Materialisten: Lava

Hverdagsmagma

Vi vil imidlertid snakke om lava: For prosjektet «Lavaforming» blir attraksjonen på Islands paviljong på årets arkitekturbiennale i Venezia. Her presenterer Pálmadóttir lava som øynasjonens nye, bærekraftige byggemateriale. 

Smeltet stein er kjent som magma under bakken, men skifter navn til lava når den når overflaten. Ordet stammer fra latin «labes», som betyr «falle» eller «gli», først brukt i italienske beskrivelser av Vesuvs utbrudd i 1737.

På Island er flytend lava igjen en del av hverdagen med utbruddene ved Grindavik friskt i minnet. Kjernen i konseptet til Pálmadóttir er å få bukt med klimautslippene fra byggebransjen. Ifølge amerikansk forskning slipper vi mennesker ut over seksti ganger mer CO2 enn verdens vulkaner. Ifølge Pálmadóttir har utslipp fra naturlige lavautbrudd kun en tredjedel av utslippene sammenlignet eksempelvis produksjon av sement. 

Vi kan se på lava som en enorm sløsing av potensiell energi og materialer, som vi bør utnytte, mener hun. Siden vulkanutbrudd skjer av seg selv, kan man bruke energien som allerede presser magma opp til overflaten til å styre lava inn i strukturer som former byggematerialer. Én av idéene er å bruke underjordiske basseng av magma, hvor man kan «tappe» lava og enten 3D-printe bygningselementer eller lage klassiske murstein. 

– Vi kan også se for oss en mer kunstnerisk produksjon hvor man lar lavaen styre seg selv og lage huler eller andre mer tilfeldige og brutalistiske konstruksjoner. 

Teknisk realiserbart

Prosjektet kan virke futuristisk, men er stadig mer teknisk realiserbart, hevder Pálmadóttir. Da hun holdt foredrag om lavaprosjektet i 2020, tenkte folk på det som galskap, men så kom utbruddene i Grindavik og man så hvordan man der prøver å styre lavaen.

– Ved å foreslå noe slikt er vi også med på å skubbe teknologien. På 1900-tallet tenkte man at geotermisk varme var en spinnvill idé, men det er i dag en livsnødvendighet på Island, sier hun.

Lava er også allerede en del av byggebransjen. Lavastein har tidligere blitt brukt til blant annet isolasjon, mens man i dag knuser størknet lava og bruker det som bestanddel i betong. Men her brukes det mye energi. 

– Hva om vi kuttet denne fordyrende og utslippstunge prosessen med lava i betongproduksjon, og heller brukte lavaen som den er. Enten ved å lede lavaen i landskapet og skape strukturer lokalt, eller ved mer avansert produksjon av bygningsmaterialer? 

Pálmadóttir er oppvokst nord på Island, nær der de tektoniske platene fra Nord-Amerika og Eurasia møtes. Hun husker perioder med kontinuerlige utbrudd med lavastrømmer. 

– Min far var ingeniør og jobbet med å få oversikt over vulkansk aktivitet. Vi snakket mye om vulkaner og lava hjemme og kunne se gløden fra lavaen hjemmefra. Det var fascinerende og farlig på samme tid.

Grave frem fremtiden

Hun hadde også tidlig en drøm om å bli arkitekt og tok først en utdannelse innen 3D-design, og bodde flere år i Norge (Tønsberg/Sandefjord) før hun ble et av de første kullene på arkitektskolen i Reykjavik, Listaháskóli Íslands, i 2003. Siden ble det master i avansert arkitektur ved IAAC, Barcelona. I dag leder hun s.ap og er partner i danske Lendager på Island.

– Tilbake fra Barcelona landet jeg midt i et land i finanskrise. Da fikk jeg tid til å fortsette med metodene fra skolen, undersøke ideer uten klienter. Én av disse idéene var lava. 

Et av prosjektene ble et essay om å grave i bakken etter fremtidens materialer. 

– Leiren vår er ikke god nok til murstein, vi har ikke skog og betongen krever forurensende produksjon og import av sement. Hva sitter vi igjen med da? 

Prosjektet i Venezia er i samarbeid med sønnen Arnar, som studerer arkitektur i Los Angeles.

– At det er et generasjonsprosjekt er veldig fint, også fordi han som ung er enda mer kritisk til dagens situasjon og har en tydelig agenda for endring i arkitektbransjen. Jeg jobber med konvensjonelle materialer i hverdagen, men for meg handler lavaprosjektet om å skape historier om noe helt annet – og se hva som skjer når vi prøver å pushe en helt annen agenda.