for hvor bra bjørken er som materiale når man ser på hele verdikjeden, skal vi tro Daniel Asp, utviklingsansvarlig for tre i White arkitekter. Sammen med arkitekt Ola Senstad ser White arkitekter på hvilke muligheter det finnes for å bruke bjørkens «ubenyttete superpotensial». Sendstad kommer fra en gård på Hedemarken hvor de i generasjoner har drevet skjøtsel av bjørk. Han driver egen praksis og tar praksisbasert doktorgrad på bruk av bjørk ved Kunsthøgskolen i Oslo.

– Jeg pleier å si at jeg samler på folk som liker bjørk. Den lyse bjørken er kanskje det fineste materialet vi har i den norske skogen. Den må brukes verdifullt, sier han.

For Sendstad handler det om behovet for å forstå hele kretsløpet bak byggene våre og hvordan valgene arkitekter tar, påvirker kultur, arbeidsplasser og økosystem på de stedene hvor materialene tas ut.

– I dag går det årlig tonnevis med usortert bjørk ut av landet, mens vi importerer bjørk tilbake igjen for nisjeprodukter. Da mister vi kontroll over kretsløpet.

Han jobber nå med å etablere sagbruk tilpasset bjørk på Hedemarken – et område som skal ha «hengebjørk i verdensklasse». Mens dagens sagbruk er ensrettet mot store volum av gran og furu, trenger bjørk en annen drift.

– Bare det å tilpasse sagen slik at du kan sage ulike materialer etter ulik kvalitet, krever en helt annen type tilpasning, som ikke er lønnsomt i dagens industrielle sagbruk. Å bygge opp en kultur rundt foredling av bjørk vil også være en mulighet for å skape nye arbeidsplasser i små lokalsamfunn. Vi må bygge en kultur rundt bjørken.

Det er blant annet som bærende konstruksjon arkitektene mener det finnes et uutnyttet potensial. Bjørken har omtrent femti prosent bedre bøyefastighet enn gran, og andre mekaniske egenskaper er også nesten dobbelt så bra som det igjen.

– Fordi bjørken er hardere, får du også overført større kraft i hvert knutepunkt i konstruksjonen, og det er ofte kraften i knutepunktene som dimensjonerer behovet i trekonstruksjoner. Ved å bruke bjørk kan vi derfor minske behovet for stål, sier arkitekt Daniel Asp i prosjektet.

I Østerrike finnes det et sagbruk som produserer limtre av bjørk, men dette brukes ikke noe særlig i Norge. BauBuche er en tyskprodusert versjon av kryssfiner i bøk. Dette benyttes en god del i større moderne trekonstruksjoner.

– Bøk har tilnærmet samme kvaliteter som bjørk, og brukes når limtre i furu ikke er sterkt nok. Siden norske skoger ikke har mye bøk, burde det finnes et potensial for en slags skandinavisk bjørkevariant av BauBuche, sier Asp.

I tillegg til å se bjørkens tekniske kvaliteter jobber gjengen med dette fordi de er genuint opptatt av naturen og økosystemet i skogen der bjørketrærne vokser.

– Den eksplosjonen av biologisk mangfold som skjer i skogen dersom man bare øker til tre treslag i stedet for to, har en verdi i seg selv, sier Sendstad.

Vokser gran og bjørk sammen, vil for eksempel jorden under granene bli mer næringsrik og artsmangfoldig enn om det bare vokser gran. I tillegg blir skogen mer robust mot råte og vind ved å blande inn bjørk.

– Går du i bjørkeskog, vil du oppleve et helt annet liv enn i ren granskog. Bjørken sprer seg også selv, vokser raskt og har en klart definert pionerrolle i økosystemet, frem til den skal gå ut etter 50–120 år. Eik er både et fantastisk materiale og har en rolle i sitt økosystem i 500–1000 år etter at vi typisk hugger det. Denne forskjellen i naturen bør også bety noe for vår bruk av materialene, avslutter Sendstad.

I gammel keltisk mytologi er bjørk symbolet på en ny begynnelse. Kanskje er det på tide å gi treet en ny giv i Norge?