Aktuelt / Teknologi
Materialisten: Ikke akkurat klin kokos
For å bygge bærekraftig i Zanzibar, måtte Jørgen Tycho finne opp det splitter nye materialet coco-crete. Etter mal fra den nordligere hampbetongen.
For å bygge bærekraftig i Zanzibar, måtte Jørgen Tycho finne opp det splitter nye materialet coco-crete. Etter mal fra den nordligere hampbetongen.
Jørgen Tycho er tett på materialene når han arbeider med kokos og kalkstein.
Foto: Oslotre– Aller først, Jørgen: Hva har bragt deg til Zanzibar på Afrikas østkyst?
– Jeg ble rett og slett invitert ned av en lokal utvikler som ba meg utvikle sosialboliger basert på lokale ressurser.
– Og det er her kokosnøttene kommer inn i bildet?
– Nettopp!
Tycho forteller at det i Zanzibar skal bygges en helt ny bydel, der hurtigvoksende, lokal furu blir til limtre og massivtre, slik at hele prosjektet kan realiseres med lokalt produserte materialer.
– Så da tenkte vi, ok, hva fins av andre lokale ressurser? Der millioner av kokospalmer var det første, åpenbare svaret. Det vi bruker her er fibre fra selve nøttehamsene. Det har tidligere vært benyttet noe til tau og fiber, men er i det store og hele sett på som et avfallsprodukt.
Videre forteller Tycho at Zanzibar er øyer utelukkende bygd opp av død korall, altså en forstenet, levende organisme. Med andre ord er hele Zanzibar ren kalk.
– Dette er også sett på som et avfallsprodukt, det ligger hauger rundt over hele øya. Men kalkstein kan knuses og brennes. Dermed hadde vi to materialer som var lett tilgjengelige og nesten ikke koster noen ting.
– Og dermed har man alt man trenger for å lage coco-crete?
– Ja, det har du. Man lager en blanding som man putter inn i bindingsverk, det vil si rammer av to-tom-fire, så blir det bygningselementer av det. Arbeidskraft er mye billigere enn maskiner i Øst-Afrika, så dette kutter kostnaden med over 50 % sammenlignet med andre importerte materialer.
Denne bruken av lokale, rimelige byggevarer beskriver Tycho som helt nødvendig i en verdensdel med en eksplosiv befolkningsøkning, og ditto boligmangel.
I en del av verden med en ung og raskt økende befolkning, er behovet stort for lokale materialer og tilpasset byggeskikk.
Foto: Oslotre– Men si meg: Har dere virkelig funnet opp dette materialet helt selv?
– Korallsteinen har de alltid bygget med her nede, men da blandet med jord og leire. Kokospalmer har de ikke brukt noe særlig i boligene, mest som blader på tak og i interiørene.
– Så kombinasjonen er helt ny?
– Ja, men ideen kommer jo fra hempcrete, altså hampkalk, som vi også har jobbet med i Norge. Og dette materialet og lignende biologiske varianter ser vi jo bre om seg i hele verden.
– Men nå er det altså kokosen som står i sentrum. Hvordan vil du beskrive materialet sånn rent taktilt?
– Det er litt som en blanding av betong og mycelium, altså soppbaserte produkter. Det er litt mykt og litt hardt. Litt porøst og ganske fast på én gang. Og samtidig … ja, noe organisk og levende.
I alle fall er det snakk om et isolerende materiale som i Norge ville vært brukt for å holde på varmen. I det langt varmere Zanzibar, er det tenkt som et luftende materiale som holder husene kjølige. Videre beskriver Tycho det som brann-, fukt– og råtebestandig. Samtidig som veggene blir pustende. Med tanke på luft og inneklima er det litt som en trevegg.
– En av de vonde ettervirkningene av den moderne arkitekturen er at hus bygges likt alle steder. Bare for at lokale klimatiske utfordringer skal løses med maskiner. Til nå har vi bygd likt på Svalbard og Zanzibar. Det må det bli slutt på. Ut med maskinene, inn med materialer som er tilpasset forholdene.
– Er det et konstruktivt materiale dette her, siden du sammenligner med betong?
– Nei, elementene er store ikke-bærende veggsystemer. Disse pusses med kalk på innsiden og utsiden og settes inn i en bærende limtreramme. Og så er veggen klar. Akkurat som i Norge.
– Så du sier at et element av kalket hampbetong kunne blitt satt rett ut i norsk vær og vind? Den måtte vært en meter tykk, da?
– Det kunne den. Men tykkelsen ville vært bare 35-40 cm. Omtrent som en vanlig vegg, med andre ord.
– Og så må jeg jo spørre: Det å brenne kalk og renske nøtter. Det brukes jo ressurser her også?
– Kalk brent i ovner er en tradisjon. Man bygger et bål rundt kalken og brenner den på 900 grader. Det er lavere varme og vesentlig lavere utslipp enn ved produksjon av sement.
