Materialisten: Fuglearkitektene

Hva er et reir?

For å finne svar har vi kommet oss opp på loftet til Zoologisk museum i Oslo. Her skjuler dørgende grå arkivskap et sammensurium av gammelt og rikt fugleliv. Her finnes utstoppet svarttrost, sildemåke og kattugle og mer enn 3500 andre fuglearter, hovedsakelig innsamlet tidlig i forrige århundre.

Et knippe fuglereir finnes også. Noen nærmest utrolige, som et reir fra en snøspurv, funnet på Kong Williams Land i Canada under Gjøa-ekspedisjonen til Roald Amundsen i 1905.

Vår veiviser blant vadefugler og vevere er Arild Johnsen, professor i ornitologi ved Universitetet i Oslo.

– Man skal aldri samle inn reir på denne måten. Men rundt forrige århundreskifte tenkte man ikke slik. Da skjøt eventyrerne fugleforeldrene og tok med seg reir og egg, forklarer Johnsen, mens vi spør ham om en definisjon. For hva er egentlig et reir?

– Et reir er det stedet eggene legges og ungene fostres opp. Det er ikke helårsbolig eller det vi kaller «displayarenaer», som enkelte hannfugler bygger for å vise seg frem for en mulig make.

Komplekse byggverk

Midten av april måned er klassisk norsk reirbyggingstid, men noen av de overvintrende standfuglene har begynt allerede i februar – deriblant skjære.

– Skjærene bygger videre på fjorårets reir, som etter hvert blir imponerende konstruksjoner. De er rotete sett fra utsiden, men også komplekse byggverk.

Skjæren er en av fuglene som også bygger overbygning for beskyttelse for den indre reirskålen –hvor det hele er mer forseggjort og isolert. I motsatt ende av skalaen, finner vi minimalisten ringdue. Den store duefuglen legger kun noen få pinner i kors og legger eggene oppå der.

Mellom disse finnes det en rekke reirtypologier.

– Tjelden lager kun en grop i bakken uten materialer. Andre bygger åpne reir i kløften mellom greiner, deriblant bokfink, mens andre bygger på bakken med overbygninger. Her finner vi løvsanger, som bygger flotte konstruksjoner i gress og mose, og kler reirskåla med fjær, nærmest som en iglo med inngang fra siden.

Norges beste

I mer tropiske omgivelser finner vi enda mer kunstneriske reir, hvor for eksempel veverne driver med ekte håndarbeid med hengende reder og inngang fra nedsiden. Den beste fuglearkitekten i Norge er kanskje stjertmeis, mener Johnsen. Den kan bygge avanserte hengende reir av hår, fjær og bjørkenever.

– Samtidig må vi ikke glemme hakkespettene. De er virkelig arkitekter som hakker ut hulrom i trær. Ingen materialer tilføres, men noe flis blir liggende igjen i bunnen. I neste runde flytter ugler, småfugler og til og med kvinender inn i hullene.

Hver fugl, sitt byggverk med andre ord. Men hvorfor ble det sånn? Det finnes ikke alltid enkle svar i evolusjonen, forklarer Johnsen.

– Det handler om økologi og størrelsen til de ulike fuglene. De mest forseggjorte reir er laget av småfugl. Jo større fuglene er, jo mer grov blir arkitekturen. Detaljering er lettere for en liten fugl med små nebb og føtter, enn de større og mer klossete fuglene.

Evolusjonært handler det om at man hele tiden har kjempet mot at ungene blir spist.

– Mindre fugler har vært mer utsatt for rovdyr og har dermed måttet utvikle mer kompliserte konstruksjoner. Også har det med slektskap å gjøre. Er du en fugl i veverfamilien, så har du mest sannsynlig en prisverdig reirkonstruksjon og en felles stamfar som var en god reirbygger. Det er nemlig i hovedsak hannene som bygger reir hos veverne.

Evolusjonen innenfor reirbygging har potensial til å gå fort, siden et godt reir vil føre til høy overlevelsesgrad.

Bedre tid

At man finner de stiligste reirene i tropene, kan handle om at de der også må beskytte eggene og ungene mot solen, men også fordi fuglene der lever lengre og er standfugler. Da har man bedre tid til å utvikle reirbyggerevne.

– Standfuglene i tropene har en litt annen livsstil enn trekkfuglene som flyr kloden rundt og opp i den norske fjellheimen for å hekke i noen korte sommeruker. Da har du ikke tid til å sette deg ned og sy. Da gjør du det på enkleste og beste måte.

Hos majoriteten av fuglearter er det hunnene som er fuglearkitekter. Med en del hederlige unntak, er den typiske mannlige fuglepartneren sporadisk observatør og engasjerer seg mest i at andre hannfugler ikke skal stikke av med partneren.

Materialbruken er også mangslungen – alltid med bioregionalt tilfang av gress, strå, greiner, egne fjær, dyrepels eller sand og leire.

– Det er ingen fugler som drar langt for materialene sine. Taksvalen er en murer som stimler sammen rundt små mudderflater med akkurat den leiren de trenger. Denne blander de med spytt og murer opp under takskjegget. Det er veldig avansert og må bygges nytt hver sesong.

Er du fristet til å gå på reirsafari i ditt eget nabolag, har fugleforskeren imidlertid en advarsel. Reir er konstruert og plassert for å ikke bli funnet.

– I tillegg til å være gode arkitekter har de også gode taktikker for at du ikke skal finne reirene. Jeg leter mye etter reir i forbindelse med forskningen og de klarer ofte å lure meg. Ofte smetter fuglen inn et sted i skogen med reirmateriale i nebbet, men da bare for å lure deg i motsatt retning. Skulle man likevel finne et reir, er det viktig å holde avstand og la fuglefamilien være i fred.