Aktuelt / Teknologi
Materialisten: Materialreform fra Finnmark
Krekling, fiskeslo og stillehavsøsters kan bli fremtidens byggematerialer. Jenny Torvik og Sigrid Strandvoll vant DOGA-pris for sitt ressursatlas fra Berlevåg i Finnmark.
Krekling, fiskeslo og stillehavsøsters kan bli fremtidens byggematerialer. Jenny Torvik og Sigrid Strandvoll vant DOGA-pris for sitt ressursatlas fra Berlevåg i Finnmark.
Materialtester utforsker det arkitektoniske potensialet til naturmaterialene. Her testes blant annet leire, østersskjell, sand og sagflis.
Foto: Sigrid Strandvoll og Jenny TorvikI et forlatt fiskebruk av betong i Berlevåg lagde NTNU-studentene Jenny Fausa Torvik og Sigrid Lyche Strandvoll rom for diplomprosjektet «Ressursbruket – økologisk transformasjon». Sentralt i prosjektet, som i vinter vant DOGA-merket nykommer, står et ressursatlas, hvor lokale ressurser i landskapet er blitt kartlagt.
I dag er studentene kommet i jobb, Torvik for Driv arkitekter i Oslo, mens Sigrid jobber i Käferstein & Meister Architekten i Zürich, Sveits.
Torvik og Strandvoll ønsker å finne mer klimavennlige, plastfrie og bioregionale måter å bygge på.
– Prosjektet startet med erkjennelsen av at vi som bransje må jobbe annerledes med materialer. Alt for mye av det som bygges i dag, inneholder overraskende mye plast og syntetiske materialer. Dette er dårlig for natur, klimaregnskap og inneklima. Arkitekter bør kreve en materialreform på grunn av byggebransjens store klimaavtrykk, sier Strandvoll.
Det må gjøres noe med holdningene våre til materialbruk, mener Torvik:
– Dette kan gjøres både ved gjenbruk av bygg og materialer, men også ved å ta i bruk naturmaterialer basert på det som finnes i våre nærområder.
I løpet av studiene ved NTNU fikk de kjennskap til noe av det som gjøres internasjonalt på denne fronten. Samtidig ønsket de mer kunnskap om «økologisk arkitektur» og valgte Berlevåg som sted for diplomoppgave.
Der gjorde de en grundig kartlegging av hva som finnes av natur- og gjenbruksressurser lokalt. Undersøkelsene munnet ut i et fysisk ressursatlas over Berlevåg, samt en metode for kartlegging som også kan brukes andre steder.
Berlevåg ble valgt på grunn av sitt røffe arktiske klima. Hvis man klarer å finne et godt tilfang av økologiske materialer der, kan man få det til alle andre steder også.
– I Norge er vi veldig gode på bruk av tre, men vi må kartlegge hva som finnes av andre regenerative ressurser og hvordan de kan brukes arkitektonisk. Selv om potensialet er stort, opplever vi at det ikke skjer nok på dette området i Norge. Mindre konvensjonelle materialer møter også hindringer i lovverket.
Samtidig mener de to arkitektene at vi trenger en holdningsendring. Naturmaterialer blir ofte sett på som primitive, opplever de, og prøvde derfor å utvide det estetiske mulighetsrommet. Da utforsket de hvordan naturmaterialer kan ha raffinerte uttrykk og vakre overflater, selv om det er røffe materialer som skjell, fiskeslo og vierkratt.
– Vi ønsket å vise at bruk av naturmaterialer også kan skape arkitektur med et moderne uttrykk. Det finner vi gode eksempler på blant annet i Frankrike og Østerrike. Disse materialene kan gi bygninger folk blir glade i over lang tid, og skape en sterkere tilknytning til naturen og stedet, mener Strandvoll.
I Berlevåg fant de ressurser ved hjelp av befaring, kart og forsking. Et poeng ble å utnytte ressurser som i dag påvirket området negativt. For eksempel fant de ut at kreklinglyng vokste fort og overtok for annet biologisk mangfold. Det samme gjelder stillehavsøsters som ikke finnes i Berlevåg i dag, men som er en økende trussel mot andre arter langs kysten.
– Det er viktig å ikke ta i bruk ressurser som er truet eller står i fare for å bli det. Det er da klokt å bruke invaderende arter, som man kan holde nede ved ny beskatning, sier Torvik.
– Men hva kan man egentlig bygge av kreklinglyng?
– Krekling vokser i kratt og kan brukes som tradisjonell vestlandsk brakekledning, festet til lektere som værhud, eller som skillevegger og lettvegger i interiør.
– Hva med fiskeslo?
– Det forskes på om fiskeslo kan brukes som en biobinder i kombinasjon med eksempelvis leire og skjell.
Reint fysisk brukte de mest tid på denne kombinasjonen av leire og sand, som de blandet med knuste skjell, og fikk ulike uttrykk og overflater.
– Dette kan bli brukt som fasadeplater og puss til fasade eller interiør. Leire er også et bærende materiale som kan bli brukt i konstruksjon, sier Strandvoll.
Selve betongbygningen i Berlevåg, det nedlagte fiskebruket, får i diplomprosjektet navnet Ressursbruket. Meningen var at bruket skal tas gradvis i bruk for uttesting av de ulike materialene her og nå, selv om en ikke har alle svar på forhånd.
– Bygningen i seg selv skal kunne være et sted for uttesting, småskalaproduksjon og håndverksutdanning basert på de lokale ressursene i atlaset. Målet var å skape en modell som faktisk kunne funket på et lite sted som Berlevåg.
